Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du opplevd å måtte avlive hunden din? Eller går du gjennom dette nå?


Kristinm
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.


Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.


Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.


Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til [email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg er en journaliststudent som skal skrive en reportasje om forholdet mellom kjæledyr og mennesker. Fokuset skal ligge på hvor tøft det kan være når hunden er syk eller skadet, og hvordan det er når det beste for hunden er avliving. Jeg ønsker å snakke med noen som har vært gjennom dette, eller med noen som går gjennom dette nå.

Saken skal ikke bare handle om tapet av en hund, men om hva hunden har betydd mens den levde. Alle som har mistet et kjæledyr vet jo at det “ikke bare var en hund”.

Om du eller noen du kjenner går igjennom denne prosessen, hadde jeg satt stor pris på å kunne snakke med dere. Jeg vet at det er en personlig og vond sak, men det kan også bli til en fin historie om kjærligheten til dyrene.

Det er en fordel om du holder til i nærheten av Oslo.

Om du kunne tenke deg å ta en prat med meg så send en e-post til [email protected]

Tror jeg må qoute for å klare og lese..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

For oss så var dette et tap av et familiemedlem, og en sorg lik det. Det å måtte avlive hunden påvirket oss hver dag i et år etterpå både fysisk og psykisk, og nå to år etter, så er det tidvis. To år etterpå så er er det fortsatt vanskelig å snakke om, særlig fordi det var VI som måtte ta beslutning om avlivelse.

Jeg bor ikke i nærheten av Oslo, men du kan ta kontakt med meg på pm her for videre prat i første omgang om du vil. Jeg sender ikke mail, i og med at den gir ut mitt fulle navn, og det er jeg ikke interessert i foreløpig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avlivet hund for snart 2år siden. Ikke pga helse sånnsett, men pga atferd. Om det er av interesse så send gjerne en PM. Fremdeles fryktelig sårt, og jeg tenker på henne hver dag. Blir nok ekstra vanskelig når jeg vet at hun kunne levd enda, om vi hadde orket å leve med all utageringa og redslene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært nødt å ta to hunder med relativt kort mellomrom (rundt 1 år). Ene pga helse og den andre pga mentalitet og helse.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på sistnevnte, og det er ennå vanvittig sårt... Til tross for at det er snart 2 år siden.

Ta gjerne kontakt over pm ved interesse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...