Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmetode


charlotte
 Share

Recommended Posts

. For min del så er all teorien et svært nyttig verktøy nettopp for å finne det som passer til hver enkelt hund.

Jeg er ikke uenig og teori kan etter min mening formidles som tekst eller tale. Hvorfor går folk på kurs eller seminarer eller får en eller annen muntlig "overlevering"? Problemet blir vel - forsatt etter min mening - at når "teorien" blir så vidtfavnende eller evt så komplisert at man bruker mange sider av en tråd på sonen til å diskutere hva f eks korrigering er og ikke kommer til en omforent forståelse selv etter mange siders meningsutveksling,da lurer jeg på verdien av det som er skrevet - også for "vanlige" hundeeiere.

I andre hundesporter bruker man begreper som ikke er helt i samsvar med etologi og læringspsykologi men folk forstår hva som blir sagt og kan justere treningen etter det.

Den største ulempen tror jeg er når hunden skal tilpasses boka og ikke omvendt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kunne lagt det inn i den andre tråden om korrigering men det hadde kanskje blitt litt off topic. Jeg stusser noen ganger på at enkelte mennesker har fordypet seg så hardt i læringspsykologi at de

Anførselstegnene gir jo ingen mening. Å belønne rett atferd er laaangt i fra det samme som å klikkertrene. Da blir begrepet helt misbrukt. Hvorfor skrive "klikkertrene" når det du mener er "belønne"?

Da bruker jeg den tiden som er nødvendig til å få en hysterisk god forsterker/belønning. Selv har jeg brukt ca 9 måneder av Kiters liv til å UTELUKKENDE bygge opp god lek, matlyst og det sosiale (få h

Posted Images

Jeg er motsatt av deg. De begrepene jeg har problemer med, det er de begrepene vi ikke finner i teorien. Sånn som f.eks korrigering. Folk legger så mye forskjellig i det begrepet at det blir temmelig meningsløst og forvirrende, da faller JEG av. For meg er det mye lettere å forholde meg til begrepene i læringsteorien, fordi det har en klar definisjon. Det er jo nettopp de begrepene som IKKE har en klar definisjon som blir diskutert over mange sider, og de er jeg helt enig med deg i at jeg lurer på hvilken verdi de har.

Som sagt: Jeg har ikke vært borti at hunden skal tilpasses boka, og jeg trener i klikkermiljøet - som jo er det som blir mest beskylt for å være for teoretiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dog være enig i, at hvis man virkelig skal sette seg inn i klikkertrening, så kan teorien bli tung. Det ER mye å sette seg inn i og huske på. Men man må ikke kunne all teori for å trene positivt- eller bruke de grunnleggende klikkerprinsippene. Men for meg, jo mer relevant teori jeg kan, jo bedre forstår jeg hunden og jo mer verktøy har jeg i kassen for treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan dog være enig i, at hvis man virkelig skal sette seg inn i klikkertrening, så kan teorien bli tung. Det ER mye å sette seg inn i og huske på. Men man må ikke kunne all teori for å trene positivt- eller bruke de grunnleggende klikkerprinsippene. Men for meg, jo mer relevant teori jeg kan, jo bedre forstår jeg hunden og jo mer verktøy har jeg i kassen for treningen.

Læringsteorien gjelder vel uansett treningsmetode og jo mer kan kan desto bedre er det ?

Herved avslutter jeg uenigheten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læringsteorien gjelder vel uansett treningsmetode og jo mer kan kan desto bedre er det ?

Herved avslutter jeg uenigheten :)

Avslutter også her siden jeg er enig i det du skriver - så kan vi slutte med en relativ enighet mens leken er god. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Men hvordan får du hun til å jobbe for deg om du ikke belønner? Helt oppriktig spørsmål, uten noe sarkasme!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gått over til å trene med positiv straff om jeg hadde en hund som ikke tok godbiter eller lek. Jeg har om sagt en hund som ikke leker hvis den ikke er helt trygg, og som er generelt usikker. Det krever masse arbeid for meg å få ham i lek, og det er noe jeg fortsatt må jobbe mye med. Så foreløbig kan jeg nesten bare bruke godbiter som belønning på trening, noe som begrenser en del. Men skal si jeg lærer utrolig mye som trener når jeg har en hund med utfordringer og issues!

For vår situasjon så har mengdetrening (kanskje også kombinert med chippen) gjort at jeg har fått en enorm forbedring når det gjelder arbeidsvilje og kontakt. Jeg har fått fra en hund som jeg måtte bruke måneder på å bare trene kontakt for jeg fikk knapt snuten hans opp av bakken til en hund som nå av seg selv går fvf med full fokus og strålende ansikt fra bilen til treningsplassen - og som jeg kan trene med hjemme en time i strekk med bare korte pauser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da misforsto jeg deg. Jeg trodde du spurte hva jeg ville gjort hvis jeg hadde en hund som ikke tok godbiter eller lek, og det nærmeste jeg kommer i erfaring er en hund som jeg sliter med å få i lek. Derfor har jeg beskrevet hva jeg har gjort der, men kan gå mer i detaljer på hvordan jeg trener lek hvis du ønsker det.

