Gå til innhold
Hundesonen.no

Øke forstyrrelser ved trening av valp


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Puddeltrynet har blitt 5 mnd. Hun er kjempegod på kontakt, og vi øver på at basisting som sitt, dekk, på plass osv skal sitte spikret. Vi øver også på å gå "fot" med kontakt.

Alt dette er hun flink til - i gitte situasjoner. Jeg vet at vi må øve på å få det til med forstyrrelser, jeg vet godt at vi må generalisere osv.... "Problemet" er at hun ikke utvider "toleransen" for forstyrrelser i det hele tatt. Hun ryker på det samme HVER gang, selv om man bare pusher grensa en ørliten promille i forhold til hva hun klarer.... Man må jo øke hvis man skal trene på det liksom....

Jeg vet hun bare er 5 mnd, og jeg forventer ikke at alt dette skal sitte nå, selvfølgelig.... I starten var det progresjon, men det er det ikke lenger.... Hun er veldig dårlig på dette med forstyrrelser, selv om det bare er øøøørlite.... Så hvordan trener man på å øke toleransen når selv mikroskopiske skritt "mislykkes"? (skriver det i gåsetegn, for jeg mener det jo ikke sånn....)

I tillegg sliter jeg med at jeg ikke er interessant/spennende nok når det finnes andre valg.... Mulig det er en sammenheng her, så klart.... Jeg kan hoppe, danse, rulle, ha de mest fristende godbiter (da er jeg mer interessant enn om jeg har "kjedelige" godbiter), bruke stemmen, you name it - hvis jeg får oppmerksomhet, så varer det ikke så lenge - SÆRLIG ikke om det er forstyrrelser inne i bildet...

Som sagt, jeg vet hun er 5 mnd, men jeg ønsker på en måte ikke at dette skal "feste seg" som mønster.... At hun ikke får det til enda er forsåvidt helt ok, men jeg skulle ønske hun med museskritt økte toleransen for forstyrrelser - istedenfor at vi på en måte står på stedet hvil...

Noen som har vært borti samme type "problemstilling"? Hun er ikke "myk", ikke "redd for å miste meg" når vi er på tur (selv om hun leter etter meg når jeg gjemmer meg i skogen, men om det er for lek eller ikke, det er usikkert)... Føler meg rett og slett litt uinteressant ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv sier så er hun fem måneder gammel. Da kan du ikke vente spesielt lang konsentrasjonsevne, og det er helt normalt at hun fort mister kontakten fordi et blad føk forbi eller en hund bjeffet i det fjerne.

Hvis du ønsker kontakt, så ville jeg ikke hoppet, ropet, lokket eller annet. Vær tålmodig og vent henne ut, og belønn masse når hun da tar kontakt. Med kontakttrening så kan det da være lurt og f.eks stå et sted hvor lite skjer og ha kort bånd slik at verden fort blir kjedelig. La hun snuse, titte, lytte, men gi henne kort bånd så radiusen er kort. Vent henne ut. Etterhvert vil det bli kjedelig, hun titter raskt opp på deg - DA er det jubel, julaften og masse belønning!

Hvis du maser/lokker, så forsterker du manglende konsentrasjon. Hunder lærer fort kjeder, og de lærer fort at hvis de ser på noe annet enn matmor, så vil matmor rope/hoppe/smatte/lokke, og da vanker det godbit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere har rett, og jeg mener ikke at jeg gjør meg interessant hele tiden - det er noe jeg har prøvd for å se hvor "på" hun er.... Hun vet godt at hun kun oppnår noe ved å se på meg.... Enten det er å gå videre, få mat, få gå ut, lukte på det som er spennende osv.... Men hun velger jo selv når hun gidder å se på meg ;)

Klikker er noe jeg har tenkt på ja, men jeg kan ikke nok om det.... Brukte det ikke på den forrige storpuddelen heller (som var en annen personlighet, ikke fullt så "stri" som denne virker...) Men interessant er det absolutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...