Gå til innhold
Hundesonen.no

Den domestiserte rev - etisk forsvarlig?


Anki
 Share

Recommended Posts

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte? :icon_confused:

Les den her på dyreriks.no!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tankegangen om at man ikke skal lage flere kjæledyr er den samme omplasseringstanken som mange (amerikanere) har. Det er liksom ikke lov å avle på en hund, fordi en helt annen hund står på ett shelter ett sted. Følger man denne tanken til sin logiske konklusjon bør vi ikke avle på noen hunder, men heller importere alt av løshunder fra andre steder. Og når det er tomt for løshunder er det sikkert masse løskatter som trenger hjem?

Hva har egentlig tamme rever med løskatter og uønskede hunder å gjøre?

Er disse domestiserte revene totalt avhengig av mennesker, eller vil de klare seg i naturen på lik linje med andre burdyr som slippes løs?

Det spørsmålet jeg egentlig ønsker å vite er hvordan de er som kjæledyr. Egner de seg som det, og hvordan fungerer det i praksis...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tankegangen om at man ikke skal lage flere kjæledyr er den samme omplasseringstanken som mange (amerikanere) har. Det er liksom ikke lov å avle på en hund, fordi en helt annen hund står på ett shelter ett sted. Følger man denne tanken til sin logiske konklusjon bør vi ikke avle på noen hunder, men heller importere alt av løshunder fra andre steder. Og når det er tomt for løshunder er det sikkert masse løskatter som trenger hjem?

Hva har egentlig tamme rever med løskatter og uønskede hunder å gjøre?

Er disse domestiserte revene totalt avhengig av mennesker, eller vil de klare seg i naturen på lik linje med andre burdyr som slippes løs?

Det spørsmålet jeg egentlig ønsker å vite er hvordan de er som kjæledyr. Egner de seg som det, og hvordan fungerer det i praksis...

Hvis du leser artikkelen så får du svar på alt det du spør om.. Anbefaler deg å gjøre det før du stiller spørsmål. Hunder og katter er allerede domestiserte dyr. Domestisering har ingenting med om de er hjemløse å gjøre. Her er det snakk om å skape enda et dyr som - ja - er fullstendig avhengig av oss for å overleve. Det er det som er følgen av domestisering. Og det etiske spørsmålet stilles opp mot hjemløse hunder og katter fordi vi som mennesker mange steder i verden har mistet kontrollen over disse dyrenes reproduksjon. Vil vi ha enda en art som kanskje i fremtiden vil fylle opp disse shelterene? Trenger vi enda flere kjæledyr å velge mellom? Spørsmålet er om disse revene er skikket til å leve som kjæredyr, eller om det er for tidlig. Er det riktig mot dyret? Var det riktig av forskerne å selge dem videre - og dermed frasi seg all kontroll - i stedet for å avlive dyrene når de ikke lenger kunne brukes i prosjektet. Spørsmålene stiller jeg fullstendig objektiv uten å blande inn mitt eget ståsted i saken, bare så det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle det være noe værre nå, enn før?

Problemet er vel bare at loven hindrer oss i å ha 'ville' dyr som husdyr. Hva er grensen mellom domestisert og vill?

Værre nå enn før? Meg bekjent har vi ikke hatt domestiserte rever som blir solgt som kjæledyr før? Og hva mener du med at problemet er at loven hindrer oss i å ha ville dyr som husdyr? Kan du spesifisere dette problemet? Det er jo ikke det artikkelen handler om! Når et dyr regnes som domestisert, så er det ikke lenger villt. Det går ikke an å være begge deler. Et villt dyr livnærer seg selv og har ingen behov for menneskelig innblanding for å overleve. Utdrag fra artikkelen:

"Domestisering (latin: domesticus = som eier huset) er den prosess som dyr og planter gjennomgår når de tilpasses et menneskeskapt miljø. For eksempel som et husdyr eller en nytteplante. Domestiseringen skaper endringer, og domestiserte dyr og planter vil derfor være annerledes enn sine ville artsfrender. Dette skjer gjennom genetiske endringer over generasjoner. Prosessen kan ses på som et tilfelle av evolusjon, nærmere bestemt selektiv utvelgelse.

