Gå til innhold
Hundesonen.no

Zitara Star's Darcy in Blue - Mackenzie


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? :aww: Må få skryte litt allerede!

Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

10743954_973011489392269_982828291_o.jpg

Jeg har mange drømmer og forhåpninger for lille Kenzie. Hun er nemlig resultatet av åreslang planlegging. Ja for mens jeg fremdeles hadde Spés var det andre tilskuddet til den lille flokken planlagt. Nå blir hun enebarn, men vi skal få det fint likevel vi :ahappy:

Hun kom i et kull på fem (som dessverre er blitt til fire), som en av to bi-blue tisper. Kenzie er den av de som sålangt lover best eksteriørmessig, og det er derfor ekstra stas at oppdretter mener bestemt at hun skal hit. Kenzie har et veldig rent og yndig uttrykk, uten store sorte flekker i pelsen som forstyrrer dette. Vi må nok ta en tur i utstillingsringen etterhvert, særlig fordi vi har en så fantastisk oppdretter som virkelig stiller opp og tilbyr å hjelpe med både det ene og det andre. Det er veldig greit når man er en fersking på mange måter.

Det gode utseendet har hun arvet fra mor Wildwood Flower's Joan Baez "Maya" såvel som far Caravan Knight of the Dark "Lito". Maya er halvsøsteren til den eneste bi-blue sheltien som har blitt norsk utstillingschampion siden 1979. Jeg håper såklart hun har arvet mer enn bare utseendet fra dem, for på morssiden finner man blant annet tvers igjennom gode terapihunder, mens farssiden er preget av fantastiske agilityhunder med et herlig gemytt. Lito selv har jo vært med og slått verdensrekorder og gjør det ellers svært godt på agilitybanen. I tillegg er begge sider preget av seriøs avl med fokus på helse, og begge foreldredyrene er selvfølgelig øyelyst fri og er i tillegg HD-røngtet med A som resultat.

10626872_4784235019457_74314892601294275

Lito

562922_504346289592127_649751743_n.jpg?o

Maya

Jeg og Mackenzie flytter til Kristiansand til neste år og håpet er da å finne hundeklubber med godt miljø, så vi får prøvd oss på både det ene og det andre. Sånt er litt skummelt når man aldri har prøvd noenting før, ikke engang trent sammen med noen (sånn er det jo når man bor i skogen). Men nå ønsker vi altså hovedsakelig å trene agility, men vil også prøve oss både innenfor lydighet og spor. Et mer langsiktig mål vi har er å få Kenzie godkjent som besøkshund i første omgang, men forhåpentligvis etterhvert også terapihund. Håpet er nemlig at Kenzie kan bringe like mye glede inn i livet til andre mennesker, som jeg er sikker på at hun vil gi til mitt :ahappy:

10732206_973011649392253_21984208_o.jpg?

10732191_973011859392232_1591305299_o.jp

Vi har mye å lære begge to og må nok prøve oss fram en del, men vi har også et veldig godt støtteapparat rundt oss, så dette skal vi få til. Jeg gleder meg veldig til å i første omgang få hilse på Mackenzie, men særlig til å få ta med henne hjem om 7 uker :wub:

Så, kjære sonen; dere har herved fått møte min lille Mackenzie, og jeg kan love dere at det blir nok av bilder av henne fremover :ahappy:

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 105
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er bare èn uke gammel enda, men hvor mye selvkontroll skal jeg ha liksom? Må få skryte litt allerede! Dette er altså Zitara Star's Darcy in Blue "Mackenzie", eller kort og godt: Kenzie.

Må bare beklage at det har vært lite oppdateringer herfra. Jula har vært travel, travel, travel! Men i alle fall: 19. desember flyttet lille Kenzie hjem til Telemarks dype skoger. Bilturen som ble

Mackenzie er 7 uker i dag og særdeles lite fotogen. Det er jo mye gøyere med full fart og bare løpe rundt å være bølle Derfor blir det bare et bilde i dag, men til gjengjeld ser hun jo riktig så søt

Posted Images

Å for en hyggelig tråd - dette blir kjempespennende! Liker alle planene dine og tror det kommer til å gå supert å "komme ut fra skogen" :lol:

Tusen takk! Og ja, det blir nok herlig! Det som stresser meg litt er sosialiseringen som skal foregå her midt inni skogen. Vi må nok belage oss på å legge inn mye tid på å reise endel for å treffe mye forskjellige mennesker og hunder, for her kan man bokstavelig talt telle antall hunder som finnes i bygda på to hender, og det er vel bare to av de jeg hadde turt å la Kenzie hilse på og leke med. Resten er nemlig jakthunder som tilbringer størsteparten av sitt liv i luftegårder og ikke helt vet hvordan de skal omgås andre hunder den sjeldne gangen det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk! Og ja, det blir nok herlig! Det som stresser meg litt er sosialiseringen som skal foregå her midt inni skogen. Vi må nok belage oss på å legge inn mye tid på å reise endel for å treffe mye forskjellige mennesker og hunder, for her kan man bokstavelig talt telle antall hunder som finnes i bygda på to hender, og det er vel bare to av de jeg hadde turt å la Kenzie hilse på og leke med. Resten er nemlig jakthunder som tilbringer størsteparten av sitt liv i luftegårder og ikke helt vet hvordan de skal omgås andre hunder den sjeldne gangen det skjer.

