Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en ett år gammel dalmatiner som ikke har skjønt at hun skal holde seg på gulvet. Det lave stuebordet legger hun ikke labbene på, for der har hun oversikt uten å hoppe. Spisestuebordet og kjøkkenbenken bare MÅ hun hoppe opp på flere ganger om dagen for å sjekke hva som ligger der, selv om det aldri er noe der. Tror faktisk dette er det største problemet vi har i oppdragelsen akkurat nå :hmm:

Vi har ALDRI mat stående fremme på bordet eller benken, uten at vi er tilstede og passer på. Hun hopper ikke når vi er tilstede. Før hoppet hun når jeg var tilstede også, det bedret seg ved å flytte henne ned på gulvet og si "gå ned" hver gang hun hoppet. Nå er det når jeg er så langt unna at jeg ikke kan nå tak i henne at hun hopper opp på bordet eller benken, også hopper hun ned igjen når jeg nærmer meg eller sier "gå ned". Det virker som om hun vet at det ikke er lov, derfor hopper hun opp når jeg ikke kan stoppe henne. Hun hopper forsåvidt opp på kommoder, datapult, peishylle osv, alt som er høyere enn henne, selv om det ikke finnes mat der. Derfor hjelper det ikke å stenge henne ute fra kjøkkenet for eksempel, da det gjelder alle andre møbler i huset også. Er vi på besøk hos andre folk er det ekstra spennende å hoppe opp og sjekke ut overalt!

Så det vi har holdt på med de siste månedene er jo å forte oss bort og få tatt henne ned fra der hun hopper og si strengt "gå ned"... Føler ikke at vi kommer noen vei, hun hopper like mye fortsatt.

Noen som har effektive tips og råd?? :innocent:

Skrevet

Vet ikke hvor gjennomførbart dette er i praksis, men jeg så at det gjorde det på et hundeprogram en gang hvor eieren trengte hjelp med det samme problemet som deg; hunden hoppet bare opp når hun ikke kunne se.

Det de gjorde var å sette frem noe som frista på kjøkkenbenken, satt opp kamera så de hadde oversikt over kjøkkenet og installerte en slags lydgreie (sånn båt-tut på boks vettu?) som de kunne fjernstyre. Så satte de seg i et annet rom og fulgte med. Idet hundens frampoter traff kjøkkenbenken tuta de med tutelyden slik at hunden ble skremt og hoppa ned igjen.

Som sagt, vet ikke hvor gjennomførbart det er, men på min hund er ingenting så effektivt som å ferske han når han gjør noe galt og skremme han.

Skrevet

Legg ting som bråker oppå bordet. For eksempel masse grytelokk. Når hun hopper opp vil dette ramle ned. Vil neppe tro at hunden prøver mer enn den ene gangen.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har et stuebord som alle hunder elsker å være på fordi dem da ser ut alle vinduene i stua samtidig. Lærte fort at dem ikke skulle hoppe opp når jeg var tilstede. Men når dem var hjemem alene så vilel dm oppå. tok og bandt sammen to kompostgrinder og la under en forhøyning når jeg var vekk. Det tok ikke lange tiden før dem fant ut at det ikke var lurt å gå på salongborde da. Og jeg kunne fjerne kompostgrindene

Skrevet

Du kan bruke stemmen når du står for langt i fra.

Hadde min hund stått på et bord så hadde hun skjønt veldig fort at det gjør man ALDRI igjen, jeg hadde sagt veldig klart i fra med den strengeste stemmen jeg har.

Og om jeg stod nærme nok så hadde jeg ikke akkurat tatt hun ned fra borte forsiktig, jeg hadde ikke slått, men jeg hadde hatt et kroppspråk som den hadde skjønt at dette gjør jeg ikke igjen.

Sånne frekke ting som dette gidder jeg ikke trene på, jeg setter en stopper for det med en gang.

Nå har ikke hunden min gått på bordet, men katten jeg hadde gikk på bordet en gang og gjorde det aldri igjen, jeg brukte stemmen rimelig strengt "Gråpus nei!!!! Gå ned!!!" med høy stemme.

Skrevet

Jeg har funnet hunden på kjøkkenbenken to ganger. Begge gangene har jeg løpt mot han og brølt for deretter å ta tak i ryggskinn og nakkeskinn og kaste han ned. Man går IKKE på bordene her i huset og det skjønte han.

Det er verre med labber på bord og benk. Han står støtt og stadig og kikker med forlabbene oppå. Har gitt opp å få han til å slutte helt med det, men jeg sier bare "ned" med streng stemme så går han ned. Han er en sånn som bare mååå prøve seg noen ganger før han tror på deg når du sier noe ikke er lov :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...