Domestiseringen har spilt en viktig rolle i utviklingen av den menneskelige sivilisasjon. Den har muliggjort endringer i dyrs adferd og utseende, slik at vi har kunnet tilpasse dem spesifikke bruksområder. Det første kjente tilfelle av domestisering er hunden (canis lupus familiaris) rundt 30.000 f.kr, som stammer fra ulven (canis lupus). Videre kom sau, gris, geit og katt.5

Det er viktig å ikke blande ordene domestisert og tam, selv om domestiserte dyr ofte kalles tamdyr. Betegnelsen tamdyr kan deles i to undergrupper; domestiserte tamdyr, og temmede tamdyr. Eksempler på temmede tamdyr er sirkusdyr, zoodyr, hval- og seldyr – som ofte holdes på grunnlag av underholdningsverdien.1Domestisering går ut på å skape individer med ønskede egenskaper gjennom avlsarbeid, mens temming går ut på å endre ett enkelt individ i løpet av dets levetid.6

Grunnleggende ses i de fleste tilfeller at de domestiserte dyrene beholder den type adferd som deres ville artsfrender mister i voksen alder. Domestiseringsprosessen er tidtakende, og skjer over flere generasjoner. Gjennom selektiv utvelgelse skilles de individer med ønsket utseende, adferd og karakteristikk fra de andre, til videre avl. Denne metoden gjør det mulig å avle vekk uønskede fakter, og tilføre nye..."

Står mye mer i artikkelen om du vil lese videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende og interresant fagartikkel om Belyaevs rever. Prosjektet har uten tvil gitt oss et uvurdelig innsyn i en prosess som tidligere kun har vært basert på spekulasjoner (hundens domestisering fra ulv). Salg av revene er det som har gitt prosjektet et økonomisk fundament. Mange av dem lever i dag som kjæledyr rundt om i verden. Spørsmålet er; er det forsvarlig å skape enda et domestisert dyr, som er avhengig av menneskelig omsorg, når verdens dyrehjem for lengst er fylt til randen av hjemløse firbeinte? :icon_confused:

Les den her på dyreriks.no!

Tenker du som i at domestiserte rever blir populære kjæledyr på lik linje med hund og katt, og vil flomme over i de tusen hjem? I så fall kan jeg garantere deg, at det blir de ikke ;) Uansett hvor tamme og trivelige man avler dem, så lukter de fortsatt rev, og det er for svært spesielt interesserte å ha i hus :P

Så selv om noen har rever (det er fullt mulig uansett) blir det neppe noen stor hit blandt hvermannsen...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du som i at domestiserte rever blir populære kjæledyr på lik linje med hund og katt, og vil flomme over i de tusen hjem? I så fall kan jeg garantere deg, at det blir de ikke ;) Uansett hvor tamme og trivelige man avler dem, så lukter de fortsatt rev, og det er for svært spesielt interesserte å ha i hus :P

Så selv om noen har rever (det er fullt mulig uansett) blir det neppe noen stor hit blandt hvermannsen...

Yes, det er jo et spørsmål basert på en tenkt situasjon. Fenomenter er så nytt at ingen aner om interessen vil dø ut eller blusse opp. De markedsfører dem som "den perfekte blanding mellom katt og hund". Mennesker er nysgjerrige av natur og mange synes det er spennende med annerledes dyr. Ildere f.eks er heller ikke for hvermannsen, men på verdensbasis er de populære kjæledyr allikevel - til tross for distinkt lukt. Jeg bare spør om vi trenger flere dyr å velge mellom, eller om disse revene burde forblitt en del av forskningsprosjektet og aldri forlatt Russland? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki leste over artikkelen igjen, og det er fortsatt flere ting jeg stusser over.

Blir reven blir totalt avhengig av oss ved denne prosessen? Er det bevist at disse dyrene ikke klarer seg i naturen om de blir sluppet fri? På tross av endringene som har skjedd med dyrene som følge av avlsarbeidet har de en reel mulighet til å klare seg i naturen på lik linje med andre dyr som er oppvokst i fangenskap.

Og det jeg etterlyste var erfaringer med hvordan disse revene var å ha som husdyr, ikke bare hva selgeren sier om de. Rev har ett enromt mosjonsbehov blandt annet, hvordan stimulerer folk det i praksis?

Er dyrene kjærlige? Utviser de steriotyp adferd av samme typen som man ser hos tradisjonelt holdt rev?

Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live.

sitat fra artikkelen.

Som får meg til å riste på hodet. Kritikken mot pelsdyroppdrettere er jo bare delvis belaget på det faktumet at de skal dø, men i mye større grad at dyrene ikke blir holdt i en verdig tilstand hvor de får utløp for NOEN av sine naturlige behov. Dyrevernsfolk bruker å være like kritisk til at de tamme revene er i bur som de ville/udomestiserte, da de ikke mener pelsdyroppdrett kan forsvares uansett, og at det ikke er ok å holde noen dyr på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Anki leste over artikkelen igjen, og det er fortsatt flere ting jeg stusser over.

