Gå til innhold
Hundesonen.no

Med håp for fremtiden?


Guest Bølla
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke snøring på gjeting, det der med at det bare er bc som egner seg er et inntrykk jeg har fått av andre tråder her inne. Mulig det ble et dårlig eksempel.

Men poenget er: så lenge man har et visst utvalg lignende raser, kan man (i teorien i hvert fall) drite seg ut innen en rase, men greie å redde den igjen ved å krysse inn de ønskede egenskapene fra en av de andre rasene som ikke er så forskjellig fra den en vil redde.

Om man derimot samler alle disse lignende rasene i en gruppe og avler for selektivt innad i gruppa har man ikke lenger noe sted å hente inn gener fra. Med mindre en ønsker å avle inn dyr fra fuglehundgruppa inn i gjeterhundgruppa, og det tror jeg ikke er så veldig aktuelt.

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Jeg vet ikke helt hva du har sett for deg her, men det jeg har lest om i bøker er forslag som går på å åpne for krysninger innad i funksjonsgrupper (dette krever jo masse forarbeid og ikke minst standardiserte grupper). Det skal ikke så veldig mye til for å øke genpopulasjonen til hundene, og om man bedrer situasjonen med 20 % er det fortsatt vesentlig bedre enn hva man har å råde med i dag. Poenget er at raseentusiastene nesten dåner av oppgitthet over bare tanken på å få valper som har en feil farge, feile ører eller gud forby - et "normalt" ansikt. Se for deg collien med stopp, f eks.

Selvfølgelig måtte det ha vært en plan, og der kunne jo NKK ha vært veldig delaktig. Slik som det er i dag så tillater man altså parringer med dyr som har nesten 20 % innavl, på begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjør vi hele tiden? For du mener vel ikke at alt av "ting" på avlshunder er kartlagt før de settes i avl? La oss nå ikke male det som et minefelt å parre to hunder. Jo, noen gang går det riktig

Bare en kjapp kommentar. Elghunder deles gjerne opp i bandhunder og løshunder, og så er det en stor diskusjon i miljøet om det er veldig heldig å blande disse to. Noen har hatt lite problemer med å ti

Jeg er litt i tvil om hvor mye genetisk variasjon man ville sittet igjen med etter noen generasjoners avl om man slår sammen dagens raser til et relativt lite antall grupper... Jeg leste en gang e

Hvis man hadde klart å ha flere tanker i hodet samtidig som man konsentrerte seg om et sunt eksteriør og helse hadde det f eks ikke dvergschnauzeren vært oppdelt i flere raser utelukkende basert på fargen.

Dessverre så blir både oppdrettere, hundeeiere og spesielt de som er aktive innenfor utstilling veldig fort rase- og kennelblind.

Hva tenker du når du ser denne hunden? Synes du den er et eksempel på en godt konstruert hund?

Nå er det flere land hvor ds ikke er delt opp de de ulike fargevariantene, du skal ikke lenger enn til svergie. Jeg har ikke satt meg inn i for/imot denne delingen så jeg skal ikke utale meg om hva jeg synes om at de er delt i norge, men det er ikke noe jeg er udelt positiv til. Men selv om dvergene er delt i Norge er det ikke dermed sagt at oppdrettere i norge ikke avler på et sunt eksteriør på dvergene, ei heller at de ikke evner å både avle frem pene og friske hunder. Og det er heller ikke sånn at bare de superpreimerte hundene blir brukt. Hvis du mener det får vi heller bare være enige om å være uenige. Bildet du legger ut er for det første ikke representativt for hvordan den gjengse ds ser ut i norge, og for det andre tror jeg du blir lurt av klippen, den vinkelen bak er bare fluff og fyll. Kan godt være hunden har en superkonstruksjon men jeg liker nå best å kjenne på hunder før jeg dømmer dem.

