Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke snøring på gjeting, det der med at det bare er bc som egner seg er et inntrykk jeg har fått av andre tråder her inne. Mulig det ble et dårlig eksempel.

Men poenget er: så lenge man har et visst utvalg lignende raser, kan man (i teorien i hvert fall) drite seg ut innen en rase, men greie å redde den igjen ved å krysse inn de ønskede egenskapene fra en av de andre rasene som ikke er så forskjellig fra den en vil redde.

Om man derimot samler alle disse lignende rasene i en gruppe og avler for selektivt innad i gruppa har man ikke lenger noe sted å hente inn gener fra. Med mindre en ønsker å avle inn dyr fra fuglehundgruppa inn i gjeterhundgruppa, og det tror jeg ikke er så veldig aktuelt.

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Jeg vet ikke helt hva du har sett for deg her, men det jeg har lest om i bøker er forslag som går på å åpne for krysninger innad i funksjonsgrupper (dette krever jo masse forarbeid og ikke minst standardiserte grupper). Det skal ikke så veldig mye til for å øke genpopulasjonen til hundene, og om man bedrer situasjonen med 20 % er det fortsatt vesentlig bedre enn hva man har å råde med i dag. Poenget er at raseentusiastene nesten dåner av oppgitthet over bare tanken på å få valper som har en feil farge, feile ører eller gud forby - et "normalt" ansikt. Se for deg collien med stopp, f eks.

Selvfølgelig måtte det ha vært en plan, og der kunne jo NKK ha vært veldig delaktig. Slik som det er i dag så tillater man altså parringer med dyr som har nesten 20 % innavl, på begge sider.

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Skrevet

Hvis man hadde klart å ha flere tanker i hodet samtidig som man konsentrerte seg om et sunt eksteriør og helse hadde det f eks ikke dvergschnauzeren vært oppdelt i flere raser utelukkende basert på fargen.

Dessverre så blir både oppdrettere, hundeeiere og spesielt de som er aktive innenfor utstilling veldig fort rase- og kennelblind.

Hva tenker du når du ser denne hunden? Synes du den er et eksempel på en godt konstruert hund?

Nå er det flere land hvor ds ikke er delt opp de de ulike fargevariantene, du skal ikke lenger enn til svergie. Jeg har ikke satt meg inn i for/imot denne delingen så jeg skal ikke utale meg om hva jeg synes om at de er delt i norge, men det er ikke noe jeg er udelt positiv til. Men selv om dvergene er delt i Norge er det ikke dermed sagt at oppdrettere i norge ikke avler på et sunt eksteriør på dvergene, ei heller at de ikke evner å både avle frem pene og friske hunder. Og det er heller ikke sånn at bare de superpreimerte hundene blir brukt. Hvis du mener det får vi heller bare være enige om å være uenige. Bildet du legger ut er for det første ikke representativt for hvordan den gjengse ds ser ut i norge, og for det andre tror jeg du blir lurt av klippen, den vinkelen bak er bare fluff og fyll. Kan godt være hunden har en superkonstruksjon men jeg liker nå best å kjenne på hunder før jeg dømmer dem.

Men jeg vil mye heller diskutere kjærnen i saken enn å sitte å kverulere rundt konstruksjonen til en farget fluff hund fra østeuropa. Vil færre raser motvirke en selektering slik som den vi holder på med idag? For det er vel denne selekteringen og de grunne genpolene som du mener er problemet med mengden raser, eller misforstår jeg?

Skrevet

Nå er det flere land hvor ds ikke er delt opp de de ulike fargevariantene, du skal ikke lenger enn til svergie. Jeg har ikke satt meg inn i for/imot denne delingen så jeg skal ikke utale meg om hva jeg synes om at de er delt i norge, men det er ikke noe jeg er udelt positiv til. Men selv om dvergene er delt i Norge er det ikke dermed sagt at oppdrettere i norge ikke avler på et sunt eksteriør på dvergene, ei heller at de ikke evner å både avle frem pene og friske hunder. Og det er heller ikke sånn at bare de superpreimerte hundene blir brukt. Hvis du mener det får vi heller bare være enige om å være uenige. Bildet du legger ut er for det første ikke representativt for hvordan den gjengse ds ser ut i norge, og for det andre tror jeg du blir lurt av klippen, den vinkelen bak er bare fluff og fyll. Kan godt være hunden har en superkonstruksjon men jeg liker nå best å kjenne på hunder før jeg dømmer dem.

Men jeg vil mye heller diskutere kjærnen i saken enn å sitte å kverulere rundt konstruksjonen til en farget fluff hund fra østeuropa. Vil færre raser motvirke en selektering slik som den vi holder på med idag? For det er vel denne selekteringen og de grunne genpolene som du mener er problemet med mengden raser, eller misforstår jeg?

