Ikke fullt så hyggelige løsbikkjer...

[Elisabeth00]

Det er forskjell på settere og andre hunder, ja. Vi har møtt en utagerende vorsteh (i bånd), men utover det så sveiper setterene bare innom og fyker videre. Irriterende nok for meg om hundene hisser seg opp (og da er det spesielt Kovu som blir gira pga farten), men det er de andre rasene som kommer bort, enten de vil hilse eller lage bråk.

Settere er de eneste hundene vi har opplevd å bli angrepet av på tur, så jeg får faktisk skikkelig støkk i meg dersom vi møter løse settere... Spesielt også siden eier som regel er laaaaangt unna, og ikke kan hjelpe til om noe skjer.

Opplevde at BCen vår ble angrepet gjentatte ganger mens vi gikk skitur (vår i bånd). Hadde ikke sjans til å stoppe det, hunden var raskt inne, beit hull, og så sirket rundt oss, og gjentok... Ingen eier.

Andre gangen var det nok ikke like ille ment fra setterenes side, men det ble like ille fordi jeg hadde bitte liten dvergpinschervalp. De fløy på henne, la seg med all vekten oppå mens de brumlet som en gal. Setterne var ekstremt bøllete, de var løse, og de lot oss ikke være i fred. Eier så jeg aldri noe til, vi hadde vel hundene rundt oss i 20 min kan jeg tenke meg. Da jeg fikk tak i min valp beskyttet jeg den med kroppen, og sparket vekk setterne flere ganger, men de var like pågående.

Faktisk måttet jobbe med meg selv en del på dette, for jeg hater virkelig å møte løse settere på tur...

Nå som Asti har blitt aggressiv mot andre hannhunder igjen, så har jeg fortsatt ikke dette problemet De jeg møter med løse hunder som det ikke finnes kontroll på har en evne til å storme mot, bråstoppe og løpe i full fart inn i skogen med denne minen Jeg får oppsøke østkanten tror jeg, der jaktbikkjene er fraværende og bikkjene er aggressive Neida, er ikke meningen å bagatalisere dette for dere, helt sikkert ille for dere.

Bor på østkanten, og møter lite utrivelige hunder her

[Margrete]

Bor på østkanten, og møter lite utrivelige hunder her

"Likte" det siste ikke det første.

[Guest Yellow]

Har blitt ganske god på å lese hunder opp gjennom, men stor og altfor ivrig (glad og leken) hund er heller ikke noe hyggelig når str.forskjellen blir for stor heller altså.

Pleier å ha med meg et ekstra, lite bånd i lomma som har blitt brukt i møte med løshunder og, men forleden møtte vi en overivrig Schnauzer som skulle rett på min, så løp jeg mot denne og holdt hardt tak i halsbåndet og geleidet tilbake til eier. Samme har jeg gjort med en Staff en gang, tar ikke unødvendige sjanser dersom hunden ikke tydelig virker helt rolig i møte med egen hund, da jeg jo har gått på noen smeller også gjennom årene som hundeeier.

Har de ikke halsbånd man lett kan ta tak i og man ikke bare kan slippe egen hund er det ikke like greit alltid, en gang ropte jeg strengt "Nei!" og sparket etter en, bare for å skremme og uten å treffe hunden, og jeg måtte gjenta en del ganger da hunden var ivrig på å komme til min hund da jeg ikke likte overivrigheten, men denne var neppe klar for kamp heller, men tok da tilslutt hintet og holdte seg bakom. Eier kom løpende og hentet hunden etter en stund forøvrig.

[Renate A]

Det som irriterer meg er at folk ikke kan akseptere at jeg IKKE vil ha hundene deres bort til oss når jeg sier i fra, da kan jeg bli skikkelig sur og med alle piggene ute, tar de ikke tak i hunden sin så dytter jeg den bort fra oss og bruker skikkelig utestemme, da skjønner som regel hunden mer tegninga enn eieren.