Hadde jeg etter mye trening og mange ulike forsøk hatt en hund som verken tok godbiter eller lek, så hadde den hunden blitt min maskot også hadde jeg skaffet meg hund nr. to. Som jo egentlig er det jeg skal gjøre nå etterhvert uansett da jeg har en hund som ikke akkurat er laget for lydighetstrening og førerfokus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?

Det er her vi kan snakke om å tilpasse trening til hund, en hund som ikke vil ha hverken lek eller godbiter vil jeg påstå ikke har drifter som bør brukes og derfor vil være fornøyd med å slippe å gjøre noe. Og man lar den være slik og heller skaffer seg en hund til som mer enn gjerne vil trene :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?

Hvis man har prøvd det aller meste over lenger tid og hunden ikke tar verken godbit eller leke, og man virkelig ønsker å trene med en hund, så er jo det noe å vurdere. Det blir jo litt av det samme hvis man ønsker å drive aktivt med utstilling, men får en hund som har store utstillingsfeil. Eller man ønsker å drive med agility, men det viser seg at hunden har sterk grad av HD.

Da må man jo enten legge det man ønsker å gjøre på hylla og ha den ene hunden som turhund, eller - hvis man ønsker og har kapaistet til det - så kan man vurdere å skaffe seg en hund til som passer til det formålet man ønsker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvis man har prøvd det aller meste over lenger tid og hunden ikke tar verken godbit eller leke, og man virkelig ønsker å trene med en hund, så er jo det noe å vurdere. Det blir jo litt av det samme hvis man ønsker å drive aktivt med utstilling, men får en hund som har store utstillingsfeil. Eller man ønsker å drive med agility, men det viser seg at hunden har sterk grad av HD.

Da må man jo enten legge det man ønsker å gjøre på hylla og ha den ene hunden som turhund, eller - hvis man ønsker og har kapaistet til det - så kan man vurdere å skaffe seg en hund til som passer til det formålet man ønsker.

Men hvordan lærer du denne hunden hverdagslydighet? Har du en stor, sterk og selvstendig hund, så går det ikke å bare la være å trene den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjonert den som du nevner, Helianthus?

Jeg har en hund som responderer begrenset på lek og som ikke tåler en skit. På toppen av det er det rein flaks om den spiser halve dagsrasjonen sin av det lille den kan spise. Skulle jeg sultet den (og da mener jeg virkelig sultet siden den sulter seg selv i utgangspunktet)?

Snakker du om hverdagslydighet eller å trene aktivt i en eller annen gren? Har du kommet frem til noen løsning selv eller har du bare godtatt av det er sånn hun/han er? Vet du hvorfor hun er sånn? Har hun alltid vært sånn eller har hun blitt sånn?

Det er jo mange som starter hundekarrieren med sånne hunder, og som velger å gjøre det beste ut av treningen uten å ha spesielt store forventninger til hunden og treningen. Disse ender opp med å velge neste hund med omhu (håper jeg). Jeg hadde jo en sånn hund selv og valgte å droppe treningen fordi jeg ikke syntes det var verdt alle de dårlige følelsene og det som føltes som mishandling av en hund som virkelig hatet treningen (med straff). Hverdagslydigheten hennes var helt grei, så vi hadde egentlig ikke noe vi måtte trene på. Hun koste seg med godbitsøk og å gjete duer i parken :wub:

Ps.. uansett ville jeg aldri sultet en hund for å gjøre den interessert i godbiter, men jeg kan strekke meg langt mhp hvar gode godbiter jeg lager for å få belønnet en hund. Godbitsøk, la hunden gjøre enkle triks eller atferder for godbiter, gjemme maten, osv. kan gjøre en småspist/kresen hund mer belønningsvillig, men det spørs jo på hvor mye jobb man er villig til å legge i det. Og jeg sier på ingen måte at du er garantert himmelske resultater på den måten, men det kan funke bra :)

Hvis man har en sånn hund og har ambisjoner om å trene og kanskje konkurrere så ville jeg rett og slett skaffet meg en mer trenbar hund og pensjonert pingla :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er løsningen på en slik utfordring, å skaffe seg en hund til?


Helianthus har jo svart ganske bra på dette allerede:

Det er et interessant tema! Heldigvis er det få hunder som verken er interessert i godbiter eller leker, men innimellom får man sånne på kurs. Og det er flere ting man kan prøve for å vekke matlysten:

- En naturlig begynnelse er å velge omgivelser uten forstyrrelser, eller med veldig få forstyrrelser. Hunden skal virkelig ikke ha så mye annet å finne på enn å ta imot godbiter.

