Gå til innhold
Hundesonen.no

Segla på Senja


Guest irKaroline
 Share

Recommended Posts

Guest irKaroline

Jeg har hatt høydekrekk så lenge jeg kan huske. Har derfor, beklagelig nok, aldri vært den store fjellvandreren, selv om jeg er veldig glad i å gå de turene som ikke er så bratt, og der toppen er mer flat enn en faktisk topp.

Men allikevel fant jeg i sommer ut at jeg skulle trosse høydeskrekken, og komme meg opp på Segla, 639 moh... RETT over havet! Ikke spørr hvor jeg fikk det fra, men det ble etterhvert en slags besettelse. Og en søndag i sommer spratt jeg plutselig opp fra sofan og informerte sambo om at nå skulle det skje! :frantics:

Vi hadde selvfølgelig med oss Monty, og han som vanligvis bare vil frem raskt, og litt hit og dit, ble plutselig en terapihund! Jeg måtte ofte sette meg ned og kjenne at jeg hadde jorda under meg, puste litt og roe nervene. Hvert stopp jeg hadde kom Monty rolig tuslende og satt eller la seg fint inntill meg og gjorde meg så trygg og god. Han hjalp meg på mange måter å nå målet mitt, og vi kom oss til toppen!

Her er noen av den store mengden bilder som ble tatt for å dokumentere for familie og venner som aldri hadde trodd på meg uten bildebevis! :ahappy::icon_confused:

post-12078-0-27112200-1413905683_thumb.j

post-12078-0-87408500-1413905703_thumb.j

post-12078-0-14947200-1413905770_thumb.j

post-12078-0-18797800-1413905781_thumb.j

post-12078-0-74531000-1413905788_thumb.j

post-12078-0-56065700-1413905794_thumb.j

post-12078-0-96647400-1413905800_thumb.j

post-12078-0-67403400-1413905807_thumb.j

post-12078-0-40332300-1413905815_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest irKaroline

Takk! Satt meg på kanten av fjellet for å posere mens jeg enda var i seiersrus. Etter kort tid gikk det opp for meg hvor jeg var og hva som var bak meg, så jeg fikk ikke nytt utsikten før jeg så bildene noen... uker... etterpå :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...