Gå til innhold
Hundesonen.no

Rundering - lokalisering av midtlinje


Gidske
 Share

Recommended Posts

Her i området er det til tider ganske så tett i runderingsløypa, småkollete terreng og mye løvtrær. Det gjør det både vanskelig for meg å se hunden i søk, og vanskelig for hunden å holde kontroll på hvor langt jeg beveger meg på midtlinja. De fleste jeg trener med løser dette ved å rope "her er jeg" eller lignende mens de beveger seg på midlinja.

Generelt i trening av hund ønsker jeg at min stillhet er et "keep-going-signal". I tillegg er det min personlige mening at om jeg roper på hunden i skogen, har hunden to valg. 1: Den kan velge å gi meg et øre og kaliberer seg, noe som samtidig vil fjerne (litt) fokus fra jobben den gjør. 2: Den kan ignorere meg og fullt ut konsentrere seg om jobben den gjør. Jeg ønsker ingen av delene. Jeg er også redd for at jeg kommer til å bryte hele søket hennes, da vi i annen trening har lagt stor vekt på innkalling under søk (til jaktbruk). Denne innkallingen ønsker jeg naturlig nok også å beholde.

Jeg ønsker å få inn et slangemønster på søket, og ønsker at hunden krysser linja i rimelig avstand foran meg (maks to meter).

Så, jeg trenger noen innspill på hvordan jeg kan legge opp treninga (der jeg fremdeles kan være stille). Er dette noe hunden bare skjønner etterhvert, eller er det noe jeg kan gjøre i opplegget for å tilrettelegge for at vi lykkes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke trent mye rundering, men i de få treningene jeg har vært med (med nybegynnerhund) så trente vi inn "systemet"(?) ved at figurantene sto noen meter unna i begynnelsen. Vi startet med å stå i gruppe mens hunden løp til én figurant hvor den fikk belønning, via fører og til neste figurant hvor den fikk belønning, via fører til neste osv.

Etterhvert som hunden skjønte dette med å gå til andre for å få belønningen (en god dose lek) så økte figurantene gradvis avstanden utover mens fører fortsatte på en midtlinje. Fortsatt fra den ene belønnende figuranten via fører over til neste belønnende figurant.

Med denne innlæringsmetoden skal det ikke være nødvendig å rope på hunden siden hunden lærer fra begynnelsen å gå ut på eget initiativ og gå (via fører) over til neste figurant når den første blir passiv, osv.

Jeg vet ikke om det er hensiktsmessig for deg å gå tilbake i treningen for å lære inn dette, men kanskje du kan bruke prinsippene til å få til det du ønsker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har vell ikke så mye mer enn 3 alternativer? Enten må den jo se deg (annet terreng/kortere sending, feks som beskrevet av heliantus over), eller du må lage lyd så den hører deg, eller du må fortsette som du gjør å håpe at han skjønner tegninga etter hvert. Det finnes liksom ikke noen andre alternativer så lenge hunder ikke kan lese tanker så må de jo få en annen stimuli for å finne oss. De kan jo bruke lukt osv, men det fungerer kanskje ikke så bra i rundering når man vil at de skal komme inn på riktig måte, ikke bare komme inn som de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du evt klappe da, får å gi hunden et signal på hvor du er?

Alle jeg trener med bruker et eller annet signal på å få hunden tilbake, og grunnen til dette er jo at vi skal hjelpe hunden. Hunden skal ha tro hver gang jeg roper Twist her om at det er folk der. Etterhvert etter som vi går oss til vil jeg tro han kommer inn av seg selv, men igjen ikke sikkert.

Trener også sammen med en ekvipasje der Hundefører bare sier runder, og ikke så mye mer, og der går hunden som ei kule uten at hundefører roper. Denne ekvipasjen er veldig erfarne og de jobbet utrolig godt sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med et klapp når hunden har plukket løsbittet, altså etter noen sekunder så hunden ikke kombiner med plukking. Da er den ikke lenger i søk, men på vei inn til deg og trenger nok bare en liten lyd for å lokalisere deg.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er ikke at hun ikke kommer tilbake. Hun har fine slag rett ut, finner figuranten, tar løsbittet raskt, løper rett inn til meg, avleverer korrekt, og viser på kommando. Alt bra, bortsett fra den ene tingen (detaljen) at hun ikke har et mønster på hvor hun løper inn til meg. Noen ganger kommer hun korrekt på (altså til dit jeg har beveget meg), men vel så ofte bruker hun samme vei inn som hun brukte ut.

Tanken min var om jeg kunne planlagt plasseringen av figuranter bedre i forhold til hvor jeg sendte ut f.eks., slik at hun naturlig fikk så mye fremdrift som jeg ønsket. Men er faren da stor for å få skrå slag? Jeg har jo nå fine slag rett ut, dette ønsker jeg ikke å ødelegge.

Jeg er også veldig klar over at "alle" bruker vokal for dette, men i mitt hode (som er preget litt av jakttrening) er dette så veldig fremmed. Der blir det terpet gang på gang på treninger at du for guds skyld skal holde kjeft når hunden søker, og jeg ser også med egne øyne hvor forstyrret enkelte fuglehunder blir av en overivrig fører. Enkel regel er jo mer man roper, jo trangere søker hunden.

I Rundering i teori og praksis anbefales "trekantinnkalling" for hunder som bruker samme vei ut og inn eller som på andre måter bruker unødig mye tid på midtlinja. Du kan også få figuranten til å hjelpe hunden litt ved å "sende" hunden litt på skrå i rett retning mot deg.

Andre forslag er å trekke noen meter ut mot figuranten når hunden er på vei tilbake mot deg, slik at det blir en omvei for hunden å løpe samme vei som den kom fra (midtlinjen). (jeg forutsetter da at du har beveget deg fremover på midtlinjen først)

Eller: De gangene hunden kommer tilbake samme vei som den tok ut til figuranten så kan du bli med hunden tilbake til figuranten, løpe rett inn og trekke fremover. Nå skal hunden også trekke fremover ved å løpe på skrå inn og frem mot midtlinjen. Og dette belønner du på midtlinjen.

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte.

Hvis hun blir lett forstyrret av at du lager lyder så kan det tyde på at du må gå litt tilbake i treningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ambisjon om konkurranse eller bare for trening? det har jo noe relevans for hvor mye du skal legge i dette. For i konkurranse får du ikke noe radio signal på at hunden er på rikig sted. men om du ønsker å bare trene så kan du jo fortsette med radio signal og være helt stille, hvis ikke ville jeg gått tilbake i treningen som flere har foreslått. evnt funnet en lyd hunden kan høre etter på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg har forsøkt meg