Gå til innhold
Hundesonen.no

halter av og til


antonia
 Share

Recommended Posts

Dyret her har siden i sommer ved 3 tilfeller plutselig begynt og halte på høyre fremlabb.

Det kommer plutselig, og han setter da nødig foten i bakken! Han kaster seg ned og biter i poten og halter skikkelig..

Men så går det 10min - 3t, og så er han helt fin igjen! Før det plutselig skjer igjen en stund etter..

Vetrinæren har ikke sett på han enda, siden jeg første gangen antok det var sten eller noe mellom tærne. Men nå har det skjedd to ganger på to uker(begge ganger på trening på grusbane) og vetrinæren blir besøkt på torsdag. Han begynte å halte igjen på trening i kveld, og går ikke helt rent ennå, selv om det er to timer siden.

Vi skal på trening igjen på onsdag, og skal da prøve med potesokk og jeg må få filma(han blir bananas hos vetrinæren) om han begynner å halte..

Jeg har klemt, dratt, presset og undersøkt hver mm av poten uten at han reagerer, jeg har klemt og strukket hele benet, skuldrene og ryggen, men ingen reaksjon i det heletatt!

Når han begynte å halte i dag så hylte han når jeg tok i den ene tåa, men nå reagerer han ikke i det heletatt..

Han har furunkulose, men jeg finner ingen hevelse eller furunkler! Han har ikke engang sopp!

Har noen noen som helst idé om hva det kan være? Vanskelig å ha hund som ikke kan undersøkes uten å dopes ned(han blir så glad og "høy" at all smerte glemmes), og når haltinga gir seg like brått som den kommer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, han er 7år og fra adfrie linjer.. og får ikke det helt til å stemme med at han gnager på poten? Og burde han da ikke halte oftere? Og ha en uren gange til vanlig?

Han halter slik som han pleier å gjøre om han har noe ekkelt mellom tærne, og i mellom de gangene han halter så er han helt fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være forkalkninger av noe slag, i tærne feks. Trenger ikke å slå ut hele tiden, feks kan det slå ut bare når han tråkker feil eller på visse underlag, kan sitte i litt etter det stikker til, men går vekk relativt kjapt som regel når det ikke er konstant smerte. At han gnager på foten kan jo være alt slags ubehag som er grunnen til. Men det er jo fryktelig vanskelig og gjette på slikt da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja er jo egentlig en umulig oppgave! Men føler jeg må surre tankene og høre litt rundt før jeg tropper opp hos vetrinæren. Blir jo gal av å vente to dager uten å føle man blir smartere(om enn kanskje ikke på relevante ting ;) )

Forkalkning i en tå hadde ikke forundret meg, for jeg er ganske sikker på at det er i poten problemet ligger. Blir røntgen, så får vel svar da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår gamle flat begynte med det, det viste seg etter en (god del) tid å være kreft :( Vi utredet han en masse, det ble ikke funnet noe som helst - og sånn var det et år eller 2, vi fant ikke ut av det. Det var en intens halthet som kom, varte noen få timer og så forsvant helt. Det gikk en god stund, men så kom haltheten oftere og oftere, den opptrådte på ulike ben og etterhvert var det tydelig at han hadde intense smerter samtidig. Da ble han utredet for kramper, vi prøvde ulike typer smertestillende. Så ble han slapp, tynn, orket ingenting, hadde høy feber. Da ble han satt på antibiotika, da den ikke hjalp i løpet av 3 dager, ble det tatt ny røntgen og først da kunne man se at han hadde kreft, at den var fremskreden, at han hadde væske i brysthulen og rett og slett sang på siste vers. Han ble ikke med hjem.

Det jeg vil si med den bedrøvelige historien, er ikke annet enn ha alle muligheter åpne - og er det mulighet for annet enn "vanlig røntgen" (CT, MR) så bruk det hvis vanlig røntgen ikke viser noe. Jeg har fremdeles hjertesorg for stakkars Kakkelakken som burde ha få sluppet de siste 3-4 mnd av livet sitt pga all kløning rundt diagnostisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...