Blir reven blir totalt avhengig av oss ved denne prosessen? Er det bevist at disse dyrene ikke klarer seg i naturen om de blir sluppet fri? På tross av endringene som har skjedd med dyrene som følge av avlsarbeidet har de en reel mulighet til å klare seg i naturen på lik linje med andre dyr som er oppvokst i fangenskap.

Ja. Når dyret regnes som domestisert, vil det ikke klare seg i naturen. Altså du finner jo folk som påstår at det bare er å slippe katten ut, så fanger den all maten sin selv. Det er en veldig uriktig påstand. Det samme gjelder jo reven. Den vil sikkert finne noe søppel å spise, eller noe annet. Men at den kan settes ut igjen i naturen og videre kunne leve et fullverdig liv som en villrev er ikke gjennomførbart. Disse revene er et resultat av over femti år med selektiv avl, så de har ingen nære slektninger som er ville heller. Instinktene er vage og det vil ikke gi annet enn forvirring og frustrasjon. Reven vil ikke vite hva den skal gjøre. Det er jo også bevist ved at flere rever som rømte valgte å returnere fordi de visste at på gården fikk de mat og ly fra været.

Og det jeg etterlyste var erfaringer med hvordan disse revene var å ha som husdyr, ikke bare hva selgeren sier om de. Rev har ett enromt mosjonsbehov blandt annet, hvordan stimulerer folk det i praksis?

Er dyrene kjærlige? Utviser de steriotyp adferd av samme typen som man ser hos tradisjonelt holdt rev?

Det som står i siste del av artikkelen, om hvordan de er som kjæredyr og hva de krever, er ikke noe som kommer fra selgeren. Kildeliste er på bunnen.

sitat fra artikkelen.

Som får meg til å riste på hodet. Kritikken mot pelsdyroppdrettere er jo bare delvis belaget på det faktumet at de skal dø, men i mye større grad at dyrene ikke blir holdt i en verdig tilstand hvor de får utløp for NOEN av sine naturlige behov. Dyrevernsfolk bruker å være like kritisk til at de tamme revene er i bur som de ville/udomestiserte, da de ikke mener pelsdyroppdrett kan forsvares uansett, og at det ikke er ok å holde noen dyr på den måten.

Det er viktig å få med hele avsnittet om du skal sitere. Her er setningen rettet mot dyrevernere i Russland som ikke har vist noe engasjement rundt dette prosjektet, til tross for at revene ikke lever under noen bedre forhold enn andre rever i fangenskap.

Fullt sitat:

"Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullt sitat:

"Pelsfarmer er under konstant hets fra dyrevernsorganisasjoner, men det virker som dette eksperimentet får holde på uten store problemer. Dette får meg til å tenke på om dyrevernerne tenker mer på det faktum at pelsrevene skal dø, fremfor de tilstandene de lever under mens de fortsatt er i live."

står ingenting i det sitatet om at dyrevernerne er russiske. ;)

Jeg forholdte meg til hva jeg har hørt dyrevernere si om tamme rever, etter blandt annet en "studietur" på Ås, hvor de driver å avler rever for å bli tammere også. Det fordømmes av norske dyrevernere hvertfall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anya, en av revene fra Russland som nå bor som kjæledyr i USA.

Video fra Russland som viser forskjellen mellom vanlige rever fra pelsdyroppdrett som ikke er brukt i selektiv avl, samt klasse I domestiserte rev (nest øverste klasse av domestisering, ikke eliterev. Anya i videoen over er en eliterev)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik.

Point still stands :)

Farmene avler på mentalitet i varierende grad. Noen er kjempeflinke, og har jevnt over rimelig domestiserte dyr. Andre ikke fullt så bra. Generelt er fargevariantene (sølv og marble feks) naturlig tammere enn gull. Det stemmer godt med det russiske prosjektet. Endring i utseende og mentalitet henger sammen.

Anyways kan man helt fint skaffe seg en mer enn nok domestisert rev, om man vil. Og det helt uten Belyaev.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Point still stands :)

Farmene avler på mentalitet i varierende grad. Noen er kjempeflinke, og har jevnt over rimelig domestiserte dyr. Andre ikke fullt så bra. Generelt er fargevariantene (sølv og marble feks) naturlig tammere enn gull. Det stemmer godt med det russiske prosjektet. Endring i utseende og mentalitet henger sammen.

Anyways kan man helt fint skaffe seg en mer enn nok domestisert rev, om man vil. Og det helt uten Belyaev.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Ok, hvis de har drevet med selektiv avl så kan de helt sikkert ha fått noen gode rever. Kanskje klasse 3 eller 2, men jeg har lest svært mye om dette og jeg har til gode å høre om noen andre som har nådd så langt i prosjektet som de har i Russland. Husk at de har holdt på aktivt i snart 60 år. Revene som selges som domestiserte, er kun de som klassifiseres som IE.