Jeg syntes bare det er så frekt å ikke ta signalene fra andre eiere, for to år siden så var jeg i STOR sorg, jeg orket bare ikke å prate med ukjente folk (det blir ofte sånn at man må prate med eirene når hundene møtes), i noen situasjoner hvor eierne ikke hørte etter hva jeg så så begynte jeg faktisk å gråte og fortalte de rett ut hvorfor jeg hadde lyst til å gå alene, da ble de litt lange i maska og unnskyldet seg.

Det jeg skal frem til er at det kan være andre grunner til at man ikke har lyst på så mye kontakt, ikke bare det at hunden er teit med andre hunder eller at man trener, og når folk sier i fra så burde det aksepteres, det gjelder bare å justere litt på de sosiale antennene sine litt

Chicka er ikke verdens snilleste mot mange hunder, noen går hun sammen med, andre ikke.

Når jeg sier i fra at hun ikke er grei med andre hunder og den andre eieren bryr seg katta, så hender det jeg lar Chicka (som er i bånd) bare få lov til å utaggere så eieren skjønner tegninga, kanskje h*n ikke gjør det igjen med neste menneske de møter som sier i fra.

Det var for et par uker siden hvor jeg hadde vært innom en kiosk og kjøpt en pølse til oss hver, vi hadde gått ned til vannet og jeg satt på en stein og skulle til å begynne spisingen.

Så ser jeg tre damer kommer med tre små hunder, prøver å gjøre et signal til dem og vise pølsene, men de reagerer ikke, men hundene dems hadde selvfølgelig luktet pølsene så de kom i 120 mot oss.

Jeg måtte holde tak i Chicka og to pølser, to av de små hundene begynte å sloss og den ene lille puddelen var bare søt og satt bamse foran meg med forlabbene opp og ned hele tiden.

Det var et kaos ute av like og ingen av damene kom og hentet hundene sine, selv om to av dem sloss...til slutt så måtte jeg rope til dem at jeg snart ikke klarte å holde hunden min (det var ikke sant, men jeg måtte jo si noe) og hun kom til å spise opp hundene deres, først da kom de og virket nesten sur på meg fordi jeg sa i fra at de måtte hente hundene sine.

Joda, for jeg har skikkelig lyst til å sitte og dele pølser med hele den gjengen, hadde de oppført så skulle de sikkert få smakt, men de var jo helt koko, unntatt puddelbamsen da

Og jeg hadde satt meg på et sted som var skjermet, er ikke snakk om at vi satt rett ved en sti eller et sted folk går mye, og man kunne ikke unngå å se at jeg hadde mat i hendene og at vi skulle kose oss.

[Malamuten]

Tja, de er som regel to om det, om jeg har min (tiltenkte)ustabile hund i bånd så har den andre mulighet til å gå vekk, holde stand, men ikke komme bort eller svare opp, svarer de opp er de like mye skyld i det og om de holder avstand så blir det heller ikke slossing så lenge den ene er i bånd, ustabil eller ei. Og slossing blir det med munnkurv også. Jeg kommer ihvertfall aldri til å ha munnkurv på min hund for at andre skal føle at det er fritt frem til å slippe sine hunder hemningsløst, med mindre jeg har en hund som dreper andre om de kommer bort.

Men nå var vell denne tråden i utgangspunktet ikke om løse hunder generelt, men om utrivelige løse hunder. Vi møter mange hunder på vår vei og de fleste er hyggelige. Jeg slipper gjerne hunden, evt slipper ut båndet om det kommer normale løshunder bort, ikke fordi jeg er veldig happy for det, men når det først skjer så ja vell. Men jeg slipper ikke hunden min når det kommer dustehunder med ufint språk/ufine hensikter bort, ihvertfall ikke for å hilse. Jeg kan derimot slippe min for å ta den andre.

Edit: Og ikke for det, jeg har avverget ganske mange slosskamper ved nettopp ikke å slippe hunden, og da snakker jeg ikke bare om at min hund ikke har fått mulighet til å hoppe på andre, men også avverget andre løshunder fra å begynne å bråke med min. Nettopp fordi de ikke får hilse, ihvertfall ikke på vanlig vis jeg fortsetter å gå slik at de ikke får tid til å bråke eller stå ansikt til ansikt.