Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en leilighet over to etasjer, fra stua går det en spiraltrapp opp til loftet. Denne lærte jeg i helgen hunden min å gå opp. Problemet er at han ikke kommer ned. Jeg har forsøkt det meste av lokking, godtbit osv. I kveld forsøker jeg et siste råd jeg har fått, la hunden være på loftet til den blir lei og prøver å gå ned selv. Flere i hundeklubben her har forsøkt det og lykkes.

Jeg har nå ventet snart fem timer, det er periodevis piping og høy bjeffing. Så blir han stille. Jeg synes det er stressende, forsøker å overse ham og holde ut, men usikker på hvor lenge jeg skal holde ut. Etterhvert vil det bli svært irriterende for naboene, og jeg vet ikke om hunden noensinne kommer til å komme ned trappa.

Jeg vet det er viktig å prøve ut noe når en først har begynt, derfor er jeg innstilt på å gi dette et skikkelig forsøk. Selvom det er utrolig vanskelig akkurat nå. Mens jeg venter ville jeg høre om det er noen som har hatt lignende problemer? Jeg etter trappa rett og slett er for bratt og svingete for ham. Prøver å legge ved bilde av trappa for å gi inntrykk.

Beklager om dette er rotete, blir så stresset av dette her.

post-13612-0-87633900-1414087117_thumb.j

post-13612-0-34762700-1414087227_thumb.j

Skrevet

Jeg hadde tatt på hunden bånd og lagt et mildt press på båndet - med en gang hunden gjør antydning til å bevege seg frem og ned et trinn slakkes båndet opp og så får den masse ros og oppmuntring. Så hadde jeg gjort det samme hvert trinn :) Er trappa glatt forresten? Kanskje du burde kjøpt noe anti-skli-trappe-greier slik at hunden føler seg tryggere? :)

Skrevet

Trappa er ikke glatt, det er vegg til vegg teppe på.

Har forsøkt å dra ham ned, eller lokke med godbit, men han tørr bare ta forbena ned to trinn.

Tror problemet er at trappa er bratt og svingete.

Guest lijenta
Skrevet

Trappa ser bratt ut så mitt forslag er å lime fast sanne teppebiter den kan trå på. HAr også satt meg midt i trappa så det har vært lettere å gå ned selv. Sitter da med en bok san rett utenfor rekkevide

Skrevet

Trappa er ikke glatt, det er vegg til vegg teppe på.

Har forsøkt å dra ham ned, eller lokke med godbit, men han tørr bare ta forbena ned to trinn.

Tror problemet er at trappa er bratt og svingete.

Hva skjer hvis du setter deg midt i trappa med hunden i bånd og det eneste alternativet for hunden er å gå ned? Altså at han blir holdt igjen av deg hvis han prøver å gå opp?

Og du sier han bare tar forbena ned to trinn hvis du bruker bånd men hva skjer hvis du bare fortsetter å holde jevnt press? :) Blir han krakilsk da eller klarer du ikke fysisk "dra" han ned et trinn? :)

Guest lijenta
Skrevet

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

Skrevet

Han spenner veldig mot og blir tydelig engstelig. Det er som han stritter imot alt han har. Har trent mye med at jeg stod k trappa, fikk han fra å ikke ville gå nær til å bruke forbena på de første trinnene. Problemet er at han ikke tørr å bruke bakbena. Om han merker at forbena kommer for langt frem trekker han seg opp heller enn å prøve å ta bakbena ned i trappa. Vet ikke om det var forståelig? @roxie88

Skrevet

Så ikke at det var teppe på trappetrinenne fra før av og det er jo bare et bilde av trappa. Jeg skre v vel omtrent samtidig med at du postet så jeg fik ikke det med meg. @Siljesen .

Men skal du sette deg i trappa og lokke han nedover så sett deg på den smale siden

OK, takk :) jeg har prøvd å sitte i trappa før uten at det hjalp, men mulig det går nå. Jeg må se det litt an. Takk for at du tok deg tid til å svare :)

Skrevet

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Guest lijenta
Skrevet

hmm syntes han den er bratt og for åpen? det går kanskje ann å henge noen tepper på gelenderet for å innbille han at trappa er tettere

Skrevet

Jeg ville satt hunden noen trinn opp trappen (sånn at han bare trenger å gå ned 1-2 trinn med forlabbene), med hode vendt nedover, og latt hunden gå ned. Så øker du hvor langt opp du setter hunden før den får gå ned.

Sikkert ikke det letteste å få gjort med en tung hund, men det skal være mulig. Enten ved at du leier han i bånd opp, og får han til å snu, eller rett og slett bærer han.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Skrevet

Ta på hunden bånd og led den ned. Hunden kommer til å stritte i mot, ikke la den trekke seg bakover og legg mildt og bestemt press på at den skal nedover. Rett og slett styr den med båndet. Den har ikke noe valg. Men ta det rolig så både du og hunden har kontroll hele veien. Lokking gjør dem ofte bare anda mer usikre i sånne situasjoner.

