Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en leilighet over to etasjer, fra stua går det en spiraltrapp opp til loftet. Denne lærte jeg i helgen hunden min å gå opp. Problemet er at han ikke kommer ned. Jeg har forsøkt det meste av lokking, godtbit osv. I kveld forsøker jeg et siste råd jeg har fått, la hunden være på loftet til den blir lei og prøver å gå ned selv. Flere i hundeklubben her har forsøkt det og lykkes.

Jeg har nå ventet snart fem timer, det er periodevis piping og høy bjeffing. Så blir han stille. Jeg synes det er stressende, forsøker å overse ham og holde ut, men usikker på hvor lenge jeg skal holde ut. Etterhvert vil det bli svært irriterende for naboene, og jeg vet ikke om hunden noensinne kommer til å komme ned trappa.

Jeg vet det er viktig å prøve ut noe når en først har begynt, derfor er jeg innstilt på å gi dette et skikkelig forsøk. Selvom det er utrolig vanskelig akkurat nå. Mens jeg venter ville jeg høre om det er noen som har hatt lignende problemer? Jeg etter trappa rett og slett er for bratt og svingete for ham. Prøver å legge ved bilde av trappa for å gi inntrykk.

Beklager om dette er rotete, blir så stresset av dette her.

post-13612-0-87633900-1414087117_thumb.j

post-13612-0-34762700-1414087227_thumb.j

Skrevet

Jeg hadde tatt på hunden bånd og lagt et mildt press på båndet - med en gang hunden gjør antydning til å bevege seg frem og ned et trinn slakkes båndet opp og så får den masse ros og oppmuntring. Så hadde jeg gjort det samme hvert trinn :) Er trappa glatt forresten? Kanskje du burde kjøpt noe anti-skli-trappe-greier slik at hunden føler seg tryggere? :)

Skrevet

Trappa er ikke glatt, det er vegg til vegg teppe på.

Har forsøkt å dra ham ned, eller lokke med godbit, men han tørr bare ta forbena ned to trinn.

Tror problemet er at trappa er bratt og svingete.

Guest lijenta
Skrevet

Trappa ser bratt ut så mitt forslag er å lime fast sanne teppebiter den kan trå på. HAr også satt meg midt i trappa så det har vært lettere å gå ned selv. Sitter da med en bok san rett utenfor rekkevide

Skrevet

Trappa er ikke glatt, det er vegg til vegg teppe på.

Har forsøkt å dra ham ned, eller lokke med godbit, men han tørr bare ta forbena ned to trinn.

Tror problemet er at trappa er bratt og svingete.

Hva skjer hvis du setter deg midt i trappa med hunden i bånd og det eneste alternativet for hunden er å gå ned? Altså at han blir holdt igjen av deg hvis han prøver å gå opp?

Og du sier han bare tar forbena ned to trinn hvis du bruker bånd men hva skjer hvis du bare fortsetter å holde jevnt press? :) Blir han krakilsk da eller klarer du ikke fysisk "dra" han ned et trinn? :)

Guest lijenta
Skrevet

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

Skrevet

Han spenner veldig mot og blir tydelig engstelig. Det er som han stritter imot alt han har. Har trent mye med at jeg stod k trappa, fikk han fra å ikke ville gå nær til å bruke forbena på de første trinnene. Problemet er at han ikke tørr å bruke bakbena. Om han merker at forbena kommer for langt frem trekker han seg opp heller enn å prøve å ta bakbena ned i trappa. Vet ikke om det var forståelig? @roxie88

Skrevet

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

OK, takk :) jeg har prøvd å sitte i trappa før uten at det hjalp, men mulig det går nå. Jeg må se det litt an. Takk for at du tok deg tid til å svare :)

Skrevet

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Guest lijenta
Skrevet

hmm syntes han den er bratt og for åpen? det går kanskje ann å henge noen tepper på gelenderet for å innbille han at trappa er tettere

Skrevet

Jeg ville satt hunden noen trinn opp trappen (sånn at han bare trenger å gå ned 1-2 trinn med forlabbene), med hode vendt nedover, og latt hunden gå ned. Så øker du hvor langt opp du setter hunden før den får gå ned.

