Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kan ikke se at jeg sier noe sted jeg har trua på at valpefabrikker gjør så mye bra for rasen.

Men når seriøse oppdrettere, for det er en del av dem også, ikke får det til å gå mer enn akkurat rundt på et kull så synes jeg ikke at de skal straffes for at jallaoppdrettere tar samme prisen.

Men hvor går grensa? Hvem skal sette definisjonen på seriøs/useriøs? Enn de som hverken er valpefabrikk eller überseriøs? Bare helt ok?

  • Svar 471
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften,

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arb

Skrevet

Jeg synes ikke valpepris har noe som helst med seriøs/useriøst å gjøre, jeg. For meg, det som avgjør om en oppdretter (eller en person som har kull) er seriøs, er om oppdretteren benytter friske, mentalt gode og premierte foreldre, eller om han avler på hva som helst. Kullet må være godkjent i raseklubben om jeg skal synes at det er dønn seriøst, men jeg synes det er en glidende overgang her, og ikke svart/hvitt.

Valpeprisene synes jeg til dels har gått litt over styr, men.. hvis folk betaler, så betaler de, da er det tydeligvis ikke for høyt. Veldig synd at "designerblandinger" går for mer penger enn godkjente rasekull. Dette er en utfordring for hundeavelen, og jeg takker stille inni meg for at de oppdretterne jeg vil kalle seriøse ikke gjør det for pengene.

Om en oppdretter sitter igjen med et overskudd, er det helt greit for meg. Hvor stort (eller lite) overskuddet er, kommer jo an på hva man tar med inn i regnestykket. Uansett krever det så mye tid, planlegging og penger å få frem gode representanter for en gitt rase, at jeg unner enhver oppdretter et overskudd. Får være måte på hvor idealister man skal forvente at oppdrettere er, når man ser hvor enkelt det (dessverre) er å tjene rått på useriøs avl.

Just my two cents :)

Skrevet

Nå har jeg ikke lest hele tråden fordi jeg rett og slett ikke orket. Men litt generelt fra meg da rundt det jeg leste:

Jeg betalte 13 000 for min valp (Schäferhund) i år. Jeg belaget meg på et sted mellom 10-12 for det er det jeg har vært kjent med prisen ligger på rasen i 9-10 år jeg har hatt hund. Ikke at det er noe jeg direkte har suget til eg så mye informasjon, men at det kom en lapp ekstra på var ikke noe sjokk for meg og gjorde meg ingenting. Eneste tilbakebetalingen jeg kan få er på 2000,- hvis hunden oppnår en ch tittel eller godkjent rednings-/tjenestehund tittel - men jeg forventer egentlig ingen tilbakebetaling fra oppdretter heller når jeg kikket rundt, og ser på det som en hyggelig bonus :-) Men også noe jeg hadde fint klart meg uten selvsagt. Noen bekjente av meg betalet i år 14 000 for en aussie valp.

Jeg pleier å tenke at den gylne middelveien er best for det aller meste her i livet; for mye av noe er gjerne ikke bra og omvendt. Prisene på valpene burde ikke stige mer syns jeg, og mange priser syns jeg for blir for mye. 15 syns jeg egentlig er det meste for en renraset hund, uansett hvor mange titler og slikt foreldrene har. Å drive oppdrett mener jeg personlig ikke burde være en slags bedrift - jeg unner gode oppdrettere å gå litt i pluss hvis du gjør det, men å tjene seg søkkrikk på å drive oppdrett syns jeg ingenting om. Og det skumle med at prisene på renraset valper fra seriøse oppdretter går opp, er jo at "mannen i gata" ser etter andre billigere alternativer som igjen bygger opp under useriøs avl og da gjerne dårlig dyrevelferd. Så man kan kanskje vinkle det slik at seriøse oppdrettere har mang et "ansvar" sånn (altså, dette er en høy tanke fra meg). Jeg vet at jeg som oppdretter (den dagen jeg starter det selvsagt) vil jeg mye heller jobbe for at folk skal kjøpe fra ordentlige oppdrettere kontra valpefabrikker og slikt dritt. OM det betyr at jeg må ha mine valper på 10 000 så får det nå være slik kanskje. Noe har det også å si på hva det koster med registrering, sjekk osv osv. men det er jo noe man finner ut av da. For meg betyr hundens egenverdi mye mer enn materielle ting som penger.

