Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Monti er og blir et mysterium ang sykdommer/plager. Siden han var veldig ung har han peset mye. Han var i august for andre gang inne til undersøkelser. Utvida blodprøver, stoffskifte, ultralyd av ALLE organer, ingenting unormalt noe sted. Det eneste unormale er et litt for rundt/stort hjerte og en slags væske som ligger nedenfor.

På en mnd nå synes jeg han har lagt på seg veldig mye uten noen som helst grunn. Hunden som alltid har vært tynn og ligget på 33 kg var ikke det lenger. I tillegg har han begynt å kaste i seg sokker, boksere, truser, etc og spy dem opp igjen. Han stjeler også mat som en ravn, noe han aldri har gjort før. Til tross for dette så virker han på morgenen faktisk slapp og litt uinteressert (han spiser uansett, han er jo tross alt retriever).

Vi reiste til dyrlegen i dag. Vekta viste 37.5, altså opp fire og et halvt kilo på en mnd - MYE. Ellers kunne han ikke kjenne noe unormalt i buken. Han kjennes heller ikke tynn ut oppå rygg/hoftekammene. Men han ser bredere og større ut, helt klart.

Utover det så var dyrlegen mest opptatt av pesingen. Hjertet jobber knallhardt og allikevel har han dårlig farge/den blir ikke rød igjen når man trykker i tannkjøttet, noe som tydet på at blodet uansett ikke sirkulerte godt nok.

Han kunne ikke si om disse to tingene hadde en sammenheng. Ei heller om det var noe galt med hjertet, men hans forslag var å prøve hjertemedisin for å se om det hadde noen effekt. Uansett ville han ha noen dager å gruble og sjekke opp i ting.

Ingen forandringer har blitt gjort i forhold itl aktivitetsnivå, foring, o.l. annet enn litt mindre mat pga vektoppgangen.

Så kjære sonen, noen tanker? Hva som helst? Hvorfor i alle dager denne økte sulten og økte vekten? Vi vurderer også om vi skal kjøre full blodprøvesjekk igjen for eventuelle forandringer, men det er jo bare et par mnd siden sist... Den der fordømte magefølelsen min gir aldri slipp...

Skrevet

Jeg regner med at Cushings er utelukka allerede iogm at vet ikke nevnte det?

Ingen som har nevnt Cushings nei, vet egentlig ikke helt hva det er selv. Skal lese om det, takk for tips :)

@SandyEyeCandy Av hva jeg ser så bør det i så fall ha slått ut på blodprøve eller urinprøve? I alle fall indikatorer?

Skrevet

Vet dere hva, når jeg leser gjennom prøveresultatene og sykehistorien nå for å finne ut om de har sjekket de verdiene som skal til for å se etter antydning til cushing så står det faktisk:

10557416_10152734559802225_8289374028169

"Bl.pr.svar: hematologi basofile 0,12, eller helt ua. Årsaker til basofil: mastecelletumor, hypothyreose, cushing, basofil leukemi med mer."

Det står forøvrig at det evt kan sjekkes igjen om noen uker. Det sa de ikke til meg, de sa alle blodprøver var helt fine og derfor har jeg heller ikke finlest alle de rare ordene, dessverre. Spørs om det er verdt å sjekke på nytt, da.

  • Like 1
Skrevet

Blodprøver varrierer fra dag til dag, t.o.m time til time om det er noe.

Når jeg hadde huggormbitt på Talli hadde hun svært lite avvik på første prøvene. Tiltross for dette var jeg neste dag å tok nye prøver, også en gang i uken i 4 uker og ny prøve en mnd etter det igjen.

Dette var pga hun hadde atferds og kondisjonsavvik i nesten 6 mnd etter bittet. Hun hadde kun minimale forandringer på blodprøvene sine, forandringer som ikke "skulle" gitt de reaksjonene som de gjor. Men ja, det gjor det i forhold til normalprøvene hennes.

Jeg hadde tatt nye prøver om han hadde noen form for avvik sist og du fortsatt har en gnagene følese av at noe er feil.

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, jeg har bare lagt merke til at en fellesnevner for alle hunder jeg hører om med Cushings er at de drikker mer, kanskje spiser mer, får store buker uten å legge på seg andre steder og generelt er "rare" i formen.

Men jeg ville definitivt bedt dem sjekke med nye prøver, ja. En helt konkret ting de kan se etter er forhøyde kortisolnivåer.

  • Like 1
Skrevet

Ville sjekket cushings og generelt stoffskiftet. Og eventuelt hjertet igjen for forandring. At han legger på seg er jo logisk om han brått stjeler mye mer enn før.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar :flowers:

Ville sjekket cushings og generelt stoffskiftet. Og eventuelt hjertet igjen for forandring. At han legger på seg er jo logisk om han brått stjeler mye mer enn før.