- Å velge en tiggesituasjon og gjøre denne om til en treningssituasjon kan være lurt. Jeg hadde en crossover-hund som ikke ville jobbe for verken godis eller leker. Hun tigget ved bordet, og dette kunne jeg utnytte. Etterhvert kunne jeg trene korte økter utendørs, men jeg måtte passe meg så det ikke ble noe forventningspress. Hun likte egentlig mat da, men likte virkelig ikke å trene pga tidligere opplevelser. Hun elsket også å gjete duer i parken, og det kunne jeg bruke til min fordel: hun måtte prestere for å få jage duer.

- Å få en hund som ikke vil leke kan være vanskelig, men de aller fleste har noe lekelyst. Så dette må bare jobbes med og utvikles. Her er det også viktig å starte i et miljø med få forstyrrelser slik at hunden klarer å konsentrere seg og føler seg trygg.

Korte og intensive økter er best, og gjerne når matlysten er på topp (uten å sulte hunden altså).

Det med forstyrrelser er veldig i fokus i klikkertrening. Man tilpasser miljøet til hunden, og ikke omvendt, og da blir det også lettere å få hunden til å ta godbiter/leke. Da jeg hadde pubertal, usikker hann så tilbrakte vi ganske mange treninger helt i utkanten av gruppa for at han skulle klare å spise. Ble det for mye for han så klarte han ikke å ta godbiter (eller leke). Etterhvert ble han en drøm å trene overalt.

Har man en hund som ikke tåler annet et tørrforet så har man jo ikke noe annet valg enn å la hunden jobbe for dagsrasjonen sin, samt leke. Og til hverdagslydighet så har man selvsagt naturlige forsterkere som at hunden får hilse når han har satt seg, gå bort å snuse på et tre bare hvis han klarer å gå bort uten å trekke i båndet, osv.

Jeg tror ikke du kommer så langt feks i lydighet med en hund som verken liker godbiter eller lek uavhengig av om du trener vanlig positivt med "korreksjoner" eller rent positivt (inkl. klikkertrening). Da må man nok heller bruke metoder som baserer seg på positiv straff og negativ forsterkning (altså mer Nordenstam (?) og/eller metoder hvor hunden jobber for å unngå noe.) - men aller helst så pensjonerer man hunden og kjøper seg en som liker godbiter og lek :)

@Emilie mistet quoten men du skrev:

Men altså, @Helianthus og @Tabris, for vanlige mennesker så er det ganske drastisk å måtte legge om livet sitt for å kunne hjernevaske hunden sin slik. Hadde dere gjort det på denne måten som dere beskriver, om dere hadde hatt en slik hund? Hadde du pensjoner den som du nevner Helinthus?

Hva er det hun skriver som er å legge om hele livet sitt, eller å hjernevaske hunden? Hun beskriver jo bare enkle ting man kan gjøre. (Uthevet.) Og vil man forbedre noe, må man jo nesten jobbe med det.
Jeg ser heller ikke noe galt i å la den hunden som kanskje ikke egner seg så godt til LP trening (Ellie feks) heller få lov å kose seg med den den elsker (spor, kos, trening for morroskyld) mens man satser med en hund som virkelig elsker lydighetstreningen og er lett å motivere / belønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Snusmumrikk - jeg personlig har ikke vært borti en hund som verken tar noen godbiter eller noen leke, selv etter lang trening. Hadde jeg hatt en slik hund som da gjorde hverdagslydighet vanskelig, så hadde jeg bestilt privattime hos min instruktør.

Jeg har en slik hund. Hele det første året hans var han ikke interessert i leker og/eller snop, han viste null nysgjerrighet og var rett og slett en zombie hund med for mye stress og hadde ikke tid til å holde fire bein på bakken og hodet der det skulle være. Det eneste jeg nådde inn med var tøffere metoder i hverdagen. Kunne stå der å vifte med ball eller godbit jeg, men han var sort i øynene og ørene var helt tette. Så da måtte jeg faktisk inn med hardere metoder for jeg kunne ikke ha en hund som var så i total blokkeringsmodus fordi verden var artig. Vel søte hunden min, den er f*** ikke så artig at du trenger å få overslag mot meg 50 ganger før vi har nådd første gatehjørne.

