Gå til innhold
Hundesonen.no

Har valpepris på alle raser gått opp flere tusen?


Aussieglis
 Share

Recommended Posts

Man kan gjøre alt rett og få katastrofekull som både er sjuke, mentalt ubrukelige, og uten de egenskapene man er ute etter. Det er jo ikke slik at 2 + 2 alltid blir 4 når man holder på med levende individer.

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 472
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Argumentet "familiehund" holder ikke mål i denne diskusjonen. Er det ikke da ENDA viktigere at man priser på et sånt nivå at ikke kreti og pleti kan kjøpe en fin hund til datteren eller sønnen sin? Er det ikke da ENDA viktigere med allskens helsetester, MH og whatever du vil liste opp, fordi hunden tross alt skal være en FAMILIEHUND, det er ikke så lett for et barn å skjønne at fido ble syk og måtte dø, som det er for oss som vet at "shit happens" - bokstavelig talt. Nå er det veldig satt på spissen, men HVORFOR skal ikke en familiehund ha samme verdi som en "brukshund" - skiller man på jobber? Er jobben som brukshund viktigere enn som familiehund?

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, en familiehund gjør jo en minst like viktig jobb som en typisk brukshund, bare en litt annen jobb. Jeg vil gå så langt som å si at det kreves vel så mye for å bli en god familiehund som en god brukshund, men altså ikke nødvendigvis like mye av de samme egenskapene. Så, jeg besvarer spørsmålet med et nytt spørsmål; hvorfor ikke?

Men hellegud da, hva er da argumentet for å ta 15000kr for en valp? Du trenger ikke gjøre en eneste test utover noe som totalt koster 3000kr. Du har en rase hvor genetisk mangfold ikke krever jorda-rundt reiser. Allikevel skal du ta samme prisen som noen som tester for 15000kr året og reiser for 10000? Jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer å rettferdiggjøre en økning på 5000kr på 5-6 år, det er en prisøkning som ikke likner noe annet i samfunnet, og som har økt dramatisk de siste årene især.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

For man driver ikke med kloning?

At en Hund fungerer i sitt arbeid betyr feks ikke at den fungerer i hverdagen. Det betyr ikke at korsbånd kan ryke på en hund, selv om man ikke vet/er hunder med den problematikken. Gener er rett og slett lumske.

Stadig flere familliehund oppdrettere kjører også tilbakebetaling ved MH og/eller helsesjekker. Stadig flere av de har også 2 års garantier med tilbakebetaling. Fordi man vet at tiltross for god dokumantasjon, tiltross for at man mener at kombinasjonen skal bli slik og slik, tiltross for at alt på papiret ser ut til å bli knall til den avlen som er målet så skjærer genetikken igjennom iblandt og ting fungerer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Klart man kan få katastrofekull, selv om de mentale egenskapene på begge sidene er kartlagt. Det er levende vesener vi snakker om her, og som Line sier så er ikke alltid 2+2=4. Det kan være snakk om recessive gener (også atferdsgener) som ligger på begge sidene av linjene, men som ikke har dukket opp før. Det kan være mutasjoner på gener. Gener er relativt komplisert, og så lenge man driver med levende vesener kan man teste så mye man vil uten å noen gang være hundre prosent sikker på hva man får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan klarer du å få katastrofekull om de mentale egenskapene på begge siden av slekten er kartlagt? Hvordan klarer man å få katastrofekull om alle hundene på begge sidene av slekten er testet i bruks (de har f eks klart å hente en fulg, de flyver frivillig i vann, se bort fra offisielle prøver). Avler man bort de iboende egenskapene eller fokuserer på håpløse eksteriørtrekk så kan det få følger for mentaliteten, det er helt rett, men det er nå en gang ikke noe som jaktfolk bryr seg om så lengen hunden fungerer.

