Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Jeg har en alaskan malamute tispe på 4 mnd. Jeg vet at det er veldig viktig at hunden vet det er jeg som har 'kontroll over maten'. Altså, jeg ønsker at hunden skal sitte og vente til jeg har satt maten på plass, for så å gi labb, og gjerne stirre på meg i øynene til jeg sier ja,)eller versågod.)

Det har jeg veldig lyst å prøve å lære min valp. Hvordan gjør jeg det , når hunden er gal etter mat å klikker om den ikke får mat med eeeen gang?

Skrevet

Min valp også var (og er) GAL etter mat, bare å sette ned matskåla var vanskelig uten å bli overfalt, fare for å velte den o.l.

Begynte med å lære inn sitt (uten matskåla i nærheten), deretter at hun skulle bli sittende lenger og lenger og vente på godbiten. Så begynte jeg å si sitt og bli, og legge godbiten på gulvet foran henne. Gjorde det vanskeligere og vanskeligere, med flere godbiter, kaste godbiten bortover gulvet osv, mens hun måtte sitte og vente, sa værsågod når hun kunne gå og ta godbiten.

Når sitt og bli var godt nok innlært med en liten godbit gikk det an å begynne å trene med matskåla. Si sitt og bli, og sett ned matskåla. Begynn forsiktig, i begynnelsen var det nok å sitte noen sekunder, så enda lenger. Har alltid krevd øyekontakt før hun får værsågod, og strekker tiden hun må holde øyekontakten lenger og lenger etter hvert.

Nå er hun ett år, og jeg kan sette ned matskålen foran henne, gå inn i et annet rom noen minutter, komme tilbake og hun sitter fortsatt og venter på værsågod. -Hadde ikke trodd det var mulig med en så matgal hund! ;)

Sitt og bli kan du fint begynne å trene på når hunden er fire mnd, men husk å ikke trene for lenge av gangen når hunden er så ung :)

Skrevet

Fra første dag jeg hadde Bobby sa jeg "værsågod" hver gang jeg satt frem maten. Etter hvert fikk jeg Bobby til å sitte mens jeg holdt matskåla, også sa jeg "bli" mens jeg holdt opp hånda (håndflaten mot han) og prøvde å sette ned skåla. Om han reiste seg opp eller prøvde å ta mat før jeg hadde satt den ned, tok jeg den opp igjen, og repeterte. Det tok et par forsøk, men etter hvert skjønte han at han ikke får mat før jeg sier "værsågod", så nå er han såpass god til det at jeg kan sette ned maten, gå og bytte vannet hans, pusse nesa eller whatever, og han sitter hele tiden og bare ser på meg. Han får ingenting før jeg har sagt værsågod, med mindre jeg har puttet det i kjeften hans, eller har kastet det til han.

Skrevet

Pappa har en tibetansk spaniel, som jeg lærte opp da jeg fortsatt bodde der, og jeg brukte samme metode som Feline. Lærte først kommandoene sitt og legg deg før jeg begynte med kommandoen bli. Nå sitter hun alltid og har øyekontakt mens jeg setter maten ned og helt til jeg sier vær så god, da kaster hun seg over maten. Det samme bruker jeg når vi skal ut og inn ytterdøren. Hun blir fort ivrig når vi sier at vi skal på tur, og med en gang båndet er på så blir hun helt bajass og vil ut så fort som mulig. Men ber jeg henne sitte og bli, så gjør hun det mens jeg åpner døra og hun ser på meg helt til jeg sier vær så god, og da løper hun ut. Og når vi går opp trappa og skal inn igjen ber jeg henne sitte og bli øverst i trappa mens jeg tar av henne båndet, så går jeg inn først og sier vær så god når hun få komme inn :) Dette er en kommando som er utrolig praktisk å kunne bruke.

Skrevet

Jeg ville bare ventet, jeg. La ham hoppe, sutre og styre på, det er bare å ignorere. Så fort han setter seg ned, så gir du maten ("kan gjerne si værsågod samtidig). Gjenta dette hver dag til han begynner å forstå at for å få mat så må han sitte. Når han har kommet dit, så kan du kreve at han venter enda litt lenger.

Når han sitter noen sekunder, så kan du sette ned maten uten å si værsegod. Forsøker han å ta den, så fjerner du den bare. Trenger ikke si nei eller noe annet, det er mer enn tydelig nok at maten forsvinner. Setter han seg igjen, så setter du ned maten. Fortsett slik til han kan sitte mens maten er på gulvet, og du sier "værsågod".

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

^Å gi labb dropper jeg. Jeg dropepr den fordi det å opp med labben har med forventninger å gjøre. altså har hunden forventninger til at vi skal utd labben. Men jeg vil ha alle fire labbene i ro. Trenger ikke kave seg opp. Har jeg besøk og hunden forventer kos av noen som har komemt på besøk så er det veldig fort at hunden bruker labben for å få den oppmerksomheten. Så alle ting som kan skape forventninger så forlanger jeg alle fire fo i bakekn før den tingen kan skje.

Men alt annet av det du har skrevet som sitt kontakt og versegod bruker jeg. Lære inn så starter jeg samme dag som valpen er kommet i hus. Når den skal ha mat så Roper jeg på den elrl nei mine har væt såpass nyskjerrige på hva jeg driver på med at dem er i beina mine. Fører matskålen over hodet ppen og rompa detter i bakken. Da må jeg skynte meg å sette ned fatet å si versegod. Etter hvert så legger jeg til komandoen sitt og spretter end med fatet når den sitter. Så når det sitter så legger jeg p at hunden skal se på meg før den får værseod

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...