Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Monti er og blir et mysterium ang sykdommer/plager. Siden han var veldig ung har han peset mye. Han var i august for andre gang inne til undersøkelser. Utvida blodprøver, stoffskifte, ultralyd av ALLE organer, ingenting unormalt noe sted. Det eneste unormale er et litt for rundt/stort hjerte og en slags væske som ligger nedenfor.

På en mnd nå synes jeg han har lagt på seg veldig mye uten noen som helst grunn. Hunden som alltid har vært tynn og ligget på 33 kg var ikke det lenger. I tillegg har han begynt å kaste i seg sokker, boksere, truser, etc og spy dem opp igjen. Han stjeler også mat som en ravn, noe han aldri har gjort før. Til tross for dette så virker han på morgenen faktisk slapp og litt uinteressert (han spiser uansett, han er jo tross alt retriever).

Vi reiste til dyrlegen i dag. Vekta viste 37.5, altså opp fire og et halvt kilo på en mnd - MYE. Ellers kunne han ikke kjenne noe unormalt i buken. Han kjennes heller ikke tynn ut oppå rygg/hoftekammene. Men han ser bredere og større ut, helt klart.

Utover det så var dyrlegen mest opptatt av pesingen. Hjertet jobber knallhardt og allikevel har han dårlig farge/den blir ikke rød igjen når man trykker i tannkjøttet, noe som tydet på at blodet uansett ikke sirkulerte godt nok.

Han kunne ikke si om disse to tingene hadde en sammenheng. Ei heller om det var noe galt med hjertet, men hans forslag var å prøve hjertemedisin for å se om det hadde noen effekt. Uansett ville han ha noen dager å gruble og sjekke opp i ting.

Ingen forandringer har blitt gjort i forhold itl aktivitetsnivå, foring, o.l. annet enn litt mindre mat pga vektoppgangen.

Så kjære sonen, noen tanker? Hva som helst? Hvorfor i alle dager denne økte sulten og økte vekten? Vi vurderer også om vi skal kjøre full blodprøvesjekk igjen for eventuelle forandringer, men det er jo bare et par mnd siden sist... Den der fordømte magefølelsen min gir aldri slipp...

Skrevet

Jeg regner med at Cushings er utelukka allerede iogm at vet ikke nevnte det?

Ingen som har nevnt Cushings nei, vet egentlig ikke helt hva det er selv. Skal lese om det, takk for tips :)

@SandyEyeCandy Av hva jeg ser så bør det i så fall ha slått ut på blodprøve eller urinprøve? I alle fall indikatorer?

Skrevet

Vet dere hva, når jeg leser gjennom prøveresultatene og sykehistorien nå for å finne ut om de har sjekket de verdiene som skal til for å se etter antydning til cushing så står det faktisk:

10557416_10152734559802225_8289374028169

"Bl.pr.svar: hematologi basofile 0,12, eller helt ua. Årsaker til basofil: mastecelletumor, hypothyreose, cushing, basofil leukemi med mer."

Det står forøvrig at det evt kan sjekkes igjen om noen uker. Det sa de ikke til meg, de sa alle blodprøver var helt fine og derfor har jeg heller ikke finlest alle de rare ordene, dessverre. Spørs om det er verdt å sjekke på nytt, da.

  • Like 1
Skrevet

Blodprøver varrierer fra dag til dag, t.o.m time til time om det er noe.

Når jeg hadde huggormbitt på Talli hadde hun svært lite avvik på første prøvene. Tiltross for dette var jeg neste dag å tok nye prøver, også en gang i uken i 4 uker og ny prøve en mnd etter det igjen.

Dette var pga hun hadde atferds og kondisjonsavvik i nesten 6 mnd etter bittet. Hun hadde kun minimale forandringer på blodprøvene sine, forandringer som ikke "skulle" gitt de reaksjonene som de gjor. Men ja, det gjor det i forhold til normalprøvene hennes.

Jeg hadde tatt nye prøver om han hadde noen form for avvik sist og du fortsatt har en gnagene følese av at noe er feil.