Åh, da er det gull verd å få reist litt!

Så mitt neste spørsmål blir da; hvordan ligger du ann med lappen? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, da er det gull verd å få reist litt!

Så mitt neste spørsmål blir da; hvordan ligger du ann med lappen? :lol:

:icon_redface: Ikke så bra, desverre! Øvelseskjøring ble litt amputert da jeg dro på utveksling til USA, så man kan vel si jeg ligger etter med et år. Må få inn litt ekstra kjøring før snøen kommer og så ta et skikkelig skippertak til våren igjen. Håper jeg kan få tatt lappen i løpet av neste år, da skal jeg si meg fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin den ser ut :) Nydelig farge :)

Jeg er såklart veldig enig med deg! :) Fargen hennes ser ut til å bli veldig ren og fin, sånn i forhold til standard. Den andre tispa har noen veldige særegne trekk som er helt nydelige, men som ikke er heldig ift standard igjen da.

:wub:

Hihi, det er egentlig min reaksjon også. Sitter og ser på bilder i evigheter jeg og bare :wub::wub::wub: - tenk at hun blir min!

ÅÅÅÅ såå pen! :wub: Elsker blue merle-hunder, og bi-blue er jo bare helt nydelig *dån*

Jeg er veldig enig med deg i det altså, blue merle har alltid hatt en plass i hjertet mitt og spesielt bi-blue gjør noe spesielt med meg altså! Gleder meg veldig til å se hva slags øyne hun får, om det er brune, blå eller et av hver som moren sin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så mye, hun ser aldeles skjønn ut. :wub: Blir morsomt å følge med! Ikke minst veldig spennende å se hvilken farge hun får på øynene. :)

Tusen takk! :ahappy:

Ja, det skal bli veldig spennende å se hva både hun og søsteren får - de skiller seg allerede så tydelig fra hverandre så det blir gøy å se om de får samme farge eller ikke.

Gratulerer! Det blir spennende å følge med :) Nydelig er hun!

Tusen takk! :) Gleder meg veldig til å få møte henne nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå, herregud så fin :wub: får ikke særlig lyst på en sheltie til når jeg ser slike bilder.... Spesielt siden jeg IKKE ønsker meg en bi-blue en. :wub: her skal jeg følge med, så gleder meg til flere bilder! :)

Så gøy :) Det blir nok ikke mangel på bilder fremover hvertfall, det er helt sikkert :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ser ut til at alle bildene har forsvunnet. Da prøver vi igjen:

Mackenzie 1 uke gammel:

10732191_973011859392232_1591305299_o.jp

10732206_973011649392253_21984208_o-1.jp

2 uker:

10736440_977414668951951_610609661_o.jpg

10752538_977413955618689_21600625_o.jpg

3 uker:

10756673_981616141865137_1716474088_o.jp

10742817_981615775198507_136872950_o.jpg

D- og E-kullet spiser sammen (de har bare èn dag i mellom hverandre):

beggekull.jpg

Kenzie er altså den bi-blue øverst til høyre :ahappy:

Og her er en video fra valpekassa, 3 uker og 3 dager gamle:

Noen som klarte å se hvem som var Kenzie der? :ahappy: De er veldig ulike allerede de to bi-blue jentene, så det er egentlig ikke så vanskelig.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Auauau så søøøte  :wub:  Ganske lett å se hvem som er Kenzie ja  :D

Fniiis, *vralte vralte vralte*  :teehe:

Er en ganske stor størrelsesforskjell også, Kenzie er veldig lita. Hihi ja de stabber seg rundt, søte små.

Og kløna sjæl da, som velter og blir så furt at hun går vekk fra de andre :lol: lille divaen :wub:

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt allerede! Dette blir spennende! :D

Ja, blir kjempespennende å se, spesielt utviklingen i forhold til kullsøsteren. Også er jeg veldig spent på øyefarge jeg da, oppdretter sier at det ser ut til at hun får blå øyne ( :wub: ), men det endrer seg litt hele tiden frem til de er ca 6 uker. Hun kan ende opp med brune til slutt, altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...