Fordi genetikk er en artig liten ting. Alt er ikke mulig å kartlegge til en slik grad at man kan garantere. Man kan øke sannsynligheten ja, men ikke garantere, på samme måte som at man ikke kan garantere for at hunden kommer til å bli syk.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hellegud da, hva er da argumentet for å ta 15000kr for en valp? Du trenger ikke gjøre en eneste test utover noe som totalt koster 3000kr. Du har en rase hvor genetisk mangfold ikke krever jorda-rundt reiser. Allikevel skal du ta samme prisen som noen som tester for 15000kr året og reiser for 10000? Jeg fatter og begriper ikke hvordan man klarer å rettferdiggjøre en økning på 5000kr på 5-6 år, det er en prisøkning som ikke likner noe annet i samfunnet, og som har økt dramatisk de siste årene især.

:D

Jeg synes jo 15000 er dyrt uansett nesten, jeg da :ahappy:

Men nå argumenterer du jo ikke for at brukshundene er verdt mer, men at enkelte raser eller kombinasjoner krever mye dyr testing og reiser som koster, og det blir jo en annen diskusjon igjen. Er det OK å betale mer for hunder som koster mer å "produsere"?

Tenk på BC og WK - de er begge skikkelige arbeidshunder og der finnes det altså en veiledende pris på rundt 5000,- + moms. Nå er ikke det miljøet kjent for å teste hundene fra foran til bak, men det er ihverfall store krav til hundene og mye import i miljøet, noe som koster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH @Nemi @Line

Arv, arvbarhet og genetikk generelt er mangefasettert ja. det er jeg fullt klar over.

Likevel så virker det for mange å være totalt fremmed hva som er i ferd med å skje og faktisk skjer i dag ift mentalitet hos hunder. Når man selekterer på utseendemessige faktorer (jo mer homozygot et dyr er jo skjørere blir det rent genetisk sett - det vi ønsker er heterozygote individer, bakdelen da er at vi ikke kan forutsi hvordan dyret ser ut) selekterer man også på mentale egenskaper - ja vi har mutasjoner og ja vi har overkryssing, men det finnes også konseptet med koplede gener. Skal vi ta vare på hundenes iboende egenskaper og mentalitet så må man snu og gå langt tilbake til tid. Sjekk hvor mange av de karakteristiske egenskapene hos hundene deres som faktisk er recessive i sin natur, dere vil kanskje bli overrasket.

Ser dere at to av avkommene i et kull har bristende mentalitet så har dette allerede skjedd, iallefall om rasen er av en type som skal være som en potet. Ja, det vil alltid komme avkom som avviker fra normalen, men vi skal likevel kunne forvente et visst sett med egenskaper dersom avlen er gjennomført riktig. At man ligger på samme nivå er et ganske annen ting, men det er en grunn til at man ser at retrievere liker å ha ting i munnen, og det er en grunn til at border collien ikke vil gå på tur før alle i familien har gjort seg klar.

Stadig flere familliehund oppdrettere kjører også tilbakebetaling ved MH og/eller helsesjekker. Stadig flere av de har også 2 års garantier med tilbakebetaling. Fordi man vet at tiltross for god dokumantasjon, tiltross for at man mener at kombinasjonen skal bli slik og slik, tiltross for at alt på papiret ser ut til å bli knall til den avlen som er målet så skjærer genetikken igjennom iblandt og ting fungerer ikke.

Ja, fordi vi avler så selektivt at vi skaper flere og flere hunder med bristende mentalitet. Derfor er det et sjansespill med mindre raser med et allerede utfordret genbasseng samtidig som man balanserer på bristepunktet ift mentalitet (man ønsker drift, men ikke alt det negative). Det er dessverre umulig å oppnå med mindre man krysser inn noe nytt og fjerner endel eksteriørkrav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har iallefall kommet til konklusjonen i denne tråden er ganske enkelt:

"damned if you do damned if you don't"

Ender man i pluss, så er man useriøs. Ender man i minus så er man useriøs (for da er det jo noe feil med avkommene eller avlshund) og ender man i null akkurat så er man ****** god.