Skrevet

Jeg er ingen ekspert, jeg har bare lagt merke til at en fellesnevner for alle hunder jeg hører om med Cushings er at de drikker mer, kanskje spiser mer, får store buker uten å legge på seg andre steder og generelt er "rare" i formen.

Men jeg ville definitivt bedt dem sjekke med nye prøver, ja. En helt konkret ting de kan se etter er forhøyde kortisolnivåer.

  • Like 1
Skrevet

Ville sjekket cushings og generelt stoffskiftet. Og eventuelt hjertet igjen for forandring. At han legger på seg er jo logisk om han brått stjeler mye mer enn før.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for alle svar :flowers:

Ville sjekket cushings og generelt stoffskiftet. Og eventuelt hjertet igjen for forandring. At han legger på seg er jo logisk om han brått stjeler mye mer enn før.

Det er aldri mat fremme her, for Dill stjeler som en ravn. Det er bare snakk om at han feks stjeler brødskalken til Tuva og sånn. Og ellers følger vi med som en hauk på han (jeg er glad i fuglemetaforer :P ), han sover på et rom der ingenting kan spises, etc.

Så det er vel egentlg tydelig at noe skjer nå, et eller annet forandrer seg ganske fort.

Skrevet

Eldstebikkja mi ble også tørst, økte i bukomfang og fikk matt pels på veldig kort tid, akkurat som du beskriver Monti. Hun var da 6 år gammel og i utgangspunktet i god form.

Jeg tenkte diabetes; noe som var negativt. Og så var det snakk om cushings. Veterinæren tok imidlertid en ultralyd av buken og der var det en masse som vi trodde var forstørret livmor og ergo livmorbetennelse. Men - det viste seg å være blærekreft i stedet. Svulsten var 15 cm i diameter og hang i veggen på blæren.
Hunden ble operert og levde i ytterligere 6 år før hun døde av hjerneslag.

Du har sikkert tatt både ultralyd og alt som skal til, men verdt å sjekke opp cushings, hjertesykdom eller andre sykdommer. Er veterinæren din usikker så få henvendelse til en annen som har mer kompetanse på det som er utenfor boksen.

  • Like 1
Skrevet

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

Skrevet

Takk for flere svar :) Jeg får ingenting til å stemme i forhold til Cushing. Annet enn at han har lagt på seg og jeg synes han kjennes større ut i buken (dyrlegen kjente ingenting unormalt). Han drikker ikke unormalt mye (gjorde kanskje litt i sommer, men ikke tenkt over det i ettertid). Mister ikke pels, o.l. Det eneste kan i tillegg være muskelgreiene det står om, han har alltid vært vanskelig å bygge muskler på synes jeg.

Det blir blodprøve og urinprøve igjen neste uke, så blir det spennende å se resultatene på det.

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Skrevet

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Skrevet

ååh, jeg leste det som at han drakk unormalt mye. Hvor fikk jeg det fra. De klassiske symptomene på cushing er:

Økt tørste/tissing - ekstremt mye. Her var det vanvittige mengder vann som gikk ned, på det verste fylte jeg opp 1 liter 2-4 ganger om dagen. Da drakk Shensi det meste. og usannsynlige mengder kom ut igjen.

Slapphet/utmattelse

"oppblåst" buk.

Pelstap flekkvis

Så om ingen av disse er på plass er det vel kanskje litt usannsynlig ja? Shensi hadde jo tørste, slapphet, tørr pels med massiv røyting, men mangla den klassiske buken da.

Får håpe dere ikke må gjennom samme opplegg som oss. Ett år etter er vi fremdeles ikke sikker på hva som feiler Shensi :hmm:

Du kan jo nevne cushings for veterinæren, og se hva han sier, om det er noe han vil teste for. Men i utgangspunktet så tror jeg ikke jeg ville tenkt det med en gang, fordi han ikke drikker mer. Nemi drakk EKSTREME mengder.

Uansett hva, så håper jeg de finner ut av det snart, og at det er lett fiksbart! :flowers:

Jo mer dere forteller og jo mer jeg leser jo mer innser jeg at han har nok veldig, veldig få og vage symptomer på cushing. Det skader jo ikke å nevne for dyrlegen. På den andre siden så ville han tenke frem til tirsdag, så da har han kanskje tenkt seg frem til noe lurt/relevant selv. Håper også det er lett fiksbart :ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Guest lijenta
Skrevet

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Skrevet

Tankene mine sier noe med hjertet, men stoffskiftet kan vel påvirke hjertet det å.

