Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om nytt marsvin


Oyvind
 Share

Recommended Posts

Hei, da har det seg sånn at mitt ene hann marsvin døde og siden vi har et hunn marsvin enda og siden det kan ikke være alene. Så spørsmålet mitt er hvordan blir det når vi får nytt marsvin? Hvordan skal vi presentere det til den? Bør vi kjøpe et hun marsvin eller et han marsvin? Hva bør vi gjøre med hun marsvinet mitt for å ikke gjøre det ensomt for det nye kommer ikke før om 2 uker?

Takker for svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere får et nytt marsvin ville jeg hivd ut alt av hus/gjemmesteder og lagt et pledd over buret. Dette så de ikke skal måtte krangle om hus og hvem som skal ligge i det. Det kan man sette på plass etter et par- tre uker eller når man ser de har sluttet å krangle.

Hvis dere har hatt en ukastrert hann sammen med en ukastrert hunn kan det nok aller mest sannsynlig komme unger.

En hunn har ikke godt av å konstant gå med en hann, og man må naturligvis være obs på at hunnen skal være i form nok til å kunne føde og fostre opp et kull. Så da ville jeg så absolutt kjøpt en ny hunn slik at det ikke blir unger.

Hold marsvinet mye med selskap, men et selskap av et annet marsvin kan aldri erstattes av mennesker. La det få løpe på nye steder slik at den har litt å tenke på mens den er alene. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, marsvinet vårt som er en hun er krastrert (vertfall ifølge dem forrige eigara) så hva er lurast da og kjøpe av en han og hun? Og kor lenge kan et marsvin vere aleine? Vi skal selvfølgelig kjøpe et ganske snart men lurer bare. Og hvorfor skal vi ha et pledd over?

Takker igjen for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det høres litt rart ut at det er et hunnmarsvin som er kastrert, men vi får håpe det :) Ville fortsatt kjøpt en hunn.

Et marsvin burde ikke være alene overhodet, men selvfølgelig forstår jeg at man ikke kan hive seg rundt i løpet av en dag og få kjøpt et nytt marsvin, så å få satt i gang prosessen så kjapt som mulig er lurt. At det kan ta et par uker er helt normalt, men det er absolutt ikke noe å drøye med.

Grunnen til at man skal ha pledd over er fordi da føler de seg litt tryggere. De er byttedyr og blir fort skremte når de ikke har noe å gjemme seg under. Å dekke halvparten av buret er mer enn nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange marsvin. De er lette å sette i sammen uten for mye styr. De bare "popcorner" litt rundt i buret så roer de seg ned, men sørg for at buret er rent og fri fra lukta til det gammle svinet :ahappy: Jeg ville kjøpt ett hunn marsvin. Bruk litt ekstra tid på marsvinet til det har fått en ny venn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville satt to bur tett inntil hverandre i noen dager (ca en uke) slik at marsvinene ser hverandre og lukter hverandre gjennom gitteret :-) Så ville jeg om mulig satt opp en skillevegg når du setter dem i samme bur, hvertfall den første dagen og evt latt dem hilse utenfor buret :-)

Jeg ville vasket ned buret før introduksjonen :-)

Følg nøye med dem! Av erfaring kan krangling føre til stygge sår :/ Derfor ville jeg kjørt en litt smooth innføring der de gradvis blir ført sammen... Jeg hadde to marsvin som hadde bodd sammen i 3 år før de plutselig røk sammen. Det ble dype og stygge sår og jeg hadde dem skilt i flere mnd (bur side om side) før jeg introduserte dem på nytt... Det å vaske ned buret først kan hjelpe det nye marsvinet en del.

Jeg ville nok kjøpt ett nytt hunmarsvin ELLER et kastrert hannmarsvin...

Hannmarsvin MÅ få kull før de når en hviss alder. Har de ikke hatt sitt første kull innen den alderen så bør de ikke avles på da der er for sent og bekkenet vistnok "hardner".

Å sette to bur inntil hverandre er helt unødvendig. Å la de hilse utenfor buret for deretter å skille dem er også helt unødvendig, det gjør bare bondingprosessen unødvendig lang. Sett dem sammen og la dem stå sammen, og aldri skill dem med mindre det blir stygge sår. Skal en til dyrlegen tar man med begge.

Er derimot enig i at man kan vaske/ møkke buret før introduksjonen.

Selvfølgelig kan de begynne å krangle, det kan alle dyr selv om de har vært bestevenner i mange år.

Med det siste regner jeg med at du mener hunnmarsvin, men det er for lengst en motbevist myte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ta sjansen tenker jeg... Det skader ikke å ta det sakte nemlig... Jeg hadde heller brukt litt ekstra tid på innføringen enn å kaste dem sammen og få sår/skader/krangling, hva har man å tape på å bruke et par dager?

Jeg mente selvsagt hunnmarsvin på slutten der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta sjansen? Det er unødvendig å bruke lang tid, det stresser marsvina unødvendig mye når de står i samme bur/ inntil hverandre uten mulighet til å ordne opp seg imellom. Det er ikke så mye hokuspokus, man setter de sammen, og enten går det bra eller så går det ikke bra.

Har vært bort i ètt eneste tilfelle der et hunnmarsvin ikke gikk overens med den andre, så det er vanvittig unødvendig å bruke så mye tid og stresse dyra. Hadde det vært hanner hadde det vært nøyaktig samme fremgangsmåte som jeg beskrev ovenfor, bare for å ha presisert det.

I en bondingprosess skal man aldri sette dem sammen og skille dem igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Para. Det er helt "fyfy" å sette kaniner som skal bondes o to bur inntil hverandre også. Sett de sammen, og aldri skill dem med mindre de sloss på hverandre sår. Skal en noe, blir den andre med. Skal en av våre kaniner til veterinær, er den andre med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok har et siste spørsmål. Hvordan skal jeg vaske flaska? Skal jeg bruke zalo eller? Det jeg har brukt før er bare og skylle den.

Jeg bruker flaskekost, men jeg vet om flere som tar oppi litt ukokt ris, zalo og vann og rister. Og skyller veldig, veldig godt etterpå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...