Men når man avler så selektivt avler man jo rasen inn i et hjørne? Er det greit at rasen er fin, frisk og så sort i pelsen nå, men dø om 50 år?

Ang bildet så er det ikke vinklene jeg reagerer på, det er lengden på ryggen, eller det man også vil si; fravær av midtparti.

Vel, gitt at det er mennesker som står bak hundeavl; lite trolig med mindre det kom strenge føringer ift avl. Man trenger hjelp av både myndigheter, kennelklubber (både nasjonalt og internasjonalt) og alle som fyller sine (ofte ensomme) liv med utstillinger og jaktprøver (istedetfor å faktisk gå på jakt) må kanskje finne nye hobbyer.

Skrevet

Det å ikke avle PÅ eksteriør betyr vel ikke at eksteriør ikke kan vektlegges? Min påstand er at dersom vi avler på funksjon, dvs de hundene som gjør den jobben de skal gjøre på en god måte, så vil utseendet følge etter. Se på hundene sånn de var FØR de fikk en eksteriør standard. Selv om det var større eksteriøre variasjoner enn på samme typene/rasene enn det er nå, så var de allikevel ganske like i eksteriøret - og minst like viktig; DE VIRKET!

Dette fikk de (hundene) og vi (menneskene) til helt uten standarder, ved å avle på de hundene som gjorde jobben sin. Ja, det ble ulike størrelser, ørestillinger, øyeplassering, kroppsformer, osv avhengig av arbeidsområder, men hundene ble funksjonelle både fysisk og mentalt.

Jeg er 101% (kan man skrive 101% ? ) enig i at utseende følger funksjon. Selv om Bølla sansynligvis er rasende uenig mener jeg at utstillinger er med på å sette standard for funksjonelle hunder. Selvfølgelig finns det raser som bedømmes "bort i hampen" sett i forhold til funksjon og helse - men de er gjerne så ekstreme at "bare en mor kan elske de". På NKKs seminar om helse ble det lagt stor vekt på hvor "gæli" slik avl var men at det - tross alt - var lys i tunnellen.

Selektering av hunder for funksjon og utseende er ikke nytt. I oldtidens Hellas hadde man geografisk selekterte hundetyper med undervarianter og selektering for funksjon og utseende har foregått opp gjennom historien. Det skjedde i 1500 - 1700 tallets England og utover og vår egen tyske schäferhund er basert på selektering av diverse europeiske gårds- og brukshunder

Skrevet

Men når man avler så selektivt avler man jo rasen inn i et hjørne? Er det greit at rasen er fin, frisk og så sort i pelsen nå, men dø om 50 år?

Ang bildet så er det ikke vinklene jeg reagerer på, det er lengden på ryggen, eller det man også vil si; fravær av midtparti.

Vel, gitt at det er mennesker som står bak hundeavl; lite trolig med mindre det kom strenge føringer ift avl. Man trenger hjelp av både myndigheter, kennelklubber (både nasjonalt og internasjonalt) og alle fyller sine (ensomme) liv med utstillinger og jaktprøver (istedetfor å faktisk gå på jakt) må kanskje finne nye hobbyer.

Men i svergie da (foreksempel) som ikke har delt inn rasen i farger på samme måte, mener du de ikke avler rasen inn i et tilsvarende hjørne? Jeg sier ikke at måten avl foregår på i dag er uproblematisk eller perfekt men jeg er usikker på om de virkemidlene du foreslår (færre raser) i dette tilfellet egentlig vil hjelpe?

Til det siste du skriver lurer jeg på om et konkurranse fokus på aguility nødvendigvis bedre enn å like å gå på utstilling?

En siste kommentar til bildet du la ut vil jeg bare si at de i østeuropa er veeeldig flinke til å trikse med pels, den skrå nakken og den korte kroppen (selv om ja, den er i korteste laget) nok får veldig god hjelp av groomingen. Og det er veldig mange gode hunder som også vinner på utsiliing uten slik triksing.

Skrevet

Jeg har ikke snøring på gjeting, det der med at det bare er bc som egner seg er et inntrykk jeg har fått av andre tråder her inne. Mulig det ble et dårlig eksempel.

Men poenget er: så lenge man har et visst utvalg lignende raser, kan man (i teorien i hvert fall) drite seg ut innen en rase, men greie å redde den igjen ved å krysse inn de ønskede egenskapene fra en av de andre rasene som ikke er så forskjellig fra den en vil redde.

Om man derimot samler alle disse lignende rasene i en gruppe og avler for selektivt innad i gruppa har man ikke lenger noe sted å hente inn gener fra. Med mindre en ønsker å avle inn dyr fra fuglehundgruppa inn i gjeterhundgruppa, og det tror jeg ikke er så veldig aktuelt.