  • Like 2
Skrevet

Å sitte igjen med 5000kroner til videre avlsarbeid ser jeg ingen problemer med. Å sitte igjen med flere titalls tusen så du kan pusse opp kjøkken og dra på storbyferie ser jeg ikke helt argumentene for.

Mulig at jeg har oversett noen vesentlig, men finns det oppdrettere - og da mener jeg *raseoppdrettere* og ikke oppdrettere av blandingshunder med fancy navn - som sitter igjen med titusentalls kroner når alle utgifter er betalt? Med *alle* mener jeg deltakelse i utstillinger, prøver, tester, veterinære utgifter osv, d v s alt som kan forbindes med avl som gavner rasen og den enkelte kjøper.

Skrevet

Mulig at jeg har oversett noen vesentlig, men finns det oppdrettere - og da mener jeg *raseoppdrettere* og ikke oppdrettere av blandingshunder med fancy navn - som sitter igjen med titusentalls kroner når alle utgifter er betalt? Med *alle* mener jeg deltakelse i utstillinger, prøver, tester, veterinære utgifter osv, d v s alt som kan forbindes med avl som gavner rasen og den enkelte kjøper.

Skjit, hvorfor ikke bare ta seg betalt for hver eneste forpose man har måttet betale for foreldredyrene? Hver eneste oksekuk man har kjøpt. Hver eneste kobbel man har brukt. Egentlig bør man jo også ta seg timebetalt for at man har hatt en avlshund i sitt hus i mange år. Alt det grusomme arbeidet som man bør få kompensasjon for, som trossalt gavner rasen og den enkelte kjøper. Skulle bare mangle.

Skrevet

Skjit, hvorfor ikke bare ta seg betalt for hver eneste forpose man har måttet betale for foreldredyrene? Hver eneste oksekuk man har kjøpt. Hver eneste kobbel man har brukt. Egentlig bør man jo også ta seg timebetalt for at man har hatt en avlshund i sitt hus i mange år. Alt det grusomme arbeidet som man bør få kompensasjon for, som trossalt gavner rasen og den enkelte kjøper. Skulle bare mangle.

Jeg er så enig. Helst burde bra valper bli slengt gratis etter valpekjøpere. Makan til griskhet - tenk å ta seg betalt for utgifter :P

Skrevet

Jeg er så enig. Helst burde bra valper bli slengt gratis etter valpekjøpere. Makan til griskhet - tenk å ta seg betalt for utgifter :P

Det er det ingen som har sagt heller. Moderasjon, derimot, og ikke ro så langt ut på atlantern at man skal ta seg betalt for helt normale ting som alle hundeeiere uansett betaler for sine hunder.

Skrevet

Markedet bestemmer prisen. At oppdrettere tar den prisen de vet de kan få for valpene syn jeg er helt forventet. Ikke griskhet, men veldig menneskelig.
Vil markedet betale 15000 - 20000 for blandinger med doodle i, så er det prisen som tas. Kjøpere får lære seg å bli litt mer kritiske til hva de bruker pengene sine på.
Selv betaler jeg inntil 14000 - 15000 for en valp jeg føler meg trygg på kommer fra en oppdretter som har lagt ned engasjement, tester og tid i å fremskaffe gode hunder. Rasehunder. Jeg betaler absolutt ikke mer enn 5000 for en blandingsvalp, uansett "innhold" i den "stamtavlen". I 1993 betalte jeg kr 5000 for en labradorvalp. Om labradovalper nå koster 12000 kr syns jeg ikke prisen er avskrekkende. I 1993 betalte jeg og mannen min ca 3600 kr i leie for en leilighet med kjøkken, stue og bad og et soverom. I dag ser jeg på finn at tilsvarende leiligheter leies ut for 11000 kr.

