Gå til innhold
Hundesonen.no

Sårbehandling (revnet operasjons sår)


Red Merle
 Share

Recommended Posts

Sakser i fra tråden til Jatzy og Yoshi, og lager egen tråd her.

Jatzy sitt bakerste sår har hele tiden grodd annerledes enn det andre. Hvordan er vrient å forklare, men det er vært mer rød hud, og det har ikke grodd like raskt som det foran. Jeg har tatt bilder hver dag, for å kunne se evnt forskjell.. Foren hønemor som meg innbiller seg nemlig mye rart når det kommer til sånt :icon_redface: , da er fotografiske bevis kjekt. I dag morges så jeg at det var noe værk i såret, og tenkte i mitt stille sinn at vi drar til vet i morra pga min arbeidstid. Drar på jobb, kommer hjem, ingen forandringer i såret *shu* :sweat: ...Utover kvelden tar jeg med meg begge hundene en kjapp tur til butikken (rett oppi gata). Jatzy gikk med dekken, for å beskytte såret. Det gikk helt fint, hun var i stor form, og ville vel helst løpe dust.

Kommer hjem, tar av dekkenet, og popp. Jadda, der hadde såret revnet ... Og det var ikke stingene som hadde revnet, men selve huden under der såret er liksom :o. Nesten 1 cm med åpent sår, ca 3 mm bredt, gapte mot meg... Ikke noe blod, ikke noen reaksjon fra bikkja heller.... Jeg fikk hetta!!

Ikke fikk jeg tak i noen vakthavende veterinær før etter en time i tlf heller...

Når jeg endelig fikk tak i noen, fikk jeg avklart at dette vil gå bra, men vi må inn med henne i morgen. Jeg spurte veterinæren på tlf om jeg skulle dekke det til såret på noen måte, han anbefalte å ikke gjøre det, fordi det kunne være værk i det som skal ut. Han mente det kanskje hadde samlet seg værk under såret, som har laget trykk, så huden til slutt sprakk. Som en byll på en måte... Ikke vet jeg, men noia har jeg uansett :frantics: ! Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, om jeg skal dekke det til eller ikke. Jeg har ikke gjort det enda, pga det veterinæren sa.. Men noe i meg sier at jeg burde gjøre det alikevell... Jeg er så redd for å gjøre det værre...

Hva ville dere dyktige og erfarne soniser gjøre om dette hadde skjedd dere? Er det bare å bandasjere det og håpe på det beste? Vi skal til veterinær 08:00 i morgen. Jeg vil ikke at såret skal bli forurenset av noe.. Hun går med skjerm.

Hva tror dere det kan være?

10743635_10152710549465091_1908753914_n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å dømme ut i fra et bildet sånn som det siden dybden og størrelsen ikke er lett å få frem. Men jeg har hatt sånne små revner i sår på både hund og hest og har aldri gått til veterinæren med det. Ut i fra hva jeg klarer å se så hadde jeg vasket godt å renset med vann og latt det være mest mulig i fred og åpent for å hindre betennelse. Passe på å holde det rent og skylle ved behov. Kan også veldig gjerne smøre på bacimysin salve som kjøpes reseptfritt på apoteket :) og regner egentlig med det det er noe ala samme beskjeden en veterinær vil gi deg etter å ha sett på det med mindre det er veldig dypt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kannskje ikke super hjelpsomt, men.
Når elstepusen her fikk betennelse i såret etter kastrering så brukte jeg Hibiskrub (Klorhexidin oppløsning) og vasket med det 1-2 ganger daglig. Da etter tlf konsultasjon med vet, var innom noen dager senere og fikk antibiotika i sprøyteform. Da hadde allerede betennelsen blitt bedre, så fortsatte med vasking noen dager til, etter avtale med vet.
En av fordelen med å være atopiker, har sårstell greier liggende alltid :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke bekymret meg stort for det der (men når har du kanskje vært hos veterinær).

Blaze hadde samme for noen år siden etter fjerning av juslist. Det ble betennelse under overhuden og huden "sprakk". Det innerste laget av hud var grodd alt, så vi fjernet sting og hun ble satt på en forlenget antibiotika kur.

Legger i spoiler selv om dette er det "pene" bildet.

602459_10152195982385072_1949242097_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får pænnikk av sånt jeg :icon_redface:

Ja vi var innom i morges, fordi såret så stygt ut. Hun hadde på en bandasje i natt, og skjermen. Mest fordi såret begynnte å væske veldig seint på kvelden.

De fant imidlertid årsaken, og det var at Jatzy er sydd to ganger. Og det fikk jo ikke jeg beskjed om. Det var sydd inne i såret med slik tråd som skal løse seg opp. Det hadde den ikke gjort, og Jatzy hadde reagert på denne. Så hadde det da dannet seg en byll under huden, som da til slutt sprakk i går.

