Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave :) Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt :)

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"?

Jeg får lyst til å kommentere noen selvfølgeligheter selv om det ikke er er tilsvar til JeanetteH :)

Slik jeg ser det er det åpenbart at mange raser er avlet så langt vekk fra opprinnelig standard og funksjon at man - for å sette det på spissen - kan spørre om man har skapt nye raser - delvis "under skinnet" av eksisterende?

Endel raser har ingen bruksmessig funksjon i f t å være "arbeidsdyr" for et eller annet formål men er avlet for å fylle rollen som kosedyr og varmeputer. Det finns lite statistisk materiale for disse.

Noen raser har store skinnfolder som danner "grobunn" for ulike infeksjoner. Andre er "feilskapte" på andre måter noe som resulterer i f eks dårlig oksygenopptak med de følgende som det får. De skal heller ikke være "konstruerte" slik at ved et dunk av hodet mot et bordben "popper" øynene ut eller at kraniet er for lite for hjernen.

Andre igjen sliter med ulike former for usynlige skavanker som skjelettproblemer og bevegelighet, øyesykdommer og andre igjen med aggresjon og frykt og kombinasjoner av disse.

Iflg opplysninger fra et par år tilbake lå to mindre jakthundraser på topp m h t utaggering og aggresjon. Avdøde Per Erik Sundgren uttalte på et seminar om en tredje av smårasene at om rasen hadde vært "hakket større" ville den vært forbudt i de fleste land p g a sin aggressivt utaggerende atferd.

Jeg vil påstå at mye av informasjonen om raser og avl ikke framkommer som statistikk men formidles "i det lukkede rom" i rasehundmiljøene og at det derfor kan være vanskelig å danne seg en fullstendig oversikt over tilstanden pr rase. At private "statistiske" oversikter kan være misvisende er en annen sak. Om en kjent arvbar sykdom på en rase ble det i sin tid ført oversikt over (og for alt jeg vet føres det også idag) antall registrerte tilfeller sykdommen og "alvorlighetsgrad" pr oppdretter og kull. Den ene oversikten viste sykdomsgraden relatert til antall testede individer, den andre viste sykdomsgraden i f t antall valper pr kull.M a o to helt ulike resultater for samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...