Og ellers er det alltid noen som sitter med fasiten i hånd og vet akkurat hvordan det skal gjøres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@JeanetteH

Det er ikke rom for at det finnes en gylden middelvei da? Vi trenger ikke å materialisere og nedgradere dyrenes egenverdi mer enn hva vi allerede har gjort. I min verden er 10-12 000 kr mer enn nok for normalhunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fordi vi avler så selektivt at vi skaper flere og flere hunder med bristende mentalitet. Derfor er det et sjansespill med mindre raser med et allerede utfordret genbasseng samtidig som man balanserer på bristepunktet ift mentalitet (man ønsker drift, men ikke alt det negative). Det er dessverre umulig å oppnå med mindre man krysser inn noe nytt og fjerner endel eksteriørkrav.

Jeg synes det er fascinerende at man til de grader kan forenkle, generalisere og skylde på at menneskelig inngripen og selektiv avl er roten til alt som er vondt og fælt i hundeverdenen. Ja, mye av vår higen etter å skape den ultimate rasen har helt klart vært til stor skade for mange raser. Selektering av den opprinnelige uendelig store genpoolen til ca 400 rasevarianter har like klart hatt store ulemper for mangfoldet i hundeverdenen, men på den andre siden kunne vi neppe "operert" med spesialiserte jakthundvarianter, brukshundvarianter familie- og skjødehundvarianter om man ikke hadde selektert.

Like forundret er jeg over at man mentalt, funksjonelt og eksteriørt kan dele hunder i et slags A, B og C-lag med brukshundene på topp med "intelligens og sprut", show-og familiehundene på B-laget og "alle de andre" i gruppe C. Avlens virkelighet er da sannelig mer komplisert enn som så. Ved valg av brukshundkombinasjoner kan avkommet like gjerne havne i en A+ eller A++ klasse som ikke er spesielt ønskelig - og man man få A-hunder som tenderer mot mentaliteten og funksjonaliteten til en show- og familiehund som etter min mening kan være det mest ønskelige for "folk flest". B-varianten, familiehunden kan på sin side ha kvaliteter som gjennomsnittet av brukshundene har.

I tillegg har man variasjoner i avlen som ikke direkte kan relateres til menneskelig avl og som ikke nødvendigvis er like synlige etter noen få hundegenerasjoner. Naturlig evolusjon kalte man det gjerne for endel år tilbake før man hadde dagens kunnskap om f eks epigenetikk og andre kompliserte forhold innen avl som ikke styres via menneskelig inngripen.

