Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

På Collie forandrer ikke de som får blå øyne seg, de har skikkelig lyseblå øyne fra starten av, og beholder det igjennom det hele. Kan være vanskelig å se på pelshunder pga pupillen, pels i veien og øynene ikke er så store :P de andre er mørkeblå, før de blir brune mens de med lyseblå er isblå hele veien.

Spennende, lykke til :)

Åja, da er det sikkert sånn på sheltie også! Var bare det jeg fikk høre fra oppdretter, men da er det sikkert snakk om at det er vanskelig å skille de lyseblå fra de mørkeblå på småtassene :ahappy:

Oppdretter selv mente det så ut som hvertfall et øye blir blått, men syns nok det var vanskelig nettopp pga pupillen og pels i veien som du sier :P

Dette er nok det beste bilde jeg har hvor du ser øynene (øyet) - og det er ganske dårlig pga stor pupill:

10756595_986007808092637_1272247448_o.jp

Man må nesten zoome inn for å hele tatt se det. Men hva syns du det ser ut som?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tørr ikke å uttale meg, for de kan ha halve blått og halve brunt også altså :lol: :lol: Iløpet av den neste uken vokser de såpass at det vil bli enklere å se, heldigvis! Men nydelig blåfarge på henne altså :)

Haha, skjønner den - det tørr ikke oppdretter helt å gjøre ennå heller :lol:

Det blir hvertfall spennende å se hva hun ender opp med :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud - jeg fikk endelig hilse på valpene denne helgen. I går ble jeg med oppdretter hjem etter D4A, og møtte verdens triveligste sheltier i døra. Makan til sosiale, glade og menneskekjære sheltier har jeg aldri møtt. Så gikk vi videre inn på rommet hvor valpebingene var - og det er absolutt det søteste jeg noensinne har sett :wub: Like før jeg dånte der jeg sto, haha.

Oppdretter løftet opp lille knøttet mitt, og det første hun gjorde da hun kom i armene mine var å slikke meg i ansiktet for så å legge seg til ro :wub: Jeg følte vi fikk kontakt med en gang, og den følelsen var helt utrolig. Når oppdretter fant frem mat til dem og jeg satte lille Kenzie ned så hun skulle få spise, var hun den eneste av de som ikke løp rett bort til skålen. Hvorfor? Jo, hun ville bare opp igjen og få mer kos, den søtingen.

Også når vi tok de ut og hadde de sammen med de andre hundene var den hun som oppsøkte meg mest, samtidig som hun var en tøffing som gjerne utforsket kjøkkengulvet på egenhånd. Hun virket for meg som en trygg, selvstendig men veldig sosial liten valp. Er så glad for at oppdretters magefølelse stemte og at hn valgte nettopp den valpen til meg, for jeg fikk definitivt best kontakt med henne. Gleder meg veldig til vesle knøttet mitt kan flytte hjem nå :ahappy:

Jeg ble så forelska i frøkna at jeg helt glemte bort å ta bilder, noe jeg hater meg selv for akkurat nå :lol: Men på tirsdag blir hun 5 uker, og nye bilder kan ventes da!

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at hun får brune øyne :) ?

Søt! Gleder meg til å føle!

Man ser det ikke så godt her men det venstre øyet hennes blir en blanding av brunt og blått. Det er mest brunt, men har "spetter" (er det et ord? :P) av blått i seg. Veldig spesielt, jeg må prøve å få tatt et ordentlig bilde av det når hun kommer hit :ahappy:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel!

Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble nærmere 4 timer lang taklet hun overraskende bra, og lå og sov mesteparten av tiden. Hun viste seg øyeblikkelig som en svært miljøsterk og sosial valp, og når hun ikke sov ville hun på fanget å ha kos. Når vi kom hjem fant hun roen med en gang, og oppførte seg som om hun hadde vokst opp her hjemme. Og det har hun fortsatt å gjøre siden, uansett hvor vi tar henne med.

DSC02266.jpg

Jula ble en travel tid både for mennesker og valp, og Kenzie var med nye steder med nye folk omtrent hver dag. Lille julaften ble det grøt hos besteforeldrene mine, julaften ble feiret på en hytte med store deler av slekta mi, og første juledag var det middag hos tanten min. Overalt fant Kenzie roen og sjarmerte alle gjestene, ingenting er bedre enn å hilse på nye mennesker, nemlig. Hun lot til og med juletre og pakker være i fred, og alt gikk over all forventning.

DSC02413copy.jpg

DSC02407copy.jpg

I går var det som kjent nyttårsaften og vi var veldig spente på hvordan hun ville takle det. Det ble skutt opp et par raketter tidligere den dagen, først når vi var inne og senere når vi gikk tur. Hun enset det ikke det grann, og det samme gjaldt selve kvelden. Da lå hun og sov godt gjennom det meste. Kun når oppskytingen var på sitt verste satte hun seg opp for å se ut vinduet, og for å være ærlig tror jeg hun aller helst ville vært ute å fått med seg alt :lol:

Kenzie og katten vår Gråpus er et kapittel for seg. Hun er redd han, og han er redd henne :lol: De bytter på å jakte og rømme fra hverandre, men kan likevel bli sett spise fra samme skål og både ligge og sove ved siden av hverandre, så det går seg nok til etterhvert.

DSC02312.jpg

Kenzie har virkelig alt jeg ønsket meg i en hund og mer til. Hun er så ekstremt miljøsterk, sosial og god at selv hunderedde blir sjarmert, og det er blitt tydelig at jeg ikke har mangel på hundepassere om jeg skulle trenge det :wub:

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt nydelig. :wub:

Hehe, å ha hund og katt sammen er interessant synes jeg. Begge hundene her kan ligge og sove ved siden av katta uten å bry seg om henne i timesvis, et par minutter etterpå er hun (tilsynelatende uten grunn) den mest spennende saken i verden - må fotfølges og/eller jages. Men det blir stadig mer ro og mindre ''plage katta''-episoder da, heldigvis. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...