Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det hundeeiers ansvar å sosialisere hunden med ikke-hundevante barn?(splittet fra politihundtråd)


Toril
 Share

Recommended Posts

Splittet fra: Skjebnen til politihunden som bet barnet er bestemt

Edit: og jeg mener det først og fremst er hundeeieres oppgave å soliasere og miljøtrene hunder på ikke - hundevante barn.

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Endret av Bones
Splittet emne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er for meg helt innlysende at dette er et delt ansvar. Vi skal sameksistere i samfunnet, vi skal ikke ha holdningen med at hunder er heldige som får lov til å være til blandt oss. At hundeier nå e

Jeg har ikke lest alle innelggene i tråden, så det er mulig noen elementer har gått meg 'hus forbi'. Jeg ser endel av poengene til Frk. Nesevis men jeg er dypt uenig i at det er samfunnets ansvar å t

Akkurat sånn er det vel her også . Jeg omgås ikke folk som har barn, ergo har jeg ikke store muligheter til å "sosialisere" mine hunder med barn heller, annet enn dem vi tilfeldigvis møter på tur f ek

Det der kan jeg ikke forstå at noen kan mene,hvordan kan eller bør det være hundeeiers oppgave?

Og hvordan skal det kunne gjennomføres i praksis?

Veldig lett.

De fleste har vel tilgang på barn? Det er flust av de og de fleste har ikke særlig store motforestillinger mot å hilse på valper.

Før jeg selv fikk barn var sosialisering på barn noe av det jeg vektla aller mest.

Og så lenge valpen ikke var ukomfortabel lot jeg barna oppføre seg som de ville.

Verden ER full av barn og folk som oppfører seg "rart " rundt hunder.

Naboparet har Downs og jeg har sørget for at Nico har fått hilse på de fra første dag.

På jobb er det mange voksne som har hundeskrekk eller ikke er hundevante og gjør alt "feil" , flott ! De har fått oppføre seg så klønete som de vil og de som har turt har klappet raskt på hodet.

Det ER fortsatt flere mennesker enn hunder her til lands. Å sosialisere hunden på alle type mennesker burde være en selvfølge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå var det vel hendelsen og ikke barnet som årsaken til hundens reaksjon?

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det var det ikke. Men det ble - igjen - bemerket at det er foreldrenes oppgave å lære unger hvordan de skal oppføre seg rundt hunder.

Å ha hund er ikke en menneskerett. Man skal lære unger hvordan de oppfører seg i trafikken også , men den dagen en unge løper ut i veien og blir påkjørt i boligfeltet er det allikevel førers ansvar.

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på samfunnet i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" ..... Det samme krever jeg av hundene!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt enig med Toril her. Jeg bruker mer tid på å lære barn (og voksne) å omgås hunder på en riktig måte, dvs på en måte som Ozu ikke finner ubehagelig, enn jeg bruker tid på å lære Ozu å takle de som ikke oppfører seg riktig. Ser jeg noen oppføre seg mot Ozu på en måte han ikke liker, så sier jeg i fra og stopper det - enten det gjelder voksne, barn eller andre hunder. Det anser jeg som mitt ansvar ovenfor min hund.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til det første: Nei, det er delt ansvar. Foreldrenes oppgave er vel strengt tatt skyvd over på famfunnet også i dag.

Det andre: Nei til det også, beklager. Hvis en unge løper ut i veien på en måte føreren som kjører hensynsfullt på ikke kan unngå å kjøre på ungen er det ikke førerens ansvar,

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir OT i forhold til tråden,men nei,ikke alle har "tilgang" til barn.Spesielt ikke hunderedde barn,de stikker gjerne unna før man får sukk for seg de.

Mine hunder får gjerne hilse på barn de,men når det faller seg sånn. Du kan vel ikke mene at alle hundeeiere skal oppsøke barn bare fordi....? Eller eldre,folk med krykker,rullestol eller hva det nå måtte være.

Alt er en del av dagliglivet,men jeg leter da ikke etter alle slags situasjoner likevel.

Uansett,barn får ikke hilse på hundene uten å "oppføre seg" .. Det samme krever jeg av hundene!