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Du har flere gjeterhunder enn BC som er såkalte "heading (eye) dogs", feks working kelpie. I New Zealand har de New Zealand collie eller heading dog, som ligner BC**. Disse tre gjeterrasene har i stor grad også samme opphav, og er ganske like selv om de er ganske spesialisert på arbeidsforholdene der de kommer fra: Størrelse på flokkene, størrelse på områder, klima, hva slags dyr de jobber med, osv.. Om det er aktuelt å slå sammen disse med noen så må det være med hverandre, men det er kanskje viktigere å ha muligheten til å gjøre bruke de om hverandre enn å faktisk ha som mål å bruke de om hverandre. Nå avles heading-hundene allerede utelukkende på funksjon i mesteparten av verden, så de ligger vel bedre an enn mange andre raser.

De andre gjeterhundene er såkalt "heelers" og har opprinnelig en annen funksjon. Og innad i heelerne så finnes det vel også naturlige inndelinger avhengig av tilleggsfunksjoner som vakt og vokting.

** Jeg kjenner ikke til NZ Collie utover det lille jeg leste akkurat nå, så for alt jeg vet er den ikke er "rase" ennå.

Skrevet

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Jeg tror ingen som er for å mikse raser mener man skal gjøre dette uten en plan. Det er ikke snakk om jeg parrer min japaner med naboens mittelspitz bare fordi jeg synes de er like, og det passer seg slik. Det må jo være en enighet, et formål og en plan med dette.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror ingen som er for å mikse raser mener man skal gjøre dette uten en plan. Det er ikke snakk om jeg parrer min japaner med naboens mittelspitz bare fordi jeg synes de er like, og det passer seg slik. Det må jo være en enighet, et formål og en plan med dette.

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Skrevet

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Altså, når man har økt genpopulasjonen og økt heterozygote individer så gagner det rasen som helhet. Derfor ser man blant annet krysningsprosjekter som pointer + dalmatiner, lundehundprosjektet osv.

Hvordan man gjør det får genetikere og forskere legge opp, men vi som hundeeiere må begynne å se på disse dyrene litt annerledes enn det vi gjør i dag, og ikke minst godta hunder som blir grå i pelsen, har hvite flekker, manglende krøllehaler osv.

Skrevet

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Nei, hvis holdningen er de samme - dvs at bagatellmessige eksteriørdetaljer skal være viktig - så vil det ikke endre seg. Men hvis vi slår sammen "fluffy spitzer" (søtt navn!) så må det ligge en plan til grunn som er laget slik at man ikke avler seg tilbake til det samme problemet.

Skrevet

Altså, når man har økt genpopulasjonen og økt heterozygote individer så gagner det rasen som helhet. Derfor ser man blant annet krysningsprosjekter som pointer + dalmatiner, lundehundprosjektet osv.

Hvordan man gjør det får genetikere og forskere legge opp, men vi som hundeeiere må begynne å se på disse dyrene litt annerledes enn det vi gjør i dag, og ikke minst godta hunder som blir grå i pelsen, har hvite flekker, manglende krøllehaler osv.

Det jeg mener med det jeg skriver er at jeg tror det kan bli litt som å ta på plaster på et brukket bein. Jeg tror det største problemet er holdningene som ligger til grunn for mye hundeavl. I værste fall vil da en sammenslåing av raser bare gi oss færre og sykere raser.

Nei, hvis holdningen er de samme - dvs at bagatellmessige eksteriørdetaljer skal være viktig - så vil det ikke endre seg. Men hvis vi slår sammen "fluffy spitzer" (søtt navn!) så må det ligge en plan til grunn som er laget slik at man ikke avler seg tilbake til det samme problemet.

Denne planen er jeg veldig nygjerrig på (ikke sarkastisk ment, men helt oppriktig). Et problem er at brukbare hunder ikke blir brukt pga bagatellmessige ekstriør detaljer, et annet problem er jo "myrsnipene" som bruker alt i avl fordi de ikke ser noe negativt overhodet i sine egne hunder. Hvordan finner man middelveien?

Skrevet

Jeg tenker at middelveien må ligge i planen. Jeg har ikke alle svarene, men det må settes klare kriterier for helsetest og mentalitet (kanskje en mentalitetstest som er tilpasset selskapshunder?) som må være i orden før man kan avle. Og standarden må være såpass rund at bagatelldetaljer ikke vektlegges.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg mener med det jeg skriver er at jeg tror det kan bli litt som å ta på plaster på et brukket bein. Jeg tror det største problemet er holdningene som ligger til grunn for mye hundeavl. I værste fall vil da en sammenslåing av raser bare gi oss færre og sykere raser.

