Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har en ett år gammel dalmatiner som ikke har skjønt at hun skal holde seg på gulvet. Det lave stuebordet legger hun ikke labbene på, for der har hun oversikt uten å hoppe. Spisestuebordet og kjøkkenbenken bare MÅ hun hoppe opp på flere ganger om dagen for å sjekke hva som ligger der, selv om det aldri er noe der. Tror faktisk dette er det største problemet vi har i oppdragelsen akkurat nå :hmm:

Vi har ALDRI mat stående fremme på bordet eller benken, uten at vi er tilstede og passer på. Hun hopper ikke når vi er tilstede. Før hoppet hun når jeg var tilstede også, det bedret seg ved å flytte henne ned på gulvet og si "gå ned" hver gang hun hoppet. Nå er det når jeg er så langt unna at jeg ikke kan nå tak i henne at hun hopper opp på bordet eller benken, også hopper hun ned igjen når jeg nærmer meg eller sier "gå ned". Det virker som om hun vet at det ikke er lov, derfor hopper hun opp når jeg ikke kan stoppe henne. Hun hopper forsåvidt opp på kommoder, datapult, peishylle osv, alt som er høyere enn henne, selv om det ikke finnes mat der. Derfor hjelper det ikke å stenge henne ute fra kjøkkenet for eksempel, da det gjelder alle andre møbler i huset også. Er vi på besøk hos andre folk er det ekstra spennende å hoppe opp og sjekke ut overalt!

Så det vi har holdt på med de siste månedene er jo å forte oss bort og få tatt henne ned fra der hun hopper og si strengt "gå ned"... Føler ikke at vi kommer noen vei, hun hopper like mye fortsatt.

Noen som har effektive tips og råd?? :innocent:

Skrevet

Vet ikke hvor gjennomførbart dette er i praksis, men jeg så at det gjorde det på et hundeprogram en gang hvor eieren trengte hjelp med det samme problemet som deg; hunden hoppet bare opp når hun ikke kunne se.

Det de gjorde var å sette frem noe som frista på kjøkkenbenken, satt opp kamera så de hadde oversikt over kjøkkenet og installerte en slags lydgreie (sånn båt-tut på boks vettu?) som de kunne fjernstyre. Så satte de seg i et annet rom og fulgte med. Idet hundens frampoter traff kjøkkenbenken tuta de med tutelyden slik at hunden ble skremt og hoppa ned igjen.

Som sagt, vet ikke hvor gjennomførbart det er, men på min hund er ingenting så effektivt som å ferske han når han gjør noe galt og skremme han.

Skrevet

Legg ting som bråker oppå bordet. For eksempel masse grytelokk. Når hun hopper opp vil dette ramle ned. Vil neppe tro at hunden prøver mer enn den ene gangen.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har et stuebord som alle hunder elsker å være på fordi dem da ser ut alle vinduene i stua samtidig. Lærte fort at dem ikke skulle hoppe opp når jeg var tilstede. Men når dem var hjemem alene så vilel dm oppå. tok og bandt sammen to kompostgrinder og la under en forhøyning når jeg var vekk. Det tok ikke lange tiden før dem fant ut at det ikke var lurt å gå på salongborde da. Og jeg kunne fjerne kompostgrindene

Skrevet

Du kan bruke stemmen når du står for langt i fra.

Hadde min hund stått på et bord så hadde hun skjønt veldig fort at det gjør man ALDRI igjen, jeg hadde sagt veldig klart i fra med den strengeste stemmen jeg har.

Og om jeg stod nærme nok så hadde jeg ikke akkurat tatt hun ned fra borte forsiktig, jeg hadde ikke slått, men jeg hadde hatt et kroppspråk som den hadde skjønt at dette gjør jeg ikke igjen.

Sånne frekke ting som dette gidder jeg ikke trene på, jeg setter en stopper for det med en gang.

Nå har ikke hunden min gått på bordet, men katten jeg hadde gikk på bordet en gang og gjorde det aldri igjen, jeg brukte stemmen rimelig strengt "Gråpus nei!!!! Gå ned!!!" med høy stemme.

Skrevet

Jeg har funnet hunden på kjøkkenbenken to ganger. Begge gangene har jeg løpt mot han og brølt for deretter å ta tak i ryggskinn og nakkeskinn og kaste han ned. Man går IKKE på bordene her i huset og det skjønte han.

Det er verre med labber på bord og benk. Han står støtt og stadig og kikker med forlabbene oppå. Har gitt opp å få han til å slutte helt med det, men jeg sier bare "ned" med streng stemme så går han ned. Han er en sånn som bare mååå prøve seg noen ganger før han tror på deg når du sier noe ikke er lov :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...