Yngste hunden min syntes trappa hjemme hos foreldrene mine var veldig skummel første gangen han var der. Opp gikk greit, men ned var skummelt siden den er åpen, svinger og har glatt lakk. Etter å ha tvunget han (rolig, bestemt og mildt) ned trappa en gang ble han så letta og/eller glad for at han fikk til, at han spurta trappa opp og ned så mange ganger at jeg måtte stoppe han :lol: Første hunden min var redd samme trappa. Godbit funka overhode ikke. Hun kom to trinn ned og trakk seg opp igjen. Ikke snakk om å kunne øke. Etter å ha tatt på henne bånd og ført henne ned to ganger var den trappa grei resten av hennes liv.

Det var godt å høre. Da er det håp selvom denne ventingen jeg prøver på ikveld kanskje ikke fungerer.

Skrevet

Det skal være mulig å rolig og bestemt føre en labrador i bånd dit du vil? Gir du etter for strittingen hans, så kommer du jo ingen vei.

Du må få brutt bariæren :)

Jeg er der mye om vinteren, så tenkte jeg skulle prøve å lære ham det så han slapp å være alene nede når han allerede er hjemme alene mens jeg er på jobb. Har hittil båret ham ned, det er jo en mulighet. Han veier 41 kg, så håpet han kunne klare det selv, men mulig jeg bør trene styrketrening så det blir lettere å bære ham etterhvert. :) @lijenta

Når du klarer å bære han ned, klarer du ikke da å sette han ned midt i trappen?

Det er liksom de alternativene du har. Enten tvinge hunden ned vha bånd, eller sette hunden ned midt i trappen, og på den måten tvinge den til å fullføre veien ned.

Skrevet

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Skrevet

Synd han veier såpass mye som 41 kilo. Hadde du klart å bære han hadde jeg anbefalt å bære han ned. Siden han synes trappa er skummel fordi den er bratt og åpen så er det et altfor stort jafs å skulle klare å gå hele trappa ned på en gang. Dersom du vil unngå å skremme han for mye ved å tvinge han ned, så hadde det beste vært om du hadde tatt trappetreningen i små steg, og helst baklengskjedet det; altså begynt med at han måtte gå ned de nederste trinnene først og deretter lagt til flere trinn etterhvert. Det gir bedre mestringsfølelse og selvtillit. Men det krever at han må løftes noen ganger... Derfor sånn type trening er best å gjøre mens hunden fortsatt er valp og "lettvekter" :-). Er ellers enig med Snusmumrikk; ikke prøv å lokke; det kan ofte gjøre vondt verre.

Har nettopp lært en hund å gå i trapp selv, men hun veide bare 29 kilo så ingen problem å løfte henne opp i trappa slik at hun begynte med noen få trinn ned om gangen. Funket meget bra og nå løper hun opp og ned trapper uten problemer. Skulle ikke mange repetisjonene til.

  • Like 2
Skrevet

Sier det samme som Snusmumrik og de andre som sier ta på bånd å tving han en gang eller to, de fleste trenger bare å oppleve at det går an en gang eller to så er barrieren brutt å de går selv. Og ja, de første gangene blir unaturlig og med tvang, men det er raskt overstått, rimelig smertefritt og ukomplisert også er ptoblemet ute av verden.

  • Like 1
Skrevet

Jeg foreslår følgende, iogm at du sier du ikke klarer å dra han nok ned i trappa til han kan gå sjøl:

Sett deg på toppen på den smale delen og ha hunden ved siden av deg. Ta tak i halsbåndet og baken hans og skyv han ut i trappa. Prat rolig og rosende til han. "Næmmen, se den fine trappa, da! Åh, så stilig!" Hump etter med rompa på trinnet og skyv han videre. Når du har fått han et par trinn ned, reiser du deg og holder kobbelet i en hånd mens du begynner å gå ned trappa. Nekter han, blir du bare stående i gå-retning inntil det løsner og han følger etter. Legg gjerne press på kobbelet sånn at han skjønner at dere skal nedover.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

@Elisabeth00 trappen er for smal til at jeg klarer å sette ham ned midt i, har prøvd, men trenger hjelp av noen for å få det til.

Kan alltids prøve med bånd en gang til, men skjønner ikke helt hvordan jeg får ham med meg når han spenner alt han har og får all vekten sin bakover. Da får han et veldig unaturlig måte å bli dyttet i trappa på? er litt oppgitt nå siden det føles som en utopi at han noensinne skal klare denne trappen.

Tusen takk for alle svar :)

Det trenger ikke være naturlig ganglag ned trappa første gangen. Han må bare komme over sperra si og klare å gå ned så han kommer over skrekken og får trua på at han får det til. Han må erfare at det går an å gå ned der. Du skal heller ikke stå forran og dra han ned, og heller ikke stå bak og dytte han ned. Du står ved siden av med kort bånd og styre han ned. Han vil helt sikkert gjøre motstand ja, så du må nok bruke litt muskler (bare pass på at det ikke blir noen rykking). Første hunden min som var redd trappa hos foreldrene mine var ei ca 40 kg tung berner sennenhund, så det er ikke umulig. Men det er like mye psykisk "press" som fysisk. Han har ikke noe valg. Han må ned trappa.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...