Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av neseprøva


Shlush
 Share

Recommended Posts

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har aldri gjort det, men vært gjennom teorien med Heidi Billkvam. Hun sier hun aldri har hatt noen hund som har feilet på den. Synes metoden virker bra ihvertfall. Jeg har en oppsummering notert, men kanskje det er noen andre her som har lært av henne og prøvd metoden, som kan forklare bedre?

Edit: Google på Billkvam neseprøve gav meg denne:

http://hundesonen.no/forum/topic/61692-heidi-billkvam-kurs-neseproeve/

Jeg bruker den metoden (en ganske vanlig måte å lære det inn på, så det er nok ikke hennes oppfinnelse :) ). Det er en fin måte å starte med neseprøve :) Men jeg ville aldri herja med pinnene som i filmen. Heller ikke kasta pinnene eller løpt ut og gjort mye ut av meg. En hund som står å bjeffer og er supergira er det siste jeg vil ha i nyinnlæring av neseprøva. Er hunden for gira får du fort smaking og tygging på pinnene. Farta kommer etterpå eller trenes på for seg selv senere. I nyinnlæringa vil jeg ha ro og konsentrasjon (enda mer enn i andre øvelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sagt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke bjeffinga som var det viktigste poenget da :) Mine bjeffer heller aldri i sånne situasjoner. Jeg vil allikevel ikke ha dem så gira når jeg begynner å trene neseprøve fordi jeg vil ha inn så mye ro som mulig i søket fra start. Er de for gira før de har lært hva de skal gjøre, så får man enten smaking, tilfeldig plukking av pinner eller tygging. Eller alle tre :P Som sakt, farta kommer enten av seg selv når de blir sikre på hva de skal gjøre, eller så trener man den som ett moment seinere :)

åja, ja enig der :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si det slik at min hund ikke har lett for å bjeffe ved oppgiring o.l :-) Til nå har vi kun trent vanlig apport av neseprøvepinnen og å holde den uten å tygge så nå er jeg klar for å lære inn søksdelen av øvelsen. Farta tviler jeg på blir et problem da hunden ELSKER å apportere :-)

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Egentlig dumt å trene apportering av neseprøven før man trener søk, for man kan fort ende opp med en hund som i begynnelsen apporterer første og beste pinne, fordi den tror at det er oppgaven. Apporteringen bør man legge på når hunden forstår oppgaven (mange apporterer selvfølgelig av seg selv, og det er fint, med mindre man vil trene inn frysmarkering ol først, for å få neseprøven sikker).

Måten jeg har lært inn på går ut på å ta en pinne, ta på den som en vanlig neseprøve, få noen til å holde hunden, og så gå ut og gjemme pinnen i høyt gress (eller at annet underlag som gjør at den må søke og bruke nesa, ikke bare plukke vha. synet). Er ikke hunden interessert kan man gjerne gjøre litt ut av pinnen (kaste den eller erte hunden litt), men de hundene jeg har sett har vært rimelig interessert i å finne ut hva som er gjemt i gresset uten så mye påvirkning. Når pinnen er gjemt, går man tilbake til hunden, og slipper den, og hunden vil normalt sett gå ut for å finne ut hva dette er, og må skru på nesa siden pinnen er gjemt. Når hunden finner pinnen er det full fest, motsatt vei, slik at hunden får incentiv til å komme mot fører.

Etter et par slike vellykkede forsøk, tar man en boks med neseprøver og heller ut på et godt synlig sted. Man gjemmer så den neseprøven man har tatt på 5-10 meter unna haugen (det er viktig at den fremdeles er GJEMT, hunden skal søke, ikke apportere første og beste pinne), og sender hunden ut. Løper den til haugen, får den ingen respons, løper den ut og søker etter pinnen du har gjemt, og finner den, så er det fest.

Hvis hunden søker bra etter pinnen, og ignorerer haugen, så legger man pinnen gradvis nærmere haugen med neseprøver, men fremdeles gjemt i gresset, slik at hunden skrur på nesa. Legg gjerne på kommando "søk pinne"/"finn pinne"/hva nå man enn vil ha. Til slutt ligger pinnen helt ved siden av haugen, fremdeles gjemt under gress. Når hunden søker fint også med gjemt pinne ved haugen, så legger man pinnen synlig i eller ved haugen. Hunden skrur da forhåpentligvis på nesa, og plukker rett pinne, og det er fest.

Husk at det er krevende trening for hunden, så tren korte økter, og med null forstyrrelser, sånn at interessen er rettet mot deg og neseprøven, og ikke mot andre hunder, lukter osv.

De fleste hunder som har lært apportering av forskjellige gjenstander vil høyst sannsynlig plukke opp pinnen når de finner dem uansett. Alle mine har gjort det helt uten at jeg har lært dem det. Så enten må man da bruke en metode hvor hunden ikke får plukka pinnene i det hele tatt, eller så bør man gjøre som shlush og lære dem å gjøre det riktig med en gang :) (eller trene på to ting på en gang som jeg ofte ender opp med å gjøre, men shlush sin metode med å trene en god apportering uten tygging først er sikkert riktigere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...