Jeg HAR kjøpt rasehunder til mye billigere penge... feks setteren min. Hun kjøpte jeg for kr 5000 kr i 2011. Hun hadde bittfeil som valp. (Vokste det av seg). Det gav grunn for prisavslag. Alle seriøse oppdrettere er ærlig på feil og mangler ved ev valper, og slår da av på prisen. Så skal man ikke ha utstillingshund, og føler at "mangelen" ikke påvirker det man skal bruke hunden til, er der rom for prisavslag.

Skrevet

Konkluderer med at bikkjer er boliger, de to eneste tingene som øker i pris i takt med økt kjøpekraft hos nordmenn. (forenkling, men allikevel)

Skrevet

Konkluderer med at bikkjer er boliger, de to eneste tingene som øker i pris i takt med økt kjøpekraft hos nordmenn. (forenkling, men allikevel)

Da har du ikke fulgt med i timen. Det meste har økt i pris siste 20 år. Men for 20 år siden var du vel ca 5 år (?), så da kan jeg jo forstå at du ikke har fått med deg prisstigningen på samme måte som "vi gamlinger".

Mat har økt krafig i pris. Så også hus (vi kjøpte rekkehus i 1997 som 9 år etterpå ble solgt for 2,5 gg kjøpepris), forsikringer, og det meste annet....

Skrevet

Da har du ikke fulgt med i timen. Det meste har økt i pris siste 20 år. Men for 20 år siden var du vel ca 5 år (?), så da kan jeg jo forstå at du ikke har fått med deg prisstigningen på samme måte som "vi gamlinger".

Mat har økt krafig i pris. Så også hus (vi kjøpte rekkehus i 1997 som 9 år etterpå ble solgt for 2,5 gg kjøpepris), forsikringer, og det meste annet....

Nope, sorry, jeg ser bare flybilletter som blir billigere og billigere, elektronikk som blir billigere og billigere, internett som blir billigere og billigere, klær som blir billigere og billigere, stort sett svært mange tjenester som blir billigere og billigere i takt med globalisering og sosial dumping. Men for all del, det er jo behagelig og sitte og kreve at en tskjorte på hennes og mauritz skal koste 49kroner mens man i andre åndedrag mener at bikkjer skal koste 15-20 tusen. Fint å se at samfunnet er velbalansert :ahappy:

Forsikringer har da IALLEFALL ingen ting med saken å gjøre.

Skrevet

Nope, sorry, jeg ser bare flybilletter som blir billigere og billigere, elektronikk som blir billigere og billigere, internett som blir billigere og billigere, klær som blir billigere og billigere, stort sett svært mange tjenester som blir billigere og billigere i takt med globalisering og sosial dumping. Men for all del, det er jo behagelig og sitte og kreve at en tskjorte på hennes og mauritz skal koste 49kroner mens man i andre åndedrag mener at bikkjer skal koste 15-20 tusen. Fint å se at samfunnet er velbalansert :ahappy:

Forsikringer har da IALLEFALL ingen ting med saken å gjøre.

Det som anses å ha verdi har økt i pris. Ting som faller i verdi pga økt produksjon og kort "levetid" har blitt billigere.

Så om du mener hunder har fått redusert verdi siste 20 år, kan jeg forstå at du reagerer. For min del anser jeg hunder for å ha samme verdi nå som for 20 år siden :)

Og du TRENGER jo strengt tatt IKKE å kjøpe hund til 14000 kr. Du kan kjøpe en på finn.no til kr 2000. Fullt mulig det :ahappy:

Jeg for min del har nå overtatt verdens beste lille dachs uten å betale annet enn omregistreringsavgift. (Men har forsikret henne grundig ift vetrinærutgifter).

Man velger selv, sjø!

Skrevet

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

  • Like 4
Skrevet

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

Pga markedet.

Skrevet

Men hvisomatte intensjonen er å forbedre rasen,burde ikke en seriøs oppdretter nesten dumpe prisene? Slik at det er de seriøse som selger? Eller er det slik at folk tror de får det de betaler for og kjøper teacup til 30.000 fordi de tror kvalitet følger pris?

