Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på hva slags rase vi skal velge


SIOS
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er en jente på 19 år og når jeg bodde hjemme hos min mor hadde vi en Golden Retriever. Han er ganske stor og lat, og etter en times tur med meg i raskt gange blir han helt utslitt. Vi har hatt den til dyrlege flere ganger, men de har aldri funnet noe gale med han.

Samboeren min har og hatt en Schæfer som var utrolig lydig, han brukte så å si ikke band på den i det hele tatt når de var ute på tur.

Nå har jeg og samboeren min funnet ut at vi ønsker oss en hund. Vi bor i en middels stor leilighet og jeg går på skole mens han jobber.

Vi lurer på å skaffe oss en Jämthund men med tanke på at ingen av oss jakter vil kanskje hunden ikke få den mosjonen den trenger. Vi har ingen problem med å gå over en times tur i fjellet, men jeg er usikker på om det kan være nok. Jeg vil ikke skaffe meg en hund der jeg ikke kan tilfredstille behovene hans.

Noen som har tips til hva vi skal gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

jamt, mye lyd og kan ikke gå løs er det jeg hører fra typen som er elgjeger. Og i tillegg så jakter dem stort som i å komme igjen dagen etter når dem ikke får stilt elgen. DA ville jeg heller satt meg ned og tenke over hva dere kan gi og en hund og hva slags pelsstell dere er komfortable med. HVa har dere lyst til å gjøre med hunden?

Tror apsolutt det er mange raser som vil passe dere mer enn en jamt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være "vanlig familiehund", eller skal dere bruke den til noe (feks spor, agility etc)? Er røyting ok, er bjeffing ok? Hvilket utseende liker dere på hunder? Er det ok å måtte kle på hunden når det regner og er kaldt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være vanlig familiehund ja! Bjeffing er ikke ok i det hele tatt! Røyting derimot skal være ok, synes jo jamt, husky o.l er veldig fine, men det er jo jakt hunder så det passer visst ikke helt.

Vil helst sleppe å kle på hunden bår det er kaldt å når det regner med tanke på at vi bor på vestlandet :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være vanlig familiehund ja! Bjeffing er ikke ok i det hele tatt! Røyting derimot skal være ok, synes jo jamt, husky o.l er veldig fine, men det er jo jakt hunder så det passer visst ikke helt.

Vil helst sleppe å kle på hunden bår det er kaldt å når det regner med tanke på at vi bor på vestlandet :-p

Viss bjeffing ikke er ok i det hele tatt så blir ganske mange raser utelukket. Du får ingen garanti på at valpen din blir lydløs, de fleste hunder bjeffer i mer eller mindre grad. Kunne dere vurdert omplasserings hund? Da vet dere litt mer hva dere får med tanke på lyd, radius osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis bjeffing ikke er ok i det hele tatt er hund utelukket mener nå jeg.

Hilsen en som overhodet ikke har en gneldrehund, men mener at hunder både skal sees og må få lov til å "snakke" nå og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Så koselig at dere vil ha hund, og at du bruker forumet til å finne ut litt mer om hva slags rase som passer dere. Jeg har en filosofi når det gjelder hundehold - det skal være mest gøy. For at det skal være det er det lurt å finne en rase som passer best mulig til det utgangspunktet dere har som hundeeiere. Ikke tenk for mye på at "vi kan jo forandre oss på dette området, det går sikkert fint å tilpasse seg til det, og bare vi trener hunden nok er ikke dette noe problem!". Nedarvede instinkter og rasetrekk er vanskelige å overstyre, og dere kjøper dere mer et problem enn et morsomt, herlig og givende familiemedlem om dere ikke tar hensyn til det. Dere har noen konkrete ønsker. Hunden skal være en aktiv og grei turhund som også kan gå løs. Den skal ikke ha for lett for å bjeffe, og det skal være lite pelsstell. Dette er greie ønsker som er realistisk å oppnå i en hund hvis dere velger rett rase. Jeg ville ikke kjøpt jakthund (jämthund) eller husky ut fra disse kriteriene. Jämten er en stor og sterk jakthund som er laget for og lever for å jakte. De er nydelige hunder, men selv jeg som faktisk jakter elg er skeptisk til å anskaffe meg en - det er så mye mer enn noen ukers jakt i året hvor hunden skal ha det bra og dere skal leve sammen. En rase som jämten krever en dedikert eier som virkelig ønsker seg akkurat en jämt, basert på jämtens rasetrekk og temperament, ikke på at de er nydelige hunder (for det er de!).

Husky er en litt annerledes rase, det er ikke en jakthund, men det er mange instinkter å ta hensyn til der også. Det er jo en rase som er avlet for å trekke. En times tur i skogen er ikke nødvendigvis nok for en at en husky skal få det den trenger og bli fornøyd. Det er også en rase som generelt sett ikke bør slippes løs, da jaktinnstinktene er svært sterke.

Jeg ville, hadde jeg vært dere, sett litt mer på de mer standard familiehundrasene. Enhver frisk hund med sunn kroppsbygning skal tåle en times tur og vel så det, hunden til foreldrene dine er nok et uheldig unntak sånn sett, så det trenger du nok ikke bekymre deg for. Raser av gjeterhundtype og retrievere pleier å være relativt greie å ha løse. Noen av disse rasene krever mye hodetrim og mentale utfordringer for å trives, og noen er mer passende for de som er erfarne hundeeiere med ønsker om å for eksempel konkurrere høyt oppe i klassene enn andre, men det finnes så mange fine, lettlærte, sporty hunderaser midt i mellom som dere kan kikke på! Sannsynligheten for at dere får en god match med en sånn hund, at deres livsstil passer inn i hundens "krav og ønsker" og omvendt, er større enn om dere f.eks. da velger en jämthund.

Jeg foreslår at dere tar en titt på korthåret collie, labrador, golden (som sagt - det er ikke et vanlig rasetrekk å være såpass "lat" at den ikke trives med en times tur!!), Shetland Sheepdog, Dansk/svensk gårdshund og finsk lapphund. Lapphund og Shetland Sheepdog har nok lettere for å bjeffe enn f.eks. labrador, men det er ikke typisk at de står og bjeffer hele dagen - de kan varsle når noen kommer for eksempel, og gi seg med det. Dette er også i aller høyeste grad en treningssak :) Jeg er ikke glad i bjeffing, men er helt komfortabel med lydnivået på mine. Finsk lapphund er en av mine favorittraser, og virker på meg som en utrolig fin allroundhund med stødig temperament. Kjempefine er de!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet en fin blandingsrase så nå er det bare å vente å se om vi blir godkjent! :-)

Tusen takk for svar, har vore veldig til hjelp for oss!

Du spør om råd i går kveld og har funnet en hund i dag morges?

Jeg får håpe dette er et gjennomtenkt valg, en hund kan bli 14-15 år og da gjelder det å ha klart for seg alle eventualiteter som utdanning, bosted, samlivsbrudd, barn, økonomi osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har funnet en fin blandingsrase så nå er det bare å vente å se om vi blir godkjent! :-)

Tusen takk for svar, har vore veldig til hjelp for oss!

Husk at også blandinger blir et resultat av sine foreldre. Så dere bør også der sjekke opp foreldredyrene nøye før dere henter hjem en ev valp.

Har begge foreldrene de egenskapene dere ønsker, ev egenskaper dere ikke vil ha? Som å kunne gå løs, jaktinstinkter, bjeffing, vennlighet ovenfor andre dyr/hunder/mennesker?

En blanding er også ofte mer uforutsigbar ift "endelig resultat" vedr adferd og utseende enn rasehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...