Med over 400 raser er det faktisk de som skaper problemer for oss. Det er ikke snakk om å "lage nye raser", det er snakk om å differensiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon.

F eks; Hei, jeg heter Tore og jeg har en stående fuglehund, en apporterende hund, en vakthund og en liten selskapshund. Hva har du?

Skrevet

Og poenget er..? :P

Var ikke noe spesielt poeng, bare at jeg syntes det passet inn i diskusjonen rundt gjetere :)

Skrevet

Med over 400 raser er det faktisk de som skaper problemer for oss. Det er ikke snakk om å "lage nye raser", det er snakk om å differensiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon.

F eks; Hei, jeg heter Tore og jeg har en stående fuglehund, en apporterende hund, en vakthund og en liten selskapshund. Hva har du?

Men hvordan vil det hjelpe oss? Blir ikke å differesiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon fremdeles oppmuntere til en selektering bare på et annet (og mer politisk korrekt) grunnlag?

Skrevet

Men hvordan vil det hjelpe oss? Blir ikke å differesiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon fremdeles oppmuntere til en selektering bare på et annet (og mer politisk korrekt) grunnlag?

Selvfølgelig vil det hjelpe hundene. Det vil føre til en flott økning i heterozygote individer, flere gener som kan spilles på og økte genpopulasjoner (altså det motsatte av å avle seg inn i et hjørne).

Skrevet

Selvfølgelig vil det hjelpe hundene. Det vil føre til en flott økning i heterozygote individer, flere gener som kan spilles på og økte genpopulasjoner (altså det motsatte av å avle seg inn i et hjørne).

Hvordan hjelper det å ha flere gener å spille på hvis vi fremdeles selekterer ut de beste individene på samme måte som før, bare på ett annet grunnlag? Vi vil jo da ende opp i samme situasjon som vi er i nå, aldeles ikke det motsatte av å avle seg inn i et hjørne. Jeg synes det høres ut som en start, men det må fremdeles en plan til for å forhindre at vi ender opp med de samme grunne genpoolene.

Skrevet

Hvordan hjelper det å ha flere gener å spille på hvis vi fremdeles selekterer ut de beste individene på samme måte som før, bare på ett annet grunnlag? Vi vil jo da ende opp i samme situasjon som vi er i nå, aldeles ikke det motsatte av å avle seg inn i et hjørne. Jeg synes det høres ut som en start, men det må fremdeles en plan til for å forhindre at vi ender opp med de samme grunne genpoolene.

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Skrevet

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Denne planen er synes jeg vi må få klarhet i, for den er jo den dette "prosjektet" står og faller på. For min del er det også det som er mest interessant med denne diskusjonen, hvordan kan vi unngå å forminske genpoolen ytteligere ikke bare hvordan den kan gjøres større. Hvilke holdninger må endres, hvilke restirksjoner må innføres?

Skrevet

Denne planen er synes jeg vi må få klarhet i, for den er jo den dette "prosjektet" står og faller på. For min del er det også det som er mest interessant med denne diskusjonen, hvordan kan vi unngå å forminske genpoolen ytteligere ikke bare hvordan den kan gjøres større. Hvilke holdninger må endres, hvilke restirksjoner må innføres?

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Skrevet

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Det er jo flere "ting" som er involvert i planen din :) Hver av de 400 rasene har jo et hjemland med en kennelklubb som er ansvarlig for rasens standard. Det må derfor være konsensus innen FCI m h t å "radikalisere" avlen. Siden det kan være svært store variasjoner innen hver rase og rasegren må man vel finne en slags "gyllen middelvei" for hver enkelt rase. Det vil kanskje gå på bekostning av noen egenskaper? Det er i det hele tatt mye jeg funderer på som iflg genetikere det ikke pr idag finns noe klart svar på.

Skrevet

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Jeg skjønner mange av argumentene dine men jeg klarer ikke helt å ende opp med de samme konklusjonene som deg (iforhold til utstilling bla annet). Nå har jeg begrenset erfaring til min egen rase her i norge, men der ser jeg at mange klarer å strekke seg etter rasestandarden samtidig som de har sterkt fokus på gemytt og helse. Det er heller de som ikke er så kritiske til eksteriøret også tar for lett på helsa og gemyttet til avlshundene. Jeg tror mer kunnskap hos de som får kalle seg oppdrettere vil hjelpe langt på vei, men det er vel nesten som å banne i kirka å si noe sånt.

  • Like 1
Skrevet

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Har du noen sinne vært på en utstilling (og gjerne stilt egen hund!) og faktisk fått med deg tilbakemeldinger som kommer fra dommeren? Det du sier er jo helt fjernt...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...