Så i sum takk for oppdrettere som gjør et godt forarbeid med å kartlegge kjente arvbare sykdommer hos foreldredyrene, som etter beste evne finner de riktige partnere for sine avlsdyr, som mentaltester egne hunder og sørger for at valpeeiere gjør det samme med sine. Takk til oppdrettere som konkurerer med hundene sine og dermed gir oss valpekjøpere et bredere grunnlag for å vurdere kvaliteten til den bestemte kombinasjonen selv om ingen ting kan forutsies m h t akkurat den valpen som jeg får. Takk til oppdrettere som deltar på utstillinger både innenlands og utenlands og som v h a samtaler med andre oppdrettere og vurdering av andres hunder prøver å skape den beste valpen for akkurat meg. I sum er det denne kunnskapen jeg betaler for når jeg kjøper valp, hadde jeg ikke vært villig til det kunne jeg like gjerne skaffet meg en gratis hund fra et omplasseringssted og ikke ant noe som helst om hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg betaler gladelig noen kroner ekstra for å at oppdretter skal få muligheten til å være like seriøs for andre kull. 15 000 for meg er mye penger, men det er definitivt verdt det når jeg vet hvor mye oppdretter har lagt ned i planer, tester, prøver, veterinær +++, da er i hvert fall sjansen for å få "drømmehunden" litt større enn hos oppdretter som setter på kull på ei tispe som knapt er med en hannhund som er merittert (og da fra utlandet, som for meg er en fjollegreie som ikke sier en dritt om hundens materiale). Jeg har en egen evne til å få mandagshunder, men kanskje jeg neste gang kan få en mandagshund som er født veldig nære 24 ... Nei, så oppdretter må mer enn gjerne sitte igjen med en slant for at jeg skal få det beste!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg klassifiserer dyr på den måten, for oss som personer er alle enkeltindivider av hunder viktige, ofte vel så viktige som andre familiemedlemmer. Jeg poengterer simpelthen at noen hunder har viktige samfunnsoppgaver, og i fremtiden vil vi forhåpentligvis se enda flere hunder som fungerer i helsevesen og til nødvending sporarbeid, også av sykdommer m.m. For oss som helhet er de hundene selvfølgelig mer verdt enn de som er sofapotet og turvenn hos familien Hansen. Jeg har mye positivt å si om hundeavl når det gjelder funksjon, men ikke alltid når det gjelder eksteriør. Vi har selektert så ekstremt at vi har avlet oss inn i hjørner, det differensieres mellom raser som har en ørliten forskjell ift øreform, øyestørrelse, uttrykk og pelsfarger. Slikt er bare tull og det er på lang sikt svært skadelig. Det vil alltid dukke opp dyr som er mer utfordrende, uforutsigbare og tildels også syke mentalt sett. Men at vi har avlet frem en veldig stor del av dette er da ingen hemmelighet - noen hunder må leve med livslang frykt og nervøsitet, og er helt avhengige av å komme til spesielle hjem for i det hele tatt å kunne fungere.

At noen stiller ut hundene sier veldig lite om mentalitet og helse, det er en bedømmelse av et resultat basert på eksteriøre mål. Jeg kunne også sagt konstruksjon, men gitt hva enkelte raser har endt opp som virker ikke det som helt tilgivelig å ha med.

Jeg har vel heller aldri lagt noe skjul på hvor viktig velferd og helse hos hundene er for meg, men en sunn og sterk mentalitet faller også inn her. Jeg tror vi får enes om å være uenige på visse punkt, dette blir helt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@vivere

Jeg vet ikke hvor du tar det fra at jeg klassifiserer dyr på den måten, for oss som personer er alle enkeltindivider av hunder viktige, ofte vel så viktige som andre familiemedlemmer. Jeg poengterer simpelthen at noen hunder har viktige samfunnsoppgaver, og i fremtiden vil vi forhåpentligvis se enda flere hunder som fungerer i helsevesen og til nødvending sporarbeid, også av sykdommer m.m. For oss som helhet er de hundene selvfølgelig mer verdt enn de som er sofapotet og turvenn hos familien Hansen. Jeg har mye positivt å si om hundeavl når det gjelder funksjon, men ikke alltid når det gjelder eksteriør. Vi har selektert så ekstremt at vi har avlet oss inn i hjørner, det differensieres mellom raser som har en ørliten forskjell ift øreform, øyestørrelse, uttrykk og pelsfarger. Slikt er bare tull og det er på lang sikt svært skadelig. Det vil alltid dukke opp dyr som er mer utfordrende, uforutsigbare og tildels også syke mentalt sett. Men at vi har avlet frem en veldig stor del av dette er da ingen hemmelighet - noen hunder må leve med livslang frykt og nervøsitet, og er helt avhengige av å komme til spesielle hjem for i det hele tatt å kunne fungere.

At noen stiller ut hundene sier veldig lite om mentalitet og helse, det er en bedømmelse av et resultat basert på eksteriøre mål. Jeg kunne også sagt konstruksjon, men gitt hva enkelte raser har endt opp som virker ikke det som helt tilgivelig å ha med.

Jeg har vel heller aldri lagt noe skjul på hvor viktig velferd og helse hos hundene er for meg, men en sunn og sterk mentalitet faller også inn her. Jeg tror vi får enes om å være uenige på visse punkt, dette blir helt OT.

