Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

OK, takk for svaret. Jeg mener at det er umulig å føre en diskusjon uten å ha konkrete tall og aller helst kilder å forholde seg til, og bevisbyrden ligger på den som kommer med påstandene. At det finnes sykdommer på wk (og ak) har jeg ingen problemer med å akseptere selv om wk jevnt over er en frisk rase :) Jeg tviler altså ikke på at du har funnet det du sier at du har funnet, men jeg kan ikke uten videre godta påstandene og slutningene du har trukket ut fra informasjonen du har. At du har nytte av informasjonen i avl har jeg dog ingen problemer med å tro på :)

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Endret av Jonna
  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Skrevet

Den er grei, da slutter jeg skrive om slikt :)

Konkrete eksempler har jeg, men det får jeg av kilder og ikke alle vil at det skal deles i offentlig rom. Jeg deler det med andre som er avlsintressert. Men ta kontakt med damen jeg viste til så vil du nok få veldig mange eksempler :)

Påstanden var mer, samme som du sa, det er større sjanse for BC i WK enn omvendt pga det åpne registeret (en Australier mente det var lukket, men det er sikkert pga de ikke får studnummer). Og enkelte sykdommer som er på WK finnes ikke på AK, men er "vanlig" på BC. Og enkelte sykdommer AK har fins ikke på WK.

Jeg har bare trukket komklusjonen, og mange andre, at den økte frekvensen av de sykdommene som er "normal" på BC gjør at det er rimelig å anta at det er endel med slektskap med BC enn det papiret alltid mener.

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"? Spesielt WK som har hatt så åpne bøker i lengre tid.

Stadig flere WK oppdrettere er i frutrasjon nettopp pga det økte sykdomsbilde for egenskapen til å gjete går forann alt..

Du må gjerne skrive om sykdommer, men jeg kommer garantert til å spørre og grave :) Jeg klarer ikke å bare godta ting uten å ha tall og fakta å støtte meg til. Men vi er iallfall enige i at det er mer sannsynlig at BC er blandet inn i WK enn omvendt :)

Ang. avl på kun egenskaper så ligger det (eller burde ligge i) uttrykket at egenskaper omfatter fysiske egenskaper inkl. sykdommer og fysiske lidelser såvel som mentale egenskaper. Så å avle på egenskaper betyr ikke at oppdretterne gir blaffen i sykdom, selv om de dessverre ikke er så opptatt av å rapportere om sykdom :-( For meg fremstår WK, som jeg kjenner, som er meget frisk og hardfør rase i forhold til mange, men å forvente at den er sykdomsfri fordi det avles "bare" på egenskaper er veldig optimistisk. Med det mener jeg ikke at man ikke skal bestrebe seg på å gjøre den enda friskere, men at det er viktig å ha et realistisk forhold til hvor god kontroll på sykdom og lidelser hos hund det er mulig å få oppnå. Også hjelper det ikke at de risikerer store deler av populasjonen ved at samme hann finnes bak i slekten til altfor mange av kullene, på en av eller begge sider. Digresjoner her, men poenget var iallfall at jeg ikke tror "perfekt" finnes, men at sjansene økes betraktelig når man faktisk avler på funksjon fremfor eksteriør (og funksjon).

Nok en digresjon: Finnes det noe offentlig tilgjengelig statistikk overhodet som viser hvordan det står til med de ulike rasene? Svensk working kelpieklubben har hatt to helseundersøkelser i løpet av de siste 15 årene. Det kunne jo vært interessant å sammenligne med andre land og andre raser.

Skrevet

Forøvrig er jo både BC og WK intressant i forhold til diskujonen. Om det enkle grepet å bare avle på egenskap og bruk hadde gjort en rase mye "bedre" så burde jo begge de to rasene egentlig vært "perfekte"?

Jeg får lyst til å kommentere noen selvfølgeligheter selv om det ikke er er tilsvar til JeanetteH :)

Slik jeg ser det er det åpenbart at mange raser er avlet så langt vekk fra opprinnelig standard og funksjon at man - for å sette det på spissen - kan spørre om man har skapt nye raser - delvis "under skinnet" av eksisterende?

Endel raser har ingen bruksmessig funksjon i f t å være "arbeidsdyr" for et eller annet formål men er avlet for å fylle rollen som kosedyr og varmeputer. Det finns lite statistisk materiale for disse.

Noen raser har store skinnfolder som danner "grobunn" for ulike infeksjoner. Andre er "feilskapte" på andre måter noe som resulterer i f eks dårlig oksygenopptak med de følgende som det får. De skal heller ikke være "konstruerte" slik at ved et dunk av hodet mot et bordben "popper" øynene ut eller at kraniet er for lite for hjernen.

Andre igjen sliter med ulike former for usynlige skavanker som skjelettproblemer og bevegelighet, øyesykdommer og andre igjen med aggresjon og frykt og kombinasjoner av disse.

Iflg opplysninger fra et par år tilbake lå to mindre jakthundraser på topp m h t utaggering og aggresjon. Avdøde Per Erik Sundgren uttalte på et seminar om en tredje av smårasene at om rasen hadde vært "hakket større" ville den vært forbudt i de fleste land p g a sin aggressivt utaggerende atferd.

Jeg vil påstå at mye av informasjonen om raser og avl ikke framkommer som statistikk men formidles "i det lukkede rom" i rasehundmiljøene og at det derfor kan være vanskelig å danne seg en fullstendig oversikt over tilstanden pr rase. At private "statistiske" oversikter kan være misvisende er en annen sak. Om en kjent arvbar sykdom på en rase ble det i sin tid ført oversikt over (og for alt jeg vet føres det også idag) antall registrerte tilfeller sykdommen og "alvorlighetsgrad" pr oppdretter og kull. Den ene oversikten viste sykdomsgraden relatert til antall testede individer, den andre viste sykdomsgraden i f t antall valper pr kull.M a o to helt ulike resultater for samme kull.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...