Men jeg vil mye heller diskutere kjærnen i saken enn å sitte å kverulere rundt konstruksjonen til en farget fluff hund fra østeuropa. Vil færre raser motvirke en selektering slik som den vi holder på med idag? For det er vel denne selekteringen og de grunne genpolene som du mener er problemet med mengden raser, eller misforstår jeg?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det flere land hvor ds ikke er delt opp de de ulike fargevariantene, du skal ikke lenger enn til svergie. Jeg har ikke satt meg inn i for/imot denne delingen så jeg skal ikke utale meg om hva jeg synes om at de er delt i norge, men det er ikke noe jeg er udelt positiv til. Men selv om dvergene er delt i Norge er det ikke dermed sagt at oppdrettere i norge ikke avler på et sunt eksteriør på dvergene, ei heller at de ikke evner å både avle frem pene og friske hunder. Og det er heller ikke sånn at bare de superpreimerte hundene blir brukt. Hvis du mener det får vi heller bare være enige om å være uenige. Bildet du legger ut er for det første ikke representativt for hvordan den gjengse ds ser ut i norge, og for det andre tror jeg du blir lurt av klippen, den vinkelen bak er bare fluff og fyll. Kan godt være hunden har en superkonstruksjon men jeg liker nå best å kjenne på hunder før jeg dømmer dem.

Men jeg vil mye heller diskutere kjærnen i saken enn å sitte å kverulere rundt konstruksjonen til en farget fluff hund fra østeuropa. Vil færre raser motvirke en selektering slik som den vi holder på med idag? For det er vel denne selekteringen og de grunne genpolene som du mener er problemet med mengden raser, eller misforstår jeg?

Men når man avler så selektivt avler man jo rasen inn i et hjørne? Er det greit at rasen er fin, frisk og så sort i pelsen nå, men dø om 50 år?

Ang bildet så er det ikke vinklene jeg reagerer på, det er lengden på ryggen, eller det man også vil si; fravær av midtparti.

Vel, gitt at det er mennesker som står bak hundeavl; lite trolig med mindre det kom strenge føringer ift avl. Man trenger hjelp av både myndigheter, kennelklubber (både nasjonalt og internasjonalt) og alle som fyller sine (ofte ensomme) liv med utstillinger og jaktprøver (istedetfor å faktisk gå på jakt) må kanskje finne nye hobbyer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ikke avle PÅ eksteriør betyr vel ikke at eksteriør ikke kan vektlegges? Min påstand er at dersom vi avler på funksjon, dvs de hundene som gjør den jobben de skal gjøre på en god måte, så vil utseendet følge etter. Se på hundene sånn de var FØR de fikk en eksteriør standard. Selv om det var større eksteriøre variasjoner enn på samme typene/rasene enn det er nå, så var de allikevel ganske like i eksteriøret - og minst like viktig; DE VIRKET!

Dette fikk de (hundene) og vi (menneskene) til helt uten standarder, ved å avle på de hundene som gjorde jobben sin. Ja, det ble ulike størrelser, ørestillinger, øyeplassering, kroppsformer, osv avhengig av arbeidsområder, men hundene ble funksjonelle både fysisk og mentalt.

Jeg er 101% (kan man skrive 101% ? ) enig i at utseende følger funksjon. Selv om Bølla sansynligvis er rasende uenig mener jeg at utstillinger er med på å sette standard for funksjonelle hunder. Selvfølgelig finns det raser som bedømmes "bort i hampen" sett i forhold til funksjon og helse - men de er gjerne så ekstreme at "bare en mor kan elske de". På NKKs seminar om helse ble det lagt stor vekt på hvor "gæli" slik avl var men at det - tross alt - var lys i tunnellen.

Selektering av hunder for funksjon og utseende er ikke nytt. I oldtidens Hellas hadde man geografisk selekterte hundetyper med undervarianter og selektering for funksjon og utseende har foregått opp gjennom historien. Det skjedde i 1500 - 1700 tallets England og utover og vår egen tyske schäferhund er basert på selektering av diverse europeiske gårds- og brukshunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når man avler så selektivt avler man jo rasen inn i et hjørne? Er det greit at rasen er fin, frisk og så sort i pelsen nå, men dø om 50 år?

Ang bildet så er det ikke vinklene jeg reagerer på, det er lengden på ryggen, eller det man også vil si; fravær av midtparti.