Ift sporingsarbeid for å avdekke sykdommer så er resultatene så langt ikke særlig overbevisende, da moderne teknologi hele vegen her viser til bedre resultater og koster mindre. Så den delen ift bruk av hund tror jeg nok skrinnlegges etterhvert, selv om TANKEN er fasinerende, spesielt for oss hundenerder.

Vedr mentalitet og utstilling, så har jeg selv måtte spise litt mine egne tidligere oppfatninger der...jeg er i utgangspunktet ikke en utstillingsperson, men drar nå likevel land og strand rundt på utstillinger fordi jeg har en datter som trives med det. Og hunder MÅ være mentalt godt fungerende, med lang lunte, godt gemytt osv, for å evne å holde ut lange dager i en utstillingshall sammen med tusen andre hunder og tobente.Nervøse, engstelige og aggressive hunder faller fort ut. De hundene som ikke har fungert hjemme hos meg, har heller ikke fungert i utstillingssammenheng. Og motsatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skriver der om gemytt og utstilling er ihvertfall ingen regel. At de må ha bra gemytt for å nå opp er bare tøv.

Hvor skriver jeg at de må ha bra gemytt FOR Å NÅ OPP??

Jeg skriver at "for å holde ut en hel dag"...

Spesielt de som handles av mange, inkl barna.

Forøvrig har jeg aldri gitt uttrykk for at utstillingsresultater er ensbetydende med at hundene er bra hunder, verken ift eksteriør eller annet. Greit å faktisk lese hva andre skriver før man uttaler seg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr mentalitet og utstilling, så har jeg selv måtte spise litt mine egne tidligere oppfatninger der...jeg er i utgangspunktet ikke en utstillingsperson, men drar nå likevel land og strand rundt på utstillinger fordi jeg har en datter som trives med det. Og hunder MÅ være mentalt godt fungerende, med lang lunte, godt gemytt osv, for å evne å holde ut lange dager i en utstillingshall sammen med tusen andre hunder og tobente.Nervøse, engstelige og aggressive hunder faller fort ut. De hundene som ikke har fungert hjemme hos meg, har heller ikke fungert i utstillingssammenheng. Og motsatt.

Det tar 3 min. Halvparten av tiden løper man. Skal man inn senere legger man bikkja inn i bur/bil/inngjerding, det er helt normalt å sove litt iløpet av en lang dag.

Ang JH; der bedømmes ikke hundene, der vurderer man barna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor skriver jeg at de må ha bra gemytt FOR Å NÅ OPP??

Jeg skriver at "for å holde ut en hel dag"...

Spesielt de som handles av mange, inkl barna.

Forøvrig har jeg aldri gitt uttrykk for at utstillingsresultater er ensbetydende med at hundene er bra hunder, verken ift eksteriør eller annet. Greit å faktisk lese hva andre skriver før man uttaler seg ;)

Nei,da ble vel både din og min uttalelse litt poengløse For det er jo strengt tatt bare dem som har opp møtetid tidlig og som må vente på finalene som MÅ tilbringe lange dager rundt ringene. De som ikke skal i finalene er jo ferdig rimlig kjapt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT men jeg har ALDRI sett hunden min så sliten som han er etter en dag i utstillingsringen. Føning og stell, reise, ut og inn av ringen, håndtering av fremmede, kontinuerlig fokus, masse fremmede hunder, ikke noe snusing eller avslapping. Som Frk.Nesevis sier nervøse, engstelige og aggresive hunder faller ut (eller burde hvertfall det hvis dommeren har hodet på rett plass). Hvertfall etter min erfaring. Ikke at gode utstillings resultater garanterer deg en mentalt super hund men du får luka vekk de aller værste.