Jo , jeg mener hundeeiere har et ansvar for å oppsøke barn. Om de så må gå tur rundt en barnehage. Jeg mener også at man har ansvar for å lære hunden at folk er forskjellige og oppfører seg forskjellig.

Ask er helt "ubrukelig" å sosialisere hunder på for han er hundevant, ergo tilbrakte Nico mye tid med søskenbarna hans og fikk være med når jeg hentet A i barnehagen.

De får ikke plage hunden , men de får hyle og klappe hvor de vil.

Jeg forventer at en hund skal takle det , jeg forventer ikke at alle barn er oppvokst med hund og har foreldre som er over gjennomsnittet opptatt av hunder og generell dyrevelferd.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - Ozu er ikke vant til barn og er derfor usikker. Jeg synes ikke jeg har sviktet grovt som hundeeier av den grunn. Men nettopp fordi vi ikke har barn selv og ikke har små barn i nærmeste omgangskrets noe særlig, så betyr det også at det er liten sjanse for at det vil skje noe mellom han og barn. Jeg kan ikke se for meg noen som helst situasjon hvor han skulle befinne seg alene med barn. Barn treffer han når jeg er på tur, og da følger jeg med. Eller når noen er på besøk hos oss med barn (eller vi er på besøk hos noen med barn), noe som skjer ganske sjelden, og da følger jeg også med.

Folk har ulike prioriteringer. Jeg forstår svært godt at hvis man har små barn selv, og dermed kanskje også har andre barn som løper mye ut og inn av huset, så vil man gjøre hunden veldig vant med barn. Men for meg er ikke det så viktig siden jeg så sjelden omgås små barn. Da er det andre ting som er mye viktigere i vår hverdag.

Hva hvis Ozu stikker av en dag og blir fanget inn av en barnefamilie feks?

Hvorfor har foreldre ansvar for å lære ungene hvordan de skal oppføre seg rundt hunder i mens hundeeiere ikke skal ha noe ansvar for å gjøre hunder trygge på barn ?

Barn ER rare, de er uforutsigbare , de er OVERALT i samfunnet, de er sårbare og de er dritviktige.

Jeg hadde ingen planer om barn , hadde ingen barn i familien, ingen barn i omgangskretsen og jeg dro med Jonas ned til barnehagen på Grønlands torg når han var valp.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Endret av Toril
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ozu er ikke typen som stikker av. Vi er veldig bevisst på at han ikke skal gå ut døren uten kobbel på, fordi det er ulovlig å ha hunden løs på borettslagets eiendom. Så lenge vi har hatt ham så kan jeg telle på en hånd de gangene han har kommet seg ut ytterdøren av seg selv, og ingen av de gangene stakk han lenger enn en radius på ca ti meter, og jeg fikk ham inn igjen i løpet av noen minutter.

Så sjansen for at han skal komme seg ut er liten. Sjansen for at han da faktisk stikker av er enda mindre. Sjansen for at han da kommer seg ut, stikker av, blir funnet av en barnefamilie, og det barnet plager Ozu så mye at han til slutt biter - det er så liten sjanse for at det kan skje, at det er ikke noe jeg prioriterer. Hadde han stukket av så hadde jeg blitt mer bekymret for at han skulle bli påkjørt enn at han skulle bite et barn.

For meg handler det om at man må se hver situasjon for seg selv. Folks livsstil er forskjellig, hva de omgås, hva hunden må bli vant med, hva slags liv hunden vil få - det er veldig ulikt. Dermed må hver og en se hva som er viktig å lære hunden utfra hva slags livsstil de har og hva hunden kommer til å omgås ofte og dermed bør bli vant med. Og noen vil kanskje sikre seg og gjøre hunden vant med ting de sjelden kommer borti, for sikkerhets skyld. Og det er også helt greit. Men det er også like greit å ikke gjøre det.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine er usikre rundt folk,være seg stor eller liten... Det er mitt ansvar!

Barne-eiere må også ha ett ansvar for barna?