Tror at vi noen ganger kunnen se hjerteslagene på hunden som hadde voksende hjerte, selv når hun var i ro

Ja, jeg også tenker på hjertet. Men det er jo sjekket så grundig. Og gir egentlig ingen god forklaring på vektøkning, matlyst, o.l. Det kan derimot stemme med stoffskifte. Men gir ikke dette noen virkning er neste steg nye blodprøver, evt sjekke hjerte++ igjen, evt hjertemedisiner.

(Vi har forøvrig alltid sett hjertet slå tror jeg. Uten at han har et forstørret hjerte. Eller, de mener det er litt rundt, kanskje bittelitt for stort, men ikke noe mer)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har bare vært borti en med hjertetrøbbel og hun la på seg i buken skulle ryggraden bli borte så måtte det mye overvekt til. Dem trodde også en stund at hun hadde feil på stoffskifte men det iste seg å være en plastbit som hadde lagt seg på siden i magesekken og da hun katet den opp så forsvant det. Hun ble da tynn og tok ikke opp maten selv om hun fikk mye mat. Hjerte saken begynte med at en vetrinær hørte en svak bilyd på hjertet pelsen ble etter hvert dårligerer og hun fikk vektøkning og orket ikke så mye. Nå må det gå litt etter husk siden sønnen har parirene for det var hans hund. Men mener diagnosen ble trøbbel med den ene klaffen og at venstre halvdel vokste stort - Han måtte velge å la henne slippe for medisinene som ble foreslått av en spesialist kom på 2500 per måned og det dekte ikke forsikringen. Hun hadde jo andre helseplager også så en gammel dame hadde hun ikke blitt uten hjertetrøbbelet. Hun peste en del og var hvit i tannkjøttet fra før bilyden på hjertet ble funnet. Vi regner med at hun er født med bilyden på hjertet men at hun måtte vokse og være i aktivitet før den kunen utvikle seg så vi kunne finne ut av det

Skrevet

Så har vi vært hos dyrlegen igjen. Opp enda 1 kg siden for 5 dager siden. Han hadde ringt mye rundt uten at noen hadde spesielt gode svar. En teori var orm i hjertet, plus plus. Det blir litt prøving og feiling nå, men nå prøver vi stoffskiftemedisin i 4 uker. Han hadde hatt suksess med lignende tidligere siden lavt stoffskifte ofte kan gi mange og diffuse symptomer.

Hjertet hørtes fint ut i dag også, fin puls, ingenting tydelig galt annet enn mer vektøkning.

Også stusser han på at vi kan se hjertet slå på utsiden av kroppen. Alltid. Når han sover og sånn også. Er det noen flere som kan det på hundene sine eller er dette faktisk ikke normalt?

Så da bør vi i så fall merke bedring i løpet av et par uker, det blir interessant.

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har aldri sett hjertet slå på mine. Nå har jo spesielt Aiko veldig struttete pels, men ikke engang Imouto med sin veldig korte og glatte pels som nedrøyta har tydelige hjerteslag.

Håper dere finner ut av det. :flowers:

  • Like 1
Skrevet

Begge mine har synlige hjerteslag når de sover, annser ikke det som ett symtom på at noe er feil.

Skrevet

Man kan se hjertet slå hos Minion, men hun er "tynn" og har lite pels. Så har aldri sett på det som noe unormalt.

God bedring, og håper dere finner ut av det. :hug:

Jeg har aldri sett hjertet slå på mine. Nå har jo spesielt Aiko veldig struttete pels, men ikke engang Imouto med sin veldig korte og glatte pels som nedrøyta har tydelige hjerteslag.

Håper dere finner ut av det. :flowers:

Begge mine har synlige hjerteslag når de sover, annser ikke det som ett symtom på at noe er feil.

Takk for svarene. Det er ikke så lett å vite hva som er normalt eller ikke lenger synes jeg, men det er tydeligvis ganske normalt å se hjertet slå, så det er bra :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...