Jeg betalte glatt 15000 for min hund og ville gjort det igjen. Det er en trygghet for meg å ha en oppdretter som legger mye av seg selv og sine krefter i oppdrettet. At ikke alle oppdrettere legger ned det samme arbeidet i et kull synes jeg ikke er et godt argument for at de som ønsker å gjøre det skal moderere seg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, @Trillian. Det er godt at du får verdi for pengene da. Å teste mentalitet er en møysommelig affære, og normale hunder skal da kunne oppholde seg på steder med andre dyr og flere mennesker? Fokuset er jo på deg, uansett (rettere sagt, det bør det være). Det er riktignok mange inntrykk og lukter, akkurat som om man er på Gardermoen, men det er nå ikke normalt å ha en 100 % konsentrert hund som ikke får sitte eller ligge i hele 7 timer. De fleste lar hundene ligge i bur så de kan slappe av.

Og håndtering er nå en gang en treningsssak, man kan være nokså cocoloco og likevel tåle å bli sjekket tenner på. Mentalitet er ganske mye mer enn bare disse små enkeltmomentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har sagt at man ikke skal legge ned arbeid i et kull? Det går da fint an å legge ned solid arbeid i et kull uten at man skal ta flere tusen kroner ekstra for det. Mange sier de avler for hunderasens skyld, ikke for sin egen skyld. Men man skal liksom allikevel ha betalt for det "dugnadsarbeidet" man påstår man gjør for hunderasen? Mye motsigelser...

Ser enda ingen grunn til at en "normalbruks"-hund med kullstørrelser på 4-6 valper/kullet skal koste mer enn 10-12 tusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar 3 min. Halvparten av tiden løper man. Skal man inn senere legger man bikkja inn i bur/bil/inngjerding, det er helt normalt å sove litt iløpet av en lang dag.

Ang JH; der bedømmes ikke hundene, der vurderer man barna.

Men hundene deltar hele tiden..selv om de ikke vurderes.

men -men - du vet jo best som alltid - så da skal jeg ikke forstyrre mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel, @Trillian. Det er godt at du får verdi for pengene da. Å teste mentalitet er en møysommelig affære, og normale hunder skal da kunne oppholde seg på steder med andre dyr og flere mennesker? Fokuset er jo på deg, uansett (rettere sagt, det bør det være). Det er riktignok mange inntrykk og lukter, akkurat som om man er på Gardermoen, men det er nå ikke normalt å ha en 100 % konsentrert hund som ikke får sitte eller ligge i hele 7 timer. De fleste lar hundene ligge i bur så de kan slappe av.

Og håndtering er nå en gang en treningsssak, man kan være nokså cocoloco og likevel tåle å bli sjekket tenner på. Mentalitet er ganske mye mer enn bare disse små enkeltmomentene.

Jeg mener jo ikke at en dag i utstillingsringen er jevngodt med å mentalteste hunden, jeg bare sier at man får luka vekk de mest ustabile hundene. De som nok heller ikke hadde klart seg en dag på Gardemoen, som jeg er helt enig i at alle hunder burde tåle men som desverre ikke alle gjør. Jeg mener heller at hunden ikke skal få slappe av iløpet av en hel dag i utstillingsringen, men det er mer enn tre minutter totalt med jobbing og konsentrasjon iløpet av en utstilling. Hvertfall for meg og min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har sagt at man ikke skal legge ned arbeid i et kull? Det går da fint an å legge ned solid arbeid i et kull uten at man skal ta flere tusen kroner ekstra for det. Mange sier de avler for hunderasens skyld, ikke for sin egen skyld. Men man skal liksom allikevel ha betalt for det "dugnadsarbeidet" man påstår man gjør for hunderasen? Mye motsigelser...

Ser enda ingen grunn til at en "normalbruks"-hund med kullstørrelser på 4-6 valper/kullet skal koste mer enn 10-12 tusen.

Jeg har ingen problemer med å betale mer for en oppdretter jeg kan være trygg på gir det lille ekstra i sitt oppdrett. Jeg forventer ikke at folk skal jobbe gratis, selv om de brenner for det de gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...