Barn som hyler,hopper rundt og er uten "kontroll" får beskjed om å roe seg,ellers får de ikke hilse på hundene.

Nå som jeg har en stor valp er jeg strengere enn vanlig med hilsing,nettopp fordi jeg ikke regner med at noen vil tolerere hans oppførsel.

Hvis han skal lære seg og omgås barn så må faktisk barna lære å omgås ham.

Vi får kanskje flytte denne diskusjonen til en annen tråd folkens :) .

Barne- eiere ( :D ) har i aller høyeste grad ansvar for å lære barna å ikke gå bort til fremmede hunder og å ikke være slem med dyr. Selvfølgelig!

Men å forvente at barn som ikke har hund ( og gjerne foreldre som ikke vet all verdens om hund ) , skal vite hvordan man skal oppføre seg rundt hunder - ikke minst rundt usikre hunder - er i beste fall naivt til grensen til det uansvarlige.

Morsomt nok ble min lille pode kronisk overfalt av fremmede hunder på Leto forrige helg, han blir ikke redd om en stor hund plutselig bykster mot han for å hilse , men hadde han vært litt mindre hundevant hadde han garantert hylt og slått i stedenfor å bare dytte hunden vennlig unna når den ble for voldsom. Han tok ingen kontakt med noen av hundene, han bare er den typen hunder MÅ slikke litt på, ofte fryktelig overraskende for eierne som beklagde.

OM han bare var vant med små eller rolige hunder ev at vi var en familie som bare skulle kikke på hunder før rasevalg og han hadde slått i panikk og hunden hadde bitt , hadde det vært min feil? Hans feil?

Fordi han burde visst at han ikke skulle skrike og slå ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at andre barn eller voksne vet hvordan de skal omgås hunder. (Men til min overraskelse så har de aller fleste barn jeg har truffet i nærmiljøet her oppført seg strålende, jeg lurer på om det er noe de lærer på skolen?).

Men derfor følger jeg også med, og tar Ozu ut av situasjonen om det blir ubehagelig. Hadde Ozu hoppet på et barn som ble redd og dermed slo tilbake, så hadde det vært min feil fordi jeg ikke passet på min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige helgs seminar med denne dama (fantastisk bra!); hun tok opp dette med hunde-eieres ansvar. Loven ift hund og hundehold har stadig blitt strengere der hun kommer fra. Og nå er det tildels slik at alt ansvar og bevisbyrde hviler på hunde-eier om "situasjoner" oppstår. Til og med om de oppstår i hunde-eiers hjem, eller ved at andre aktivt oppsøker hunden din.
Så hun var veldig klar på en ting: Hvis vi som hunde-eiere vil unngå stadig strengere lover, så må vi se vårt ansvar - alle og enhver av oss - i å lære opp barn og voksne rundt oss. Samtidig som vi hele tiden er i forkant av situasjoner, ved feks å bruke munnkurv.

Foreldre, som ikke har hund, har sjelden tanker for og interesse av - i å oppsøke hunder slik at barna deres kan lære om hund. De baserer seg heller i større grad på et stadig strengere lovverk, for å føle seg trygge. Man kan mislike det, men det er slik det er.

@Tabris Anne McBride fortalte om en nylig hendelse der en søt og godlynt liten hund - vel vant til barn - stod bundet utenfor en butikk (som ikke er ulovlig i GB visstnok). Mens hundepasser var i butikken kom en liten gutt kjørende i full fart påen sparkesykkel, rett mot hunden. Og bråstoppa rett foran hodet til hunden og "kasta seg over" den for å kooose.... Hunden ble redd (sparkesykkel, fart, ukjent gutt med voldsomt kroppspråk og høy stemme), og bet.
Hvem hadde skylden? Spillte ingen rolle. Hunden ble avlivet. For den ble dømt i retten som "farlig" fordi den hadde bitt et barn. Omstendighetene spillte ingen rolle.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

@patricia - de er ikke trente til å angripe hunder, de er trent til å angripe det som de anser som en trussel. Og dette anså hunden som en trussel.

ELLER så kan man være sitt ansvar som hundeeier bevisst og ta innover seg at resten av samfunnet aldri vil tilpasses hunder.

