Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening når valpen er 4 mnd?


silkhand
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg har en alaskan malamute tispe på 4 mnd. Jeg vet at det er veldig viktig at hunden vet det er jeg som har 'kontroll over maten'. Altså, jeg ønsker at hunden skal sitte og vente til jeg har satt maten på plass, for så å gi labb, og gjerne stirre på meg i øynene til jeg sier ja,)eller versågod.)

Det har jeg veldig lyst å prøve å lære min valp. Hvordan gjør jeg det , når hunden er gal etter mat å klikker om den ikke får mat med eeeen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp også var (og er) GAL etter mat, bare å sette ned matskåla var vanskelig uten å bli overfalt, fare for å velte den o.l.

Begynte med å lære inn sitt (uten matskåla i nærheten), deretter at hun skulle bli sittende lenger og lenger og vente på godbiten. Så begynte jeg å si sitt og bli, og legge godbiten på gulvet foran henne. Gjorde det vanskeligere og vanskeligere, med flere godbiter, kaste godbiten bortover gulvet osv, mens hun måtte sitte og vente, sa værsågod når hun kunne gå og ta godbiten.

Når sitt og bli var godt nok innlært med en liten godbit gikk det an å begynne å trene med matskåla. Si sitt og bli, og sett ned matskåla. Begynn forsiktig, i begynnelsen var det nok å sitte noen sekunder, så enda lenger. Har alltid krevd øyekontakt før hun får værsågod, og strekker tiden hun må holde øyekontakten lenger og lenger etter hvert.

Nå er hun ett år, og jeg kan sette ned matskålen foran henne, gå inn i et annet rom noen minutter, komme tilbake og hun sitter fortsatt og venter på værsågod. -Hadde ikke trodd det var mulig med en så matgal hund! ;)

Sitt og bli kan du fint begynne å trene på når hunden er fire mnd, men husk å ikke trene for lenge av gangen når hunden er så ung :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra første dag jeg hadde Bobby sa jeg "værsågod" hver gang jeg satt frem maten. Etter hvert fikk jeg Bobby til å sitte mens jeg holdt matskåla, også sa jeg "bli" mens jeg holdt opp hånda (håndflaten mot han) og prøvde å sette ned skåla. Om han reiste seg opp eller prøvde å ta mat før jeg hadde satt den ned, tok jeg den opp igjen, og repeterte. Det tok et par forsøk, men etter hvert skjønte han at han ikke får mat før jeg sier "værsågod", så nå er han såpass god til det at jeg kan sette ned maten, gå og bytte vannet hans, pusse nesa eller whatever, og han sitter hele tiden og bare ser på meg. Han får ingenting før jeg har sagt værsågod, med mindre jeg har puttet det i kjeften hans, eller har kastet det til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa har en tibetansk spaniel, som jeg lærte opp da jeg fortsatt bodde der, og jeg brukte samme metode som Feline. Lærte først kommandoene sitt og legg deg før jeg begynte med kommandoen bli. Nå sitter hun alltid og har øyekontakt mens jeg setter maten ned og helt til jeg sier vær så god, da kaster hun seg over maten. Det samme bruker jeg når vi skal ut og inn ytterdøren. Hun blir fort ivrig når vi sier at vi skal på tur, og med en gang båndet er på så blir hun helt bajass og vil ut så fort som mulig. Men ber jeg henne sitte og bli, så gjør hun det mens jeg åpner døra og hun ser på meg helt til jeg sier vær så god, og da løper hun ut. Og når vi går opp trappa og skal inn igjen ber jeg henne sitte og bli øverst i trappa mens jeg tar av henne båndet, så går jeg inn først og sier vær så god når hun få komme inn :) Dette er en kommando som er utrolig praktisk å kunne bruke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bare ventet, jeg. La ham hoppe, sutre og styre på, det er bare å ignorere. Så fort han setter seg ned, så gir du maten ("kan gjerne si værsågod samtidig). Gjenta dette hver dag til han begynner å forstå at for å få mat så må han sitte. Når han har kommet dit, så kan du kreve at han venter enda litt lenger.

Når han sitter noen sekunder, så kan du sette ned maten uten å si værsegod. Forsøker han å ta den, så fjerner du den bare. Trenger ikke si nei eller noe annet, det er mer enn tydelig nok at maten forsvinner. Setter han seg igjen, så setter du ned maten. Fortsett slik til han kan sitte mens maten er på gulvet, og du sier "værsågod".

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

^Å gi labb dropper jeg. Jeg dropepr den fordi det å opp med labben har med forventninger å gjøre. altså har hunden forventninger til at vi skal utd labben. Men jeg vil ha alle fire labbene i ro. Trenger ikke kave seg opp. Har jeg besøk og hunden forventer kos av noen som har komemt på besøk så er det veldig fort at hunden bruker labben for å få den oppmerksomheten. Så alle ting som kan skape forventninger så forlanger jeg alle fire fo i bakekn før den tingen kan skje.

Men alt annet av det du har skrevet som sitt kontakt og versegod bruker jeg. Lære inn så starter jeg samme dag som valpen er kommet i hus. Når den skal ha mat så Roper jeg på den elrl nei mine har væt såpass nyskjerrige på hva jeg driver på med at dem er i beina mine. Fører matskålen over hodet ppen og rompa detter i bakken. Da må jeg skynte meg å sette ned fatet å si versegod. Etter hvert så legger jeg til komandoen sitt og spretter end med fatet når den sitter. Så når det sitter så legger jeg p at hunden skal se på meg før den får værseod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...