Vel, gitt at det er mennesker som står bak hundeavl; lite trolig med mindre det kom strenge føringer ift avl. Man trenger hjelp av både myndigheter, kennelklubber (både nasjonalt og internasjonalt) og alle fyller sine (ensomme) liv med utstillinger og jaktprøver (istedetfor å faktisk gå på jakt) må kanskje finne nye hobbyer.

Men i svergie da (foreksempel) som ikke har delt inn rasen i farger på samme måte, mener du de ikke avler rasen inn i et tilsvarende hjørne? Jeg sier ikke at måten avl foregår på i dag er uproblematisk eller perfekt men jeg er usikker på om de virkemidlene du foreslår (færre raser) i dette tilfellet egentlig vil hjelpe?

Til det siste du skriver lurer jeg på om et konkurranse fokus på aguility nødvendigvis bedre enn å like å gå på utstilling?

En siste kommentar til bildet du la ut vil jeg bare si at de i østeuropa er veeeldig flinke til å trikse med pels, den skrå nakken og den korte kroppen (selv om ja, den er i korteste laget) nok får veldig god hjelp av groomingen. Og det er veldig mange gode hunder som også vinner på utsiliing uten slik triksing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke snøring på gjeting, det der med at det bare er bc som egner seg er et inntrykk jeg har fått av andre tråder her inne. Mulig det ble et dårlig eksempel.

Men poenget er: så lenge man har et visst utvalg lignende raser, kan man (i teorien i hvert fall) drite seg ut innen en rase, men greie å redde den igjen ved å krysse inn de ønskede egenskapene fra en av de andre rasene som ikke er så forskjellig fra den en vil redde.

Om man derimot samler alle disse lignende rasene i en gruppe og avler for selektivt innad i gruppa har man ikke lenger noe sted å hente inn gener fra. Med mindre en ønsker å avle inn dyr fra fuglehundgruppa inn i gjeterhundgruppa, og det tror jeg ikke er så veldig aktuelt.

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Du har flere gjeterhunder enn BC som er såkalte "heading (eye) dogs", feks working kelpie. I New Zealand har de New Zealand collie eller heading dog, som ligner BC**. Disse tre gjeterrasene har i stor grad også samme opphav, og er ganske like selv om de er ganske spesialisert på arbeidsforholdene der de kommer fra: Størrelse på flokkene, størrelse på områder, klima, hva slags dyr de jobber med, osv.. Om det er aktuelt å slå sammen disse med noen så må det være med hverandre, men det er kanskje viktigere å ha muligheten til å gjøre bruke de om hverandre enn å faktisk ha som mål å bruke de om hverandre. Nå avles heading-hundene allerede utelukkende på funksjon i mesteparten av verden, så de ligger vel bedre an enn mange andre raser.

De andre gjeterhundene er såkalt "heelers" og har opprinnelig en annen funksjon. Og innad i heelerne så finnes det vel også naturlige inndelinger avhengig av tilleggsfunksjoner som vakt og vokting.

** Jeg kjenner ikke til NZ Collie utover det lille jeg leste akkurat nå, så for alt jeg vet er den ikke er "rase" ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tror ikke det er noen god ide å fortsette som nå heller. Det blir alt for snevert innad i rasene. Men det er heller ingen god ide å slå alt sammen uten å ha en plan for hvordan en skal ta vare på ting en kan ha bruk for i fremtiden.

Jeg tror ingen som er for å mikse raser mener man skal gjøre dette uten en plan. Det er ikke snakk om jeg parrer min japaner med naboens mittelspitz bare fordi jeg synes de er like, og det passer seg slik. Det må jo være en enighet, et formål og en plan med dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ingen som er for å mikse raser mener man skal gjøre dette uten en plan. Det er ikke snakk om jeg parrer min japaner med naboens mittelspitz bare fordi jeg synes de er like, og det passer seg slik. Det må jo være en enighet, et formål og en plan med dette.

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Altså, når man har økt genpopulasjonen og økt heterozygote individer så gagner det rasen som helhet. Derfor ser man blant annet krysningsprosjekter som pointer + dalmatiner, lundehundprosjektet osv.