Hunder BØR takle det meste eller holdes under ekstremt godt oppsyn.

Til sammenligning fikk min forrige belger en - for han ukjent - unge + trehjulssykkel over seg når han sov ( rent uhell fra ungen sin side ) , barn og hund kom fra det like hele og som venner.

Jeg stiller store krav til hundene mine for jeg tror det er den eneste måten vi som hundeeiere kan ruste de i et samfunn som vil bli mer og mer hundefiendtlig.

Og jo flere "glipp" fra hundene , jo flere hundefiendtlige lover vil komme.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ - slikt provoserer meg. At barn og voksne skal få gjøre hva de vil mot hunder, også hyler de opp om "aggressive hunder" når de faktisk helt forståelig reagerer. Slikt gjør meg sint.

Jeg for min del synes det er bedre å lære barn og voksne å omgås hunder - fordi selv om ens egen hund tåler "feil" behandling, så er det ikke sikkert andre hunder gjør det. Så man kan unngå fremtidige bitt og avlivninger ved å spre kunnskap til de som ikke har hund om hvordan man omgås dem.

Det hjelper ikke det minste å bli provosert eller sint. (Og i nevnte tilfelle var ungen ikke slem, men ville bare kose.)

Resten av samfunnet - de uten hund - er ikke interessert i å ta hensyn til dine følelser om de opplever seg truet av hunder i det offentlige rom.

Og poenget mitt var - at det er HUNDE-EIERE som må ta ansvar for daglig opplæring av alle de man møter, ift hund/barn, hund/voksne. Det er ikke noe man som hunde-eier kan pålegge stat, kommune, osv. DITT ansvar å spre kunnskap. Og DITT ansvar å sørge for at hunden din ikke opplever en glipp.

Som Anne McBride sa: Om hunden hadde hatt munnkurv der den stod hadde dette aldri skjedd. Av to grunner: Munnkurv virker fraskrekkende på omgivelsene - den får folk til å holde avstand. Og hunden greier praktisk sett ikke å bite. Enkel løsning. Lett å trene hunden til å tolerere den. God effekt ift det å forebygge "hendelser".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en gang foreldre som er ansvarlige for oppdragelse av egne barn. Jeg har sterke motforestillinger mot å belemre staten med alt som heter oppdragelse, men vi lever ikke i 1900 lengre heller. Det kommer mennesker hit med grandiose fryktforestillinger mot dyr, de lever med foreldre som frykter dyr (spesielt hunder) og det smitter selvfølgelig. Hvordan skal de barna lære å bli trygge på hunder og agere normalt rundt dem?

Selv om man hater å svømme så ser man viktigheten av at barn kan svømme. Det samme gjelder dyr, det er så grunnleggende og elementært å kunne.

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge. Eller så kan man jobbe for å få inn hvordan man agerer rundt dyr i offisiele opplæringsplaner, noe som er gjort med hell andre steder (les; Canada).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sagt at det hjelper, jeg sa bare at jeg ble sint. Det må vel nesten være lov?

Jeg har heller ikke sagt at at jeg pålegger andre ansvaret for noe som helst eller at jeg forventer at andre tilpasser seg meg, jeg har jo hele tiden sagt at JEG følger med min hund, at JEG setter grenser for hva folk får gjøre med min hund og at JEG passer på at min hund ikke f.eks hopper på barn eller annet.

Man får virkelig ikke gå mange milimeter utover hva som anses som riktig her på sonen før man får passet påskrevet og blir anklaget for å ha sviktet grovt som hundeeier. Litt fascinerende, egentlig.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Men klart, er man idealist kan man gjøre mye. Være frivillig i lokalmiljøet; ta med bikkjer på skoler og i barnehager og lære opp grupper der, free of charge.

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er min jobb å passe på at min hund ikke kommer opp i dumme situasjoner med barn. Vi har ikke barn, men jeg har siden han var liten tatt ham med utenfor barnehager og skoler. Unger har fått snakket, kost og klappet på ham.