  • Like 3
Skrevet

Hvordan skal seriøse ha råd til å jobbe over år og tiår om de dumper prisene? Da overlates i hvert fall markedet til de useriøse....

Ærlig talt- kjøper bør gjøre hjemmeleksa og finne ut om man vil betale 12000 kr for kvalitet eller 12000 kr for kjøkkenavl.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Man kan jo sette det litt på spissen og si det sånn at man ønsker og har tro på en kombinasjon selv. Parrer tispa,får den valpen man ønsker og så resten av kullet da? Er ikke det egentlig bare en bonus ? Avler man sportshest så bruker man en formue på å få frem det ene avkommet man har tro på,til seg selv som regel. Evt blir det solgt som unghest for en brøkdel av hva det har kostet å produsere. Det er en kjempebonus den ene gangen i blandt man lager noe riktig bra og man tjener noen kroner. Den ene promillen . Mens på hund skal man tjene penger hver gang? Hvorfor denne forskjellen?

Nja, er det nå slik at en oppdretter alltid beholder en valp selv? Får man et bra kull er jo det med å utvide poolen av bra hunder som som igjen er en berikelse for rasen som helhet. Som opptil flere seriøse oppdrettere har skrevet går man sjelden i pluss m h t avl.

Når det gjelder motehunder er det markedet som bestemmer prisen. Ønsker folk teacups eller andre bikkjer med fancy navn er det folks idioti som regulerer prisen.

Når det gjelder hestesport (som jeg ikke har det minste greie på) mener jeg ikke annet enn at det - om man er heldig og har en bra hest - kan ligge mye penger, ære og berømmelse i å konkurrere, eie og omsette gode dyr. I hundesport her på berget premieres det vel mest med en forsekk, en pokal og hederlig omtale?

Skrevet

Men hvisomatte intensjonen er å forbedre rasen,burde ikke en seriøs oppdretter nesten dumpe prisene? Slik at det er de seriøse som selger? Eller er det slik at folk tror de får det de betaler for og kjøper teacup til 30.000 fordi de tror kvalitet følger pris?

Nei, de som er ute etter noe spesielt er ikke nødvendigvis opptatt av kvalitet. Det er derfor Drøbak er millionbusiness.

Skrevet

Men hvisomatte intensjonen er å forbedre rasen,burde ikke en seriøs oppdretter nesten dumpe prisene? Slik at det er de seriøse som selger? Eller er det slik at folk tror de får det de betaler for og kjøper teacup til 30.000 fordi de tror kvalitet følger pris?

Sånn at de får masse useriøse valpekjøpere? Jo lavere pris man selger for, jo flere "uønskede" valpekjøpere dukker opp. Hvem som helst kan f. eks ikke kjøpe enhver schäfer eller enhver rottweiler, det hadde vært katastrofalt for endel raser.

Skrevet

Hvordan skal seriøse ha råd til å jobbe over år og tiår om de dumper prisene? Da overlates i hvert fall markedet til de useriøse....

Ærlig talt- kjøper bør gjøre hjemmeleksa og finne ut om man vil betale 12000 kr for kvalitet eller 12000 kr for kjøkkenavl.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hundeavl er vel ikke en jobb, men en hobby

Skrevet

Det koster like fullt pæng å få frem gode hunder.

Men vil man ikke betale det selger ber om, kan man enten prøve å prute. Ev finne en rimeligere et annet sted. Mange har valper til overs som selges til redusert pris 5-12 mnd gamle.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hundeavl er vel ikke en jobb, men en hobby

Tja? Kan være. Men for mange er det en lidenskap for å få fram det beste i rasen. Hadde det bare vært en hobby kunne oppdretterne like gjerne sett på bilder av hunder og valgt på lykke og fromme. Nå må de faktisk ut og teste og konkurrere med egne hunder, se på og bedømme andres og ikke minst snakke med folk og holde seg orientert IRL i den virkelige verden. I tillegg til å holde seg oppdatert via det store internettet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...