Nei, så langt som i det Russiske prosjektet er det nok ingen Norske linjer av rev som er, men nært nok til at de vil fungere helt greit som kjæledyr - om det ikke var for lukta :P

(Jeg har nok pløyet det som er av info om prosjektet, domestisert rev og reveavl generelt ;) Interesserer meg litt over middels, dette)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rever er hyggelige nok, de. Farmrever generelt er godt på vei domestiserte, i varierende grad, selvsagt. Så om folk vil ha seg en rev, har muligheten eksistert i ca 100 år. Men det vil man ikke, for de LUKTER :P Og vi snakker ikke om en liten odør akkurat i det de gjør fra seg. Altså, der reven har tisset (og de markerer i hytt og pine) stinker det i ukesvis. Lukta setter seg i klær, hår, ja alt egentlig.

De som selges som kjæledyr er kastrerte. har det noe å si for lukten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei. Revene i pelsdyroppdrettet er ikke domestiserte. Avkommene etter en slik rev vil ikke nødvendigvis ha den samme adferden selv om moren kanskje ikke biter og spytter etter bonden. Kanskje én av valpene er rolige, men revene selekteres ikke etter adferd når det er pelsen man skal ha. I så tilfelle måtte de ha avlivd alle som ikke var rolige, og det ville ikke gitt særlig mye profitt i peldyrnæringen.

 

Jeg ville heller sagt at de er delvis temmet. Men prosjektet i Russland startet med rever fra pelsdyroppdrett og ikke ville rever, så selvfølgelig er de påvirket av hvordan de lever. Men domestiserte er de ikke. Ligger noen videoer på youtube om dette prosjektet, og også andre lignende prosjekter, som sammenligner tamme og domestiserte rever.

 

Jeg har aldri møtt verken en oppdrettsrev eller en domestisert rev, men lukta er ikke noe de legger skjul på om du googler rev som kjæledyr. :x Jeg ville aldri hatt en rev som kjæledyr. De krever utrolig mye i følge de som har en slik. 

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har du egentlig fått svar, men det her stemmer ikke. Man selekterer avlstisper på revefarmer også, og så blir resten avlivet for pelsen. Og atferd er som vi vet fra hundeverdenen høyst arvbart. Disse avlstispene selekteres basert på mentalitet (blant annet) rett og slett fordi det er mye lettere å håndtete tammere dyr i daglig stell. Om du tenker deg om litt er det ikke slik at man avler på alle dyrene, man avliver jo de aller fleste før de har kull. Og slik jeg har forstått det er ikke de fleste av pelsrevene bare "litt" tamme, men relativt håndterbate og greie.

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, jeg vet ikke mye om reveoppdrett i norske pelsfarmer så I stand corrected, men jeg vet hvordan de er i Russland. Jeg hoppet vel til en antakelse om at det var samme adferd uavhengig av land. Men om vi i norge selekterer for roligere dyr slik at stellet gjøres lettere, så er jo det en god ting. Jeg er uansett imot hvordan disse holdes fanget, men det er en helt annen historie. Hvordan de Russiske revene som ikke er selektert etter adferd oppfører seg, kan du se i videoen litt lenger bak i tråden. Jeg ville aldri stukket hånda mi inn der, og ser en stor forskjell på disse og de tammere revene. 

Hvordan kan du være i mot hvordan de holdes om du ikke kan så mye om det?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen som hadde rev som kjæledyr. Faren hennes drev revefarm, og denne var en veldig tam sølvrev. Husker den oppførte seg som en hund og var ikke redd selvom vi var en gjeng barn som kom på besøk (eieren var leder av en barnegruppe). Den bodde riktignok i en stor hundegård, men fikk være inne på dagtid.

Sånn litt på siden av temaet, så har vi opp gjennom årene fått besøk av vill rødrev som har virket alt annet enn vill. Husker veldig godt det var en veldig pen rev som kom innom oss jevnlig. Den var så lite sky at den kom nesten helt bort til oss en morgen vi satt ute på trappen og spiste frokost før skolen. Vi kastet en brødskive til den som den tok uten å flykte fra oss.

Uansett flotte dyr :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt todelt her:

I et mer langsiktig perspektiv synes jeg ikke vi skal domestisere rev på generell basis som et nytt kjæledyr. Men med tanke på de konkrete revene som lever nå i dette eksperimentet (eller evt tamme rev fra pelsdyr) så synes jeg det er tusen ganger bedre for dem at de får et liv som kjæledyr enn at de skal leve i de forferdelige burene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...