Hvordan man gjør det får genetikere og forskere legge opp, men vi som hundeeiere må begynne å se på disse dyrene litt annerledes enn det vi gjør i dag, og ikke minst godta hunder som blir grå i pelsen, har hvite flekker, manglende krøllehaler osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss late som om en del av de fluffy spitzene blir slått sammen til en rase, hvordan unngår vi at vi avler oss tilbake til det samme problemet igjen? Kan vi egentlig forvente en varig endring hvis ikke folks holdninger endrer seg?

Nei, hvis holdningen er de samme - dvs at bagatellmessige eksteriørdetaljer skal være viktig - så vil det ikke endre seg. Men hvis vi slår sammen "fluffy spitzer" (søtt navn!) så må det ligge en plan til grunn som er laget slik at man ikke avler seg tilbake til det samme problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, når man har økt genpopulasjonen og økt heterozygote individer så gagner det rasen som helhet. Derfor ser man blant annet krysningsprosjekter som pointer + dalmatiner, lundehundprosjektet osv.

Hvordan man gjør det får genetikere og forskere legge opp, men vi som hundeeiere må begynne å se på disse dyrene litt annerledes enn det vi gjør i dag, og ikke minst godta hunder som blir grå i pelsen, har hvite flekker, manglende krøllehaler osv.

Det jeg mener med det jeg skriver er at jeg tror det kan bli litt som å ta på plaster på et brukket bein. Jeg tror det største problemet er holdningene som ligger til grunn for mye hundeavl. I værste fall vil da en sammenslåing av raser bare gi oss færre og sykere raser.

Nei, hvis holdningen er de samme - dvs at bagatellmessige eksteriørdetaljer skal være viktig - så vil det ikke endre seg. Men hvis vi slår sammen "fluffy spitzer" (søtt navn!) så må det ligge en plan til grunn som er laget slik at man ikke avler seg tilbake til det samme problemet.

Denne planen er jeg veldig nygjerrig på (ikke sarkastisk ment, men helt oppriktig). Et problem er at brukbare hunder ikke blir brukt pga bagatellmessige ekstriør detaljer, et annet problem er jo "myrsnipene" som bruker alt i avl fordi de ikke ser noe negativt overhodet i sine egne hunder. Hvordan finner man middelveien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at middelveien må ligge i planen. Jeg har ikke alle svarene, men det må settes klare kriterier for helsetest og mentalitet (kanskje en mentalitetstest som er tilpasset selskapshunder?) som må være i orden før man kan avle. Og standarden må være såpass rund at bagatelldetaljer ikke vektlegges.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener med det jeg skriver er at jeg tror det kan bli litt som å ta på plaster på et brukket bein. Jeg tror det største problemet er holdningene som ligger til grunn for mye hundeavl. I værste fall vil da en sammenslåing av raser bare gi oss færre og sykere raser.

Med over 400 raser er det faktisk de som skaper problemer for oss. Det er ikke snakk om å "lage nye raser", det er snakk om å differensiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon.

F eks; Hei, jeg heter Tore og jeg har en stående fuglehund, en apporterende hund, en vakthund og en liten selskapshund. Hva har du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med over 400 raser er det faktisk de som skaper problemer for oss. Det er ikke snakk om å "lage nye raser", det er snakk om å differensiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon.

F eks; Hei, jeg heter Tore og jeg har en stående fuglehund, en apporterende hund, en vakthund og en liten selskapshund. Hva har du?

Men hvordan vil det hjelpe oss? Blir ikke å differesiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon fremdeles oppmuntere til en selektering bare på et annet (og mer politisk korrekt) grunnlag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan vil det hjelpe oss? Blir ikke å differesiere mellom hunder på bakgrunn av funksjon fremdeles oppmuntere til en selektering bare på et annet (og mer politisk korrekt) grunnlag?

Selvfølgelig vil det hjelpe hundene. Det vil føre til en flott økning i heterozygote individer, flere gener som kan spilles på og økte genpopulasjoner (altså det motsatte av å avle seg inn i et hjørne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig vil det hjelpe hundene. Det vil føre til en flott økning i heterozygote individer, flere gener som kan spilles på og økte genpopulasjoner (altså det motsatte av å avle seg inn i et hjørne).

