Gå til innhold
Hundesonen.no

Segla på Senja


Guest irKaroline
 Share

Recommended Posts

Guest irKaroline

Jeg har hatt høydekrekk så lenge jeg kan huske. Har derfor, beklagelig nok, aldri vært den store fjellvandreren, selv om jeg er veldig glad i å gå de turene som ikke er så bratt, og der toppen er mer flat enn en faktisk topp.

Men allikevel fant jeg i sommer ut at jeg skulle trosse høydeskrekken, og komme meg opp på Segla, 639 moh... RETT over havet! Ikke spørr hvor jeg fikk det fra, men det ble etterhvert en slags besettelse. Og en søndag i sommer spratt jeg plutselig opp fra sofan og informerte sambo om at nå skulle det skje! :frantics:

Vi hadde selvfølgelig med oss Monty, og han som vanligvis bare vil frem raskt, og litt hit og dit, ble plutselig en terapihund! Jeg måtte ofte sette meg ned og kjenne at jeg hadde jorda under meg, puste litt og roe nervene. Hvert stopp jeg hadde kom Monty rolig tuslende og satt eller la seg fint inntill meg og gjorde meg så trygg og god. Han hjalp meg på mange måter å nå målet mitt, og vi kom oss til toppen!

Her er noen av den store mengden bilder som ble tatt for å dokumentere for familie og venner som aldri hadde trodd på meg uten bildebevis! :ahappy::icon_confused:

post-12078-0-27112200-1413905683_thumb.j

post-12078-0-87408500-1413905703_thumb.j

post-12078-0-14947200-1413905770_thumb.j

post-12078-0-18797800-1413905781_thumb.j

post-12078-0-74531000-1413905788_thumb.j

post-12078-0-56065700-1413905794_thumb.j

post-12078-0-96647400-1413905800_thumb.j

post-12078-0-67403400-1413905807_thumb.j

post-12078-0-40332300-1413905815_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Takk! Satt meg på kanten av fjellet for å posere mens jeg enda var i seiersrus. Etter kort tid gikk det opp for meg hvor jeg var og hva som var bak meg, så jeg fikk ikke nytt utsikten før jeg så bildene noen... uker... etterpå :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...