Det er aldri mat fremme her, for Dill stjeler som en ravn. Det er bare snakk om at han feks stjeler brødskalken til Tuva og sånn. Og ellers følger vi med som en hauk på han (jeg er glad i fuglemetaforer :P ), han sover på et rom der ingenting kan spises, etc.

Så det er vel egentlg tydelig at noe skjer nå, et eller annet forandrer seg ganske fort.

Skrevet

Eldstebikkja mi ble også tørst, økte i bukomfang og fikk matt pels på veldig kort tid, akkurat som du beskriver Monti. Hun var da 6 år gammel og i utgangspunktet i god form.

Jeg tenkte diabetes; noe som var negativt. Og så var det snakk om cushings. Veterinæren tok imidlertid en ultralyd av buken og der var det en masse som vi trodde var forstørret livmor og ergo livmorbetennelse. Men - det viste seg å være blærekreft i stedet. Svulsten var 15 cm i diameter og hang i veggen på blæren.
Hunden ble operert og levde i ytterligere 6 år før hun døde av hjerneslag.

Du har sikkert tatt både ultralyd og alt som skal til, men verdt å sjekke opp cushings, hjertesykdom eller andre sykdommer. Er veterinæren din usikker så få henvendelse til en annen som har mer kompetanse på det som er utenfor boksen.

  • Like 1
Skrevet

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

Skrevet

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Skrevet

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Skrevet

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Jo mer dere forteller og jo mer jeg leser jo mer innser jeg at han har nok veldig, veldig få og vage symptomer på cushing. Det skader jo ikke å nevne for dyrlegen. På den andre siden så ville han tenke frem til tirsdag, så da har han kanskje tenkt seg frem til noe lurt/relevant selv. Håper også det er lett fiksbart :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Guest lijenta
Skrevet

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Skrevet

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Ja, jeg også tenker på hjertet. Men det er jo sjekket så grundig. Og gir egentlig ingen god forklaring på vektøkning, matlyst, o.l. Det kan derimot stemme med stoffskifte. Men gir ikke dette noen virkning er neste steg nye blodprøver, evt sjekke hjerte++ igjen, evt hjertemedisiner.

(Vi har forøvrig alltid sett hjertet slå tror jeg. Uten at han har et forstørret hjerte. Eller, de mener det er litt rundt, kanskje bittelitt for stort, men ikke noe mer)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har bare vært borti en med hjertetrøbbel og hun la på seg i buken skulle ryggraden bli borte så måtte det mye overvekt til. Dem trodde også en stund at hun hadde feil på stoffskifte men det iste seg å være en plastbit som hadde lagt seg på siden i magesekken og da hun katet den opp så forsvant det. Hun ble da tynn og tok ikke opp maten selv om hun fikk mye mat. Hjerte saken begynte med at en vetrinær hørte en svak bilyd på hjertet pelsen ble etter hvert dårligerer og hun fikk vektøkning og orket ikke så mye. Nå må det gå litt etter husk siden sønnen har parirene for det var hans hund. Men mener diagnosen ble trøbbel med den ene klaffen og at venstre halvdel vokste stort - Han måtte velge å la henne slippe for medisinene som ble foreslått av en spesialist kom på 2500 per måned og det dekte ikke forsikringen. Hun hadde jo andre helseplager også så en gammel dame hadde hun ikke blitt uten hjertetrøbbelet. Hun peste en del og var hvit i tannkjøttet fra før bilyden på hjertet ble funnet. Vi regner med at hun er født med bilyden på hjertet men at hun måtte vokse og være i aktivitet før den kunen utvikle seg så vi kunne finne ut av det

Skrevet

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri sett hjertet slå på mine. Nå har jo spesielt Aiko veldig struttete pels, men ikke engang Imouto med sin veldig korte og glatte pels som nedrøyta har tydelige hjerteslag.

Håper dere finner ut av det. :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Begge mine har synlige hjerteslag når de sover, annser ikke det som ett symtom på at noe er feil.

Skrevet

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

Jeg har aldri sett hjertet slå på mine. Nå har jo spesielt Aiko veldig struttete pels, men ikke engang Imouto med sin veldig korte og glatte pels som nedrøyta har tydelige hjerteslag.

Håper dere finner ut av det. :flowers:

Begge mine har synlige hjerteslag når de sover, annser ikke det som ett symtom på at noe er feil.

Takk for svarene. Det er ikke så lett å vite hva som er normalt eller ikke lenger synes jeg, men det er tydeligvis ganske normalt å se hjertet slå, så det er bra :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...