Men, jeg ser likevel at han reagerer på barn som springer mot ham, unger som skriket\vræler og løpet, og han vil ikke at barn skal være inntil meg.

Jeg vet at han er sånn, så jeg har ham i bilen om det er unger ute der vi er eller er sammen med andre med barn.

Til nå har jeg ikke vært borti et barn som ikke har spurt om de får hilse på, før de kommer bort.

Har vært borti ett tilfelle der jeg reagerer på at foreldre også må tenke seg om, og det er når foreldre er redd hund. Har opplevd at dette har skapt forferdelig dumme situasjoner for barn, og forverret en situasjon som i utganspunktet ikke er "farlig".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det i aller høyeste grad er mer hundeeiers ansvar enn foreldrene.

Det absolutt dummeste jeg hører er hundeeiere som forteller at bikkja deres ikke er vant til barn og derfor usikker.

De er det mange av.

Og beklager, da har du faktisk sviktet grovt i ansvaret som hundeeier. Det er i møte med barn hunder utgjør en størst potensiell trussel.

Kjører du på et barn som løper ut i veien i et boligfelt så har du IKKE kjørt aktsomt nok. Jeg kan faktisk ikke huske at noen har blitt frikjent fordi ungen kom for brått på.

Min far ble påkjørt av en unge med akebrett for mange år siden ( han rygget alt han kunne og reddet dermed livet til barnet som kom i full fart ned bakken mot han ) , han ble frikjent. Men der var det han som ble påkjørt.

What? Det er ikke alle hunder som liker unger. Det er noen hunder som helst unngår å hilse på barn. Selv snille lille Tinka, prøver å overse og gå unna disse smårollingene som stabber mot henne. Og det får hun lov til å gjøre!

Fibi var et kapittel for seg selv, men et NEI du får ikke hilse, holdt unger unna. Det var verre med voksne som på død og liv skulle fikse henne.

Skjønner ikke helt sammenlikningen med bilkjøring. Hunder er dyr. Hunder er ikke leketøy for mer eller mindre fremmede unger. En hund kan være en god hund selv om den ikke er glad i barn. Det er et langt sprang mellom å syns at unger er noen ekle uforutsigbare vesener og på å skambite dem. Det er da helt legitimt å si at unger ikke får hilse på hunden din. Gjør det hele tiden, jeg. Det er da et helsikes hilsemas her oppe og det gidder jeg ikke alltid. Hundene er glad til.

Det er sjelden jeg blir irritert. Men hvem har beskyldt deg for å ha sviktet som hunde-eier?

Vi diskuterer såvidt jeg vet samfunnsrelaterte spørsmål...ikke DEG eller MEG primært.

Jeg svarer på de kommentarer du kommer med. Det ligger ikke i svaret en kritkk av deg som person men en klargjøring av hva jeg har ment med det jeg skrev. Siden jeg oppfattet det slik at det virket noe uklart.

Men når alt skal tas så personlig så kaster jeg innhåndkleet. Setter meg ned og leser Per Gynt istedet tror jeg...

@Bølla

Ja, og noen av oss gjør det. Jeg bruker for min del det meste av fritiden min på barn. Ikke bare mine, men "alle andres". For å lære dem om hund.

Fordi jeg ikke ønsker et hunde-fiendtlig samfunn. Og da må vi starte et sted.

Det nytter ikke å sitte på et forum og klage over alle ille foreldre som ikke dresserer ungene sine adekvat. De andre foreldrene har andre syn på hva adekvat er. De er ikke dårlige foreldre av den grunn.

Peke oppover.

Selvfølgelig er det foreldrenes ansvar å oppdra barna sine. Er det sjåførenes ansvar å lære alle barn i trafikken å passe seg for bilene? (Der innså jeg hvorfor sammenlikningen med bilkjøring ikke var særlig god :teehe: ).

Nå er det jo en del foreldre som heller ikke vet hvordan man oppfører seg rundt hunder og hvis barna deres ønsker nærkontakt med mine hunder, forteller jeg dem jo hvordan de skal forholde seg. Det er da ganske naturlig. Jeg liker best de barna som ignorerer hundene, jeg :icon_redface:

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...