Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan lærer DU inn neseprøva? :) Steg for steg!

Jeg har noen tanker selv nå som jeg skal begynne med den øvelsen med yngstemann, men vil gjerne se litt hva andre gjør og få litt ideer :ahappy:

Skrevet

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Jeg bruker den metoden (en ganske vanlig måte å lære det inn på, så det er nok ikke hennes oppfinnelse :) ). Det er en fin måte å starte med neseprøve :) Men jeg ville aldri herja med pinnene som i filmen. Heller ikke kasta pinnene eller løpt ut og gjort mye ut av meg. En hund som står å bjeffer og er supergira er det siste jeg vil ha i nyinnlæring av neseprøva. Er hunden for gira får du fort smaking og tygging på pinnene. Farta kommer etterpå eller trenes på for seg selv senere. I nyinnlæringa vil jeg ha ro og konsentrasjon (enda mer enn i andre øvelser).

Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sagt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

Skrevet

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sakt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

åja, ja enig der :-)

Skrevet

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Skrevet

Han er veldig apporterende av seg :-) Det ligger litt naturlig for han. men jeg har lagt neseprøva i høyt gress og latt han søke den opp og han gir seg ikke før han finner den.

Takk for tips :-)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

De fleste hunder som har lært apportering av forskjellige gjenstander vil høyst sannsynlig plukke opp pinnen når de finner dem uansett. Alle mine har gjort det helt uten at jeg har lært dem det. Så enten må man da bruke en metode hvor hunden ikke får plukka pinnene i det hele tatt, eller så bør man gjøre som shlush og lære dem å gjøre det riktig med en gang :) (eller trene på to ting på en gang som jeg ofte ender opp med å gjøre, men shlush sin metode med å trene en god apportering uten tygging først er sikkert riktigere :P )

Skrevet

Det vi kunne se i videoen var at hunden søkte etter pinnen, helt på slutten havnet pinnen ganske nær haugen med andre pinner uten at hunden tok notis av det.
Siv Svendsen har også video av innlæring av neseprøve,


du finner flere filmer her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...