De nappet ut stingene, renset såret, ga en en sikkelig hestesprøyte med antibiotika og medisin hun skal ha morgen og kveld i 5 dager. Såret skal da være bandasjert i 2-3 dager, og såret skal da være åpent. Det vil forhåpentligvis gro av seg selv.

Bacmycin har jeg, kan jeg smøre det på om det skulle se irritert ut tro?

Igjen, jeg får pænnik jeg :frantics:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bacmycin har jeg, kan jeg smøre det på om det skulle se irritert ut tro?

Igjen, jeg får pænnik jeg :frantics:

Om du skal gjøre noe pga det er skittent e.l. så spyler du med saltvann. Jeg hadde ikke strødd på eller smørt noe på ett slikt sår. De skaper ofte mer irritasjon. Og hunden din behandles invortes nå. Bacmycin o.l. er for lette og overfladiske infeksjoner. Hunden din blir behandlet alt, la det få fred og evt spyl med saltvann om det kommer puss e.l. (ps: lukt på såret. Det er ofte folk fjerner "hud" i helingsprosessen eks hvit kant rundt såret er somoftes ny hud som er på vei til å danne seg. Sånn i enkelt språk. Så lenge det ikke væsker, lukter, er skittent som å grus, betennelse e.l. la det være i fred)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis der er infeksjon under så er det bare bra at det har åpnet seg. Noen ganger må slike sår gro "åpent". Dvs vi lar dem bare stå åpne og gro sammen av seg selv. Det tar naturligvis lengre tid, men går som regel helt greit. Det kalles for "healing by second intention" i motsetning til "healing by first intention" når såret lukkes ved å feks sy sårflatene sammen mot hverandre (eller at de holdes sammen med feks et koagel) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du skal gjøre noe pga det er skittent e.l. så spyler du med saltvann. Jeg hadde ikke strødd på eller smørt noe på ett slikt sår. De skaper ofte mer irritasjon. Og hunden din behandles invortes nå. Bacmycin o.l. er for lette og overfladiske infeksjoner. Hunden din blir behandlet alt, la det få fred og evt spyl med saltvann om det kommer puss e.l. (ps: lukt på såret. Det er ofte folk fjerner "hud" i helingsprosessen eks hvit kant rundt såret er somoftes ny hud som er på vei til å danne seg. Sånn i enkelt språk. Så lenge det ikke væsker, lukter, er skittent som å grus, betennelse e.l. la det være i fred)

Notert. Skal ikke gjøre noe som helst annet enn hva dem har sagt. Det har heldigvis ikke luktet noe av det, men det var mye værk som kom ut i går.

Hvis der er infeksjon under så er det bare bra at det har åpnet seg. Noen ganger må slike sår gro "åpent". Dvs vi lar dem bare stå åpne og gro sammen av seg selv. Det tar naturligvis lengre tid, men går som regel helt greit. Det kalles for "healing by second intention" i motsetning til "healing by first intention" når såret lukkes ved å feks sy sårflatene sammen mot hverandre (eller at de holdes sammen med feks et koagel) .

Ja, det er det det skal. Det er åpnet, og hun skulle gå med bandasje de første par dagene. Hvorfor fikk jeg ikke med meg, men det er nok en smart årsak til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig hva de tåler disse dyra :) Når Emma ble nesten oppspist av en annen hund hadde hun flere åpne sår som så værre ut men det gikk seg veldig fort til!

God bedring til Yazzien!

Gurimalla nå kom jeg på hvordan lille Emma så ut, hun er en skikkelig tøffing den lille jenta :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig hva de tåler disse dyra :) Når Emma ble nesten oppspist av en annen hund hadde hun flere åpne sår som så værre ut men det gikk seg veldig fort til!

God bedring til Yazzien!

Jeg får jo litt hetta haha :P. Ja jeg husker stakkars Emma, stakkars lille! Jeg hadde flippa ut om noe sånt hadde skjedd! Godt å høre at Emma fortsatt er fit og i form. Hvor gammel er hun nå?

Jatzy sier takk :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Generelt sett når det er snakk om sår, kan jeg anbefale en gel som heter Woulgan. Lukker sårene utrolig fort og kan brukes på alt av sår (med unntak av våteksem). Men woulgan stimulerer iallefall cellene og immunforsvaret og får såret til å gro veldig fort. Kanonbra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte at den sannsynligvis kommer på apotek til nesteår, den "markedføres" for mennesker, men kan absolutt også brukes på hund/dyr. Men i mellomtiden får man kjøpt den her: http://biotec.no/beta-glucans/woulgan-biogel-no/ Tror den er relativt ny :ahappy:

Den koster 400 kroner for en tube, men jeg har personlig erfart at det er den verdt. Jeg brukte kanskje under en halv tube sist jenta mi skjærte opp poteputa. Så si den kanskje kan vare to-tre ganger, og man kan unngå at det ikke gror og blir infisert, og spare seg for et dyrlegebesøk, så er den jo verdt det i massevis + at gulla våre slipper å ha vondt :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...