Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en ett år gammel dalmatiner som ikke har skjønt at hun skal holde seg på gulvet. Det lave stuebordet legger hun ikke labbene på, for der har hun oversikt uten å hoppe. Spisestuebordet og kjøkkenbenken bare MÅ hun hoppe opp på flere ganger om dagen for å sjekke hva som ligger der, selv om det aldri er noe der. Tror faktisk dette er det største problemet vi har i oppdragelsen akkurat nå :hmm:

Vi har ALDRI mat stående fremme på bordet eller benken, uten at vi er tilstede og passer på. Hun hopper ikke når vi er tilstede. Før hoppet hun når jeg var tilstede også, det bedret seg ved å flytte henne ned på gulvet og si "gå ned" hver gang hun hoppet. Nå er det når jeg er så langt unna at jeg ikke kan nå tak i henne at hun hopper opp på bordet eller benken, også hopper hun ned igjen når jeg nærmer meg eller sier "gå ned". Det virker som om hun vet at det ikke er lov, derfor hopper hun opp når jeg ikke kan stoppe henne. Hun hopper forsåvidt opp på kommoder, datapult, peishylle osv, alt som er høyere enn henne, selv om det ikke finnes mat der. Derfor hjelper det ikke å stenge henne ute fra kjøkkenet for eksempel, da det gjelder alle andre møbler i huset også. Er vi på besøk hos andre folk er det ekstra spennende å hoppe opp og sjekke ut overalt!

Så det vi har holdt på med de siste månedene er jo å forte oss bort og få tatt henne ned fra der hun hopper og si strengt "gå ned"... Føler ikke at vi kommer noen vei, hun hopper like mye fortsatt.

Noen som har effektive tips og råd?? :innocent:

Skrevet

Vet ikke hvor gjennomførbart dette er i praksis, men jeg så at det gjorde det på et hundeprogram en gang hvor eieren trengte hjelp med det samme problemet som deg; hunden hoppet bare opp når hun ikke kunne se.

Det de gjorde var å sette frem noe som frista på kjøkkenbenken, satt opp kamera så de hadde oversikt over kjøkkenet og installerte en slags lydgreie (sånn båt-tut på boks vettu?) som de kunne fjernstyre. Så satte de seg i et annet rom og fulgte med. Idet hundens frampoter traff kjøkkenbenken tuta de med tutelyden slik at hunden ble skremt og hoppa ned igjen.

Som sagt, vet ikke hvor gjennomførbart det er, men på min hund er ingenting så effektivt som å ferske han når han gjør noe galt og skremme han.

Skrevet

Legg ting som bråker oppå bordet. For eksempel masse grytelokk. Når hun hopper opp vil dette ramle ned. Vil neppe tro at hunden prøver mer enn den ene gangen.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har et stuebord som alle hunder elsker å være på fordi dem da ser ut alle vinduene i stua samtidig. Lærte fort at dem ikke skulle hoppe opp når jeg var tilstede. Men når dem var hjemem alene så vilel dm oppå. tok og bandt sammen to kompostgrinder og la under en forhøyning når jeg var vekk. Det tok ikke lange tiden før dem fant ut at det ikke var lurt å gå på salongborde da. Og jeg kunne fjerne kompostgrindene

Skrevet

Du kan bruke stemmen når du står for langt i fra.

Hadde min hund stått på et bord så hadde hun skjønt veldig fort at det gjør man ALDRI igjen, jeg hadde sagt veldig klart i fra med den strengeste stemmen jeg har.

Og om jeg stod nærme nok så hadde jeg ikke akkurat tatt hun ned fra borte forsiktig, jeg hadde ikke slått, men jeg hadde hatt et kroppspråk som den hadde skjønt at dette gjør jeg ikke igjen.

Sånne frekke ting som dette gidder jeg ikke trene på, jeg setter en stopper for det med en gang.

Nå har ikke hunden min gått på bordet, men katten jeg hadde gikk på bordet en gang og gjorde det aldri igjen, jeg brukte stemmen rimelig strengt "Gråpus nei!!!! Gå ned!!!" med høy stemme.

Skrevet

Jeg har funnet hunden på kjøkkenbenken to ganger. Begge gangene har jeg løpt mot han og brølt for deretter å ta tak i ryggskinn og nakkeskinn og kaste han ned. Man går IKKE på bordene her i huset og det skjønte han.

Det er verre med labber på bord og benk. Han står støtt og stadig og kikker med forlabbene oppå. Har gitt opp å få han til å slutte helt med det, men jeg sier bare "ned" med streng stemme så går han ned. Han er en sånn som bare mååå prøve seg noen ganger før han tror på deg når du sier noe ikke er lov :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...