Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å få hunden ned spiraltrapp?


Siljesen
 Share

Recommended Posts

Jeg har en leilighet over to etasjer, fra stua går det en spiraltrapp opp til loftet. Denne lærte jeg i helgen hunden min å gå opp. Problemet er at han ikke kommer ned. Jeg har forsøkt det meste av lokking, godtbit osv. I kveld forsøker jeg et siste råd jeg har fått, la hunden være på loftet til den blir lei og prøver å gå ned selv. Flere i hundeklubben her har forsøkt det og lykkes.

Jeg har nå ventet snart fem timer, det er periodevis piping og høy bjeffing. Så blir han stille. Jeg synes det er stressende, forsøker å overse ham og holde ut, men usikker på hvor lenge jeg skal holde ut. Etterhvert vil det bli svært irriterende for naboene, og jeg vet ikke om hunden noensinne kommer til å komme ned trappa.

Jeg vet det er viktig å prøve ut noe når en først har begynt, derfor er jeg innstilt på å gi dette et skikkelig forsøk. Selvom det er utrolig vanskelig akkurat nå. Mens jeg venter ville jeg høre om det er noen som har hatt lignende problemer? Jeg etter trappa rett og slett er for bratt og svingete for ham. Prøver å legge ved bilde av trappa for å gi inntrykk.

Beklager om dette er rotete, blir så stresset av dette her.

post-13612-0-87633900-1414087117_thumb.j

post-13612-0-34762700-1414087227_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde tatt på hunden bånd og lagt et mildt press på båndet - med en gang hunden gjør antydning til å bevege seg frem og ned et trinn slakkes båndet opp og så får den masse ros og oppmuntring. Så hadde jeg gjort det samme hvert trinn :) Er trappa glatt forresten? Kanskje du burde kjøpt noe anti-skli-trappe-greier slik at hunden føler seg tryggere? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Trappa ser bratt ut så mitt forslag er å lime fast sanne teppebiter den kan trå på. HAr også satt meg midt i trappa så det har vært lettere å gå ned selv. Sitter da med en bok san rett utenfor rekkevide

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trappa er ikke glatt, det er vegg til vegg teppe på.

Har forsøkt å dra ham ned, eller lokke med godbit, men han tørr bare ta forbena ned to trinn.

Tror problemet er at trappa er bratt og svingete.

Hva skjer hvis du setter deg midt i trappa med hunden i bånd og det eneste alternativet for hunden er å gå ned? Altså at han blir holdt igjen av deg hvis han prøver å gå opp?

Og du sier han bare tar forbena ned to trinn hvis du bruker bånd men hva skjer hvis du bare fortsetter å holde jevnt press? :) Blir han krakilsk da eller klarer du ikke fysisk "dra" han ned et trinn? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han spenner veldig mot og blir tydelig engstelig. Det er som han stritter imot alt han har. Har trent mye med at jeg stod k trappa, fikk han fra å ikke ville gå nær til å bruke forbena på de første trinnene. Problemet er at han ikke tørr å bruke bakbena. Om han merker at forbena kommer for langt frem trekker han seg opp heller enn å prøve å ta bakbena ned i trappa. Vet ikke om det var forståelig? @roxie88

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

OK, takk :) jeg har prøvd å sitte i trappa før uten at det hjalp, men mulig det går nå. Jeg må se det litt an. Takk for at du tok deg tid til å svare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt hunden noen trinn opp trappen (sånn at han bare trenger å gå ned 1-2 trinn med forlabbene), med hode vendt nedover, og latt hunden gå ned. Så øker du hvor langt opp du setter hunden før den får gå ned.

Sikkert ikke det letteste å få gjort med en tung hund, men det skal være mulig. Enten ved at du leier han i bånd opp, og får han til å snu, eller rett og slett bærer han.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Det var godt å høre. Da er det håp selvom denne ventingen jeg prøver på ikveld kanskje ikke fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være mulig å rolig og bestemt føre en labrador i bånd dit du vil? Gir du etter for strittingen hans, så kommer du jo ingen vei.

Du må få brutt bariæren :)

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Når du klarer å bære han ned, klarer du ikke da å sette han ned midt i trappen?

Det er liksom de alternativene du har. Enten tvinge hunden ned vha bånd, eller sette hunden ned midt i trappen, og på den måten tvinge den til å fullføre veien ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synd han veier såpass mye som 41 kilo. Hadde du klart å bære han hadde jeg anbefalt å bære han ned. Siden han synes trappa er skummel fordi den er bratt og åpen så er det et altfor stort jafs å skulle klare å gå hele trappa ned på en gang. Dersom du vil unngå å skremme han for mye ved å tvinge han ned, så hadde det beste vært om du hadde tatt trappetreningen i små steg, og helst baklengskjedet det; altså begynt med at han måtte gå ned de nederste trinnene først og deretter lagt til flere trinn etterhvert. Det gir bedre mestringsfølelse og selvtillit. Men det krever at han må løftes noen ganger... Derfor sånn type trening er best å gjøre mens hunden fortsatt er valp og "lettvekter" :-). Er ellers enig med Snusmumrikk; ikke prøv å lokke; det kan ofte gjøre vondt verre.

Har nettopp lært en hund å gå i trapp selv, men hun veide bare 29 kilo så ingen problem å løfte henne opp i trappa slik at hun begynte med noen få trinn ned om gangen. Funket meget bra og nå løper hun opp og ned trapper uten problemer. Skulle ikke mange repetisjonene til.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier det samme som Snusmumrik og de andre som sier ta på bånd å tving han en gang eller to, de fleste trenger bare å oppleve at det går an en gang eller to så er barrieren brutt å de går selv. Og ja, de første gangene blir unaturlig og med tvang, men det er raskt overstått, rimelig smertefritt og ukomplisert også er ptoblemet ute av verden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foreslår følgende, iogm at du sier du ikke klarer å dra han nok ned i trappa til han kan gå sjøl:

Sett deg på toppen på den smale delen og ha hunden ved siden av deg. Ta tak i halsbåndet og baken hans og skyv han ut i trappa. Prat rolig og rosende til han. "Næmmen, se den fine trappa, da! Åh, så stilig!" Hump etter med rompa på trinnet og skyv han videre. Når du har fått han et par trinn ned, reiser du deg og holder kobbelet i en hånd mens du begynner å gå ned trappa. Nekter han, blir du bare stående i gå-retning inntil det løsner og han følger etter. Legg gjerne press på kobbelet sånn at han skjønner at dere skal nedover.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Det trenger ikke være naturlig ganglag ned trappa første gangen. Han må bare komme over sperra si og klare å gå ned så han kommer over skrekken og får trua på at han får det til. Han må erfare at det går an å gå ned der. Du skal heller ikke stå forran og dra han ned, og heller ikke stå bak og dytte han ned. Du står ved siden av med kort bånd og styre han ned. Han vil helt sikkert gjøre motstand ja, så du må nok bruke litt muskler (bare pass på at det ikke blir noen rykking). Første hunden min som var redd trappa hos foreldrene mine var ei ca 40 kg tung berner sennenhund, så det er ikke umulig. Men det er like mye psykisk "press" som fysisk. Han har ikke noe valg. Han må ned trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...