Sikkert ikke det letteste å få gjort med en tung hund, men det skal være mulig. Enten ved at du leier han i bånd opp, og får han til å snu, eller rett og slett bærer han.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Skrevet

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Det var godt å høre. Da er det håp selvom denne ventingen jeg prøver på ikveld kanskje ikke fungerer.

Skrevet

Det skal være mulig å rolig og bestemt føre en labrador i bånd dit du vil? Gir du etter for strittingen hans, så kommer du jo ingen vei.

Du må få brutt bariæren :)

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Når du klarer å bære han ned, klarer du ikke da å sette han ned midt i trappen?

Det er liksom de alternativene du har. Enten tvinge hunden ned vha bånd, eller sette hunden ned midt i trappen, og på den måten tvinge den til å fullføre veien ned.

Skrevet

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Skrevet

Synd han veier såpass mye som 41 kilo. Hadde du klart å bære han hadde jeg anbefalt å bære han ned. Siden han synes trappa er skummel fordi den er bratt og åpen så er det et altfor stort jafs å skulle klare å gå hele trappa ned på en gang. Dersom du vil unngå å skremme han for mye ved å tvinge han ned, så hadde det beste vært om du hadde tatt trappetreningen i små steg, og helst baklengskjedet det; altså begynt med at han måtte gå ned de nederste trinnene først og deretter lagt til flere trinn etterhvert. Det gir bedre mestringsfølelse og selvtillit. Men det krever at han må løftes noen ganger... Derfor sånn type trening er best å gjøre mens hunden fortsatt er valp og "lettvekter" :-). Er ellers enig med Snusmumrikk; ikke prøv å lokke; det kan ofte gjøre vondt verre.

Har nettopp lært en hund å gå i trapp selv, men hun veide bare 29 kilo så ingen problem å løfte henne opp i trappa slik at hun begynte med noen få trinn ned om gangen. Funket meget bra og nå løper hun opp og ned trapper uten problemer. Skulle ikke mange repetisjonene til.

  • Like 2
Skrevet

Sier det samme som Snusmumrik og de andre som sier ta på bånd å tving han en gang eller to, de fleste trenger bare å oppleve at det går an en gang eller to så er barrieren brutt å de går selv. Og ja, de første gangene blir unaturlig og med tvang, men det er raskt overstått, rimelig smertefritt og ukomplisert også er ptoblemet ute av verden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg foreslår følgende, iogm at du sier du ikke klarer å dra han nok ned i trappa til han kan gå sjøl:

Sett deg på toppen på den smale delen og ha hunden ved siden av deg. Ta tak i halsbåndet og baken hans og skyv han ut i trappa. Prat rolig og rosende til han. "Næmmen, se den fine trappa, da! Åh, så stilig!" Hump etter med rompa på trinnet og skyv han videre. Når du har fått han et par trinn ned, reiser du deg og holder kobbelet i en hånd mens du begynner å gå ned trappa. Nekter han, blir du bare stående i gå-retning inntil det løsner og han følger etter. Legg gjerne press på kobbelet sånn at han skjønner at dere skal nedover.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Det trenger ikke være naturlig ganglag ned trappa første gangen. Han må bare komme over sperra si og klare å gå ned så han kommer over skrekken og får trua på at han får det til. Han må erfare at det går an å gå ned der. Du skal heller ikke stå forran og dra han ned, og heller ikke stå bak og dytte han ned. Du står ved siden av med kort bånd og styre han ned. Han vil helt sikkert gjøre motstand ja, så du må nok bruke litt muskler (bare pass på at det ikke blir noen rykking). Første hunden min som var redd trappa hos foreldrene mine var ei ca 40 kg tung berner sennenhund, så det er ikke umulig. Men det er like mye psykisk "press" som fysisk. Han har ikke noe valg. Han må ned trappa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...