Dette var/er en hund som det ikke finnes så mange av og jeg unner ikke min verste fiende en gang denne type hund. Ett mareritt å ikke ha noe å spille på, samt at stresset var så høyt at han blokkerte. Han har vokst seg til, lært seg å konsentrere seg og dermed åpnet slusene i hodet hans. Nå tar han godbiter og kan leke litt før vi kommer til første gatehjørnet. Han skjønner ikke leken, men gjør det fordi jeg synes det er gøy. Han er fortsatt "artig" å ta ut av bilen og starte turene, men håper han en dag blir voksen og at verden ikke trenger å høre at han har kommet ut. Trenger ikke å høres ut som ett veldig veldig stort spann med trekkhunder som er understimulerte ...

Jeg kjenner ingen instruktører som kunne håndtert noe slikt med kun godbiter og leker :hmm: Og jeg kjenner en del. Det var noen som forsøkte. Dette var en hund som man måtte oppleve og kjenne på for å skjønne ens egen begrensning, de ga alle opp og støttet meg i måten jeg håndterte han på. Disse hundene finnes, men de er få og pris dere lykkelige for at dere aldri har vært borti noe slikt. Han er en sch med stresset til understimulert bc og interesse for lek og mat som en mynde ... jey!

Asti er nå 5 år og kan gå på tre ben ut på tur og snurre kjempefort rundt og rundt og rundt de første 100 m :hmm: Han er heldigvis søt inni seg :wub:

Ps: Vi trener ikke nå, nettopp pga dette. Jeg hater å være sur og sint og hard mot hundene mine! Vi skal ha det gøy når vi trener lydighet :) Pga han at beholdt jeg Nix. Vi skulle ikke trenge å være sure og sinte på hverandre i trening. Så da ble han sofasliter og stressmonster :wub: Det kan han veldig godt, så da får han gjøre det da, under kontrollerte former så klart

Endret av Margrete
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kjenner til det med at hunden er så stresset at han ikke tar i mot godbit. Slik var min før ved passeringer (og kan bli slik fortsatt om det sklir ut for lenge og jeg ikke tar tak med èn gang). Jeg kunne ta ham 30-40 meter bort fra veien og stå alene på en tom parkeringsplass, men det var ikke sjanse for at Ozu en gang ville se på meg - og i hvert fall ikke ta noen godbiter- for stressnivået hans var skyhøyt fordi det for fem minutter siden HADDE passert en hund der.

Så, ja, man kan vifte med indrefilet og verdens største kong, det betyr ingenting når stressnivået er så høyt. Da må man jo først få stresset redusert før man kan begynne med læring og belønning. For meg ble løsningen chip-kastrering samt at jeg, så fort jeg så en passerende hund, gikk så langt ut av veien at jeg kunne få kontakt og trene. I begynnelsen måtte jeg stå 10-15 meter unna, nå kan jeg på gode dager passere som vanlig på en-to meters avstand med slakt bånd uten noe stress hos Ozu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er også noen hunder som er slik skapt at godbit og leke får null verdi med en gang man går ut døren. Jeg har hatt noen huskier som var slik. Sterke jaktinstinkter, og blokkerte ved minste fert av katt, sau, mus eller annet villt..
Nå skaffer man seg ikke huskier for å trene LP, men hverdagslydighet er jo en grei ting å ha uansett. Men med disse kunne jeg bare glemme "kontakt" i så måte utendørs. og de måtte alltid gå i godt sikret kobbel. For stakk de, nytta det ikke å vifte med koteletter innsmurt med leverpostei (jeg prøvde slike en gang et par av dem stakk av....). Og det hadde ingenting med stress å gjøre, men personlighet kombinert med rase. De var overhodet ikke stressa - snarere tvert imot.
Innendørs, på kjøkkengulvet, gikk de an å "trene". Men det er nå sjelden at kjøkkenet gir de store utfordringer i vanlige hundehold. (Så lenge man husker å rydde bort alt spiselig :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helgens adferdskurs ble for meg en bekreftelse på at mine tanker rundt dette med hundetrening er ganske "riktig" (det spørs selvfølgelig hvem man er enig med eller ikke av de som forsker.....).
Det alle forelsere der var enig om var at hunder bør trenes positivt. Fordi straff som metode påfører dyr negativt stress som både kan gi fysiske helseskader og redusere innlæringsevnen. Vel kjent fra både menneskestudier og rottestudier.
Men - samtidig kom der kommentarer fra forelser (Tobias) at det nå er på tide å bevege seg litt bort fra behaviorismen, fordi hunder (og de fleste dyr) viser adferd som ikke kan forklares utfra en ren behaviorisme-tankegang. Og positiv trening legger like mange restriksjoner på en hunds liv som "tradisjonell" trening.

En studie referert som forøvrig var veldig interessant, viste at hunder som ble holdt under stimuluskontroll med kommando (men ellers uten fysiske restriksjoner) hadde over hele fjøla lavere evne til problemløsning i perioide etterpå sammenlignet med hunder som i samme periode satt i bur/avgrensede avlukker men ellers kunne "bestemme selv" over egen adferd (altså- slappe av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...