Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydredd/skuddredd(?) hund til ettersøk - test?


Recommended Posts

Skrevet

Okey, først av alt - beklager den vanvittig dårlig formulerte overskriften. Jeg skal forklare litt nærmere. Jeg har en blandingstispe, tre år, BC/lapphund. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å trene henne til å bli ettersøkshund på skadeskutt vilt, både av egen interesse og fordi vi trenger flere ettersøkshunder i området. Hun ELSKER å gå blodspor og treningen har gått veldig bra. Jeg sluttet å trene blodspor i vår fordi det viste seg at hun er rimelig lydberørt. Hun er redd for blant annet torden og brannvarsler (ikke at det siste er noe man skal "blame" henne - det er jeg og :P). Jeg har bare lagt fra meg hele treningsbiten, fordi hun så tydelig blir redd ved sånne lyder. Hun har også opplevd skudd på avstand innimellom, men det har ikke vært i en setting hvor jeg egentlig har fått observert hvordan hun har reagert - hun har stoppet opp og kikket, trukket seg litt vekk - men det har ikke vært noe initiativ fra meg for å f.eks. få henne opptatt med noe annet heller.

Det jeg lurer litt på er ... Er det ekstremt dårlig gjort av meg å teste henne litt rundt skudd for å se hvor berørt hun faktisk er? Hvis hun egentlig ikke er mer berørt enn at hun raskt tar opp igjen en aktivitet eller avreagerer kjapt så er det noe annet enn om hun er livredd og bare vil vekk liksom. Samtidig er det jo en hund jeg vet er lydberørt, og det er kanskje ikke så veldig greit å utsette henne for mer lyd enn nødvendig. Men jeg kjenner at jeg gjerne skulle visst hvordan hun faktisk reagerer på dette i en reell situasjon før jeg faktisk legger hele ettersøksprosjektet på hylla for alltid.

Så hva tenker dere? Bare å begrave tanken om ettersøk og skjerme henne fra slikt? Eller prøve å sette opp et realistisk scenario for å se hvor redd hun faktisk er i praksis? Og hvordan ville dere i så fall gjort det?

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Skrevet

Men har bikkja nok jaktlyst til å fullføre reelle ettersøk? Blodspor gir desværre ingen god pekepinn på det. Spor vilt over tid/avstander og se om bikkja holder mål... Skuddet i seg selv er ikke avgjørende. I jobb vil de fleste hunder ha mye høyere terskel for diller...

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Skrevet

At hunden reagerer på raketter og torden betyr ikke automatisk at den reagerer på skudd, eller omvent :)

Jeg ville ikke "testet" på skudd, hunden forstår fort at det skjer noe når vi skal teste og sjekke alt mulig. Gå tur ved skytebanen og bare gå som vanlig :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve, er du usikker på hvor ille det er så starter du jo bare langt unna slik at du slipper å utsette henne for noe voldsomt stress, skulle det vise seg at hun er veldig berørt. Så tar du det derfra, gradvis nærmere om det går bra eller la det være om det ikke går bra :)

  • Like 1
Skrevet

Det vet vi jo ikke før vi har prøvd, men hun har stor viltinteresse og sporer både hjort, rådyr og elg (ferskspor). Hun har også vært med som "driver" på jakt med gps, og da følger hun tett og lenge. Dessuten så er det jo ikke egentlig nødvendig med jaktlyst for å trene ettersøk, det er nødvendig med en hund som sporer godt (hun skal ikke brukes som løshund selvsagt). Så lenge hun blir lært opp i hva slags spor hun skal følge ser jeg i grunn ingen forskjell mellom å gå menneskespor og viltspor. Jeg tror nok absolutt hun kunne blitt en god sporhund/ettersøkshund, men jeg er skeptisk til skuddbiten altså.

Hvis du mener hun vil ha nok vilje til å henge på lenge nok ved reellt ettersøk, så bør du ikke la det stoppe ved skuddbiten. Når smellet kommer i en reell situasjon, er hunden i et helt annet modus enn ved tilfeldige skudd og raketter i hverdagen. Tren til ettersøk, og la det stå til ;)

  • Like 1
Skrevet

Min skuddberørte hund reagerer ikke på skudd når hun sporer, da er hun alt for opptatt av jobben hun skal utføre. Så jeg ville helt klart forsøkt med skudd i forbindelse med spor, for det kan godt hende at motivasjonen hennes for å spore trumfer redselen for skuddet. Kan jo godt begynne med litt avstand mellom hund og skytter i begynnelsen, men hun vil ganske fort forbinde skuddet med sporslutt/belønning, i alle fall så lenge hun ikke er ekstremt redd skudd i alle fall :)

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Hvis du trener og tester henne er sannsynligheten langt større for at hun får reaksjoner på skuddet, enn om hun opplever det i en jakt setting.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...