Hvordan hjelper det å ha flere gener å spille på hvis vi fremdeles selekterer ut de beste individene på samme måte som før, bare på ett annet grunnlag? Vi vil jo da ende opp i samme situasjon som vi er i nå, aldeles ikke det motsatte av å avle seg inn i et hjørne. Jeg synes det høres ut som en start, men det må fremdeles en plan til for å forhindre at vi ender opp med de samme grunne genpoolene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan hjelper det å ha flere gener å spille på hvis vi fremdeles selekterer ut de beste individene på samme måte som før, bare på ett annet grunnlag? Vi vil jo da ende opp i samme situasjon som vi er i nå, aldeles ikke det motsatte av å avle seg inn i et hjørne. Jeg synes det høres ut som en start, men det må fremdeles en plan til for å forhindre at vi ender opp med de samme grunne genpoolene.

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Denne planen er synes jeg vi må få klarhet i, for den er jo den dette "prosjektet" står og faller på. For min del er det også det som er mest interessant med denne diskusjonen, hvordan kan vi unngå å forminske genpoolen ytteligere ikke bare hvordan den kan gjøres større. Hvilke holdninger må endres, hvilke restirksjoner må innføres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne planen er synes jeg vi må få klarhet i, for den er jo den dette "prosjektet" står og faller på. For min del er det også det som er mest interessant med denne diskusjonen, hvordan kan vi unngå å forminske genpoolen ytteligere ikke bare hvordan den kan gjøres større. Hvilke holdninger må endres, hvilke restirksjoner må innføres?

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig må det være en plan. Hadde dette blitt en realitet hadde ikke utstilling i sin nåværende form eksistert. Vi vil ikke ende opp i samme situasjon når genpopulasjonen har blitt endret. Jeg vil anbefale deg å lese litt generel genetikk først, og om du ønsker boktips om temaet må du bare send meg en pm.

Det er jo flere "ting" som er involvert i planen din :) Hver av de 400 rasene har jo et hjemland med en kennelklubb som er ansvarlig for rasens standard. Det må derfor være konsensus innen FCI m h t å "radikalisere" avlen. Siden det kan være svært store variasjoner innen hver rase og rasegren må man vel finne en slags "gyllen middelvei" for hver enkelt rase. Det vil kanskje gå på bekostning av noen egenskaper? Det er i det hele tatt mye jeg funderer på som iflg genetikere det ikke pr idag finns noe klart svar på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Jeg skjønner mange av argumentene dine men jeg klarer ikke helt å ende opp med de samme konklusjonene som deg (iforhold til utstilling bla annet). Nå har jeg begrenset erfaring til min egen rase her i norge, men der ser jeg at mange klarer å strekke seg etter rasestandarden samtidig som de har sterkt fokus på gemytt og helse. Det er heller de som ikke er så kritiske til eksteriøret også tar for lett på helsa og gemyttet til avlshundene. Jeg tror mer kunnskap hos de som får kalle seg oppdrettere vil hjelpe langt på vei, men det er vel nesten som å banne i kirka å si noe sånt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, utfordringen ligger jo i at genpopulasjonene i dag er for snevre, og man må ta grep før eller siden, derav opphavet til denne og flere andre diskusjoner som går verden rundt. Den eneste måten å øke dem på er å åpne for krysninger.

Holdninger som at det er kun visse standarder som kan diktere hvordan en hund skal se ut og så ser man totalt bort fra gemytt og adferd ift funksjonsområde (som ofte er årsaken til at vi har hund - det absolutt viktigste aspektet ved avl, sidesatt med helse). Utsagn som at "den skal ha krøllhale", "denne rasen skal ha flatt kryss", "uttrykket er ikke ønskelig" osv er det vi må til livs. Det vil si stort sett alt som forfektes i utstillingsringene i dag, med unntak av seriøse observasjoner om konstruksjon og f eks pelskvalitet (som jo ofte er viktig for funksjon).

Har du noen sinne vært på en utstilling (og gjerne stilt egen hund!) og faktisk fått med deg tilbakemeldinger som kommer fra dommeren? Det du sier er jo helt fjernt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...