Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å få hunden ned spiraltrapp?


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Har ikke lest alle svarene men ene min har hatt skrekken for trappa hos mine foreldre. Løsningen for min del ble psykisk press i stede for fysisk. Stod bak han og kommanderte han til å gå ned. Sa gå ned snilt men bestemt og kremtet og sa neeei hvis han ville gå bakover. Jeg stilte meg bak hunden. Til slutt klarte nå bikkja å komme seg ned men måtte gjenta dette noen ganger. Kanskje det kan hjelpe deg? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg!
Jeg har også en åpen bratt trapp som ene hunden min er livredd å gå i. Hun spurter opp, men da jeg en dag hadde henne i bånd for å stoppe løpingen, fikk hun nesten panikk og klorte seg fast og dro seg oppover. Jeg brukte metoden med vennlig men bestemt leding ned trappa da hun var yngre, men jeg fikk helt hetta av at hun skrek rett ut fordi hun var redd.. Og selv om vi gjorde det flere ganger så ble det nok ikke nok, for hun er fremdeles redd. Stopper på første trinnet og nekter, godbiter er bare å glemme, har forsøkt. Andre åpne trapper + bruksstigen er også skummelt etter jeg tvang henne ned :no:

Jeg rett å slett gruer meg til å tvinge henne ned igjen, men jeg bruker trappa til å slippe hundene ut/inn, så vet jeg må.

siden vi kan gå rundt huset og opp trappa så trener vi på å gå opp, kanskje vi kan begynne med å snu etter ett par skitt og gå ned igjen... bære henne ned tror jeg ville skremt livet av henne.

Lykke til @Siljesen vet det ikke er gøy å tvinge de ned når de blir så redde :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

En ting er i alle fall sikkert, når du begynner å skape deg for å få han ned så vil han protestere mer og mer - det er hundelogikk å få dilerium når det blir for mye mas om ting de ikke har lyst til.

Ta på bånd, dra han med deg, og IKKE si noe FØR han er nede, eller tidligst midtveis i trappa.
Så snur du i bunnen, og går opp igjen - snur på toppen og går ned igjen (med hunden i bånd), og det gjør du til han slapper av og skjønner at han ikke kommer til å dø, men mestrer det - når han følger på med båndet så kan du stoppe nede og lage julekvelden, ta av båndet og slappe av.

Han synes nok trappa er ekkel, men da må du faktisk fortelle han at den ikke er det - den er helt ok og leder til fest og moro i begge etasjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Belgerpia jeg forstår hva du mener, jeg får bare ikke til å dra ham med meg med båndet. Ihvertfall ikke alene. Jeg må se om jeg kan få noen til å hjelpe meg, han liker å gå opp trappa og går gjerne ned med forlabbene det første trinnet, men så sier det stopp.

Prøvde å sette ham fra meg midt i trappen i går. han klamret seg til meg så jeg har store kloremerker på bena. Tilslutt fikk jeg satt ham ned i selve trappa, og da gikk han ned de 4 nederste trinnene. Det skal sies at han gikk fort og nærmest hoppet ut, så vet ikke om det er overførbart til høyere opp. Foreløpig ser det ut til at jeg bare bærer ham for å få litt ro rundt trappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg fikk hjelp av en hundetrener som brukte et skjerf under buken hans til å løfte bakbena hans på et vis og få ham litt ned i trappa. Så lokket jeg foran hunden mens hundetreneren blokkerte bak ham så han ikke kom seg opp. Etter noe hyling og en hund som trodde han kom til å dette ned ruslet han ned av seg selv da han skjønte at han måtte. Da var det gjort :)

Hadde aldri klart det uten hjelp, så utrolig glad nå :)

Her er et veldig mørkt bilde som viser begivenheten.

post-13612-0-79615600-1417046340_thumb.j

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...