Gå til innhold
Hundesonen.no

Segla på Senja


Guest irKaroline
 Share

Recommended Posts

Guest irKaroline

Jeg har hatt høydekrekk så lenge jeg kan huske. Har derfor, beklagelig nok, aldri vært den store fjellvandreren, selv om jeg er veldig glad i å gå de turene som ikke er så bratt, og der toppen er mer flat enn en faktisk topp.

Men allikevel fant jeg i sommer ut at jeg skulle trosse høydeskrekken, og komme meg opp på Segla, 639 moh... RETT over havet! Ikke spørr hvor jeg fikk det fra, men det ble etterhvert en slags besettelse. Og en søndag i sommer spratt jeg plutselig opp fra sofan og informerte sambo om at nå skulle det skje! :frantics:

Vi hadde selvfølgelig med oss Monty, og han som vanligvis bare vil frem raskt, og litt hit og dit, ble plutselig en terapihund! Jeg måtte ofte sette meg ned og kjenne at jeg hadde jorda under meg, puste litt og roe nervene. Hvert stopp jeg hadde kom Monty rolig tuslende og satt eller la seg fint inntill meg og gjorde meg så trygg og god. Han hjalp meg på mange måter å nå målet mitt, og vi kom oss til toppen!

Her er noen av den store mengden bilder som ble tatt for å dokumentere for familie og venner som aldri hadde trodd på meg uten bildebevis! :ahappy::icon_confused:

post-12078-0-27112200-1413905683_thumb.j

post-12078-0-87408500-1413905703_thumb.j

post-12078-0-14947200-1413905770_thumb.j

post-12078-0-18797800-1413905781_thumb.j

post-12078-0-74531000-1413905788_thumb.j

post-12078-0-56065700-1413905794_thumb.j

post-12078-0-96647400-1413905800_thumb.j

post-12078-0-67403400-1413905807_thumb.j

post-12078-0-40332300-1413905815_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Takk! Satt meg på kanten av fjellet for å posere mens jeg enda var i seiersrus. Etter kort tid gikk det opp for meg hvor jeg var og hva som var bak meg, så jeg fikk ikke nytt utsikten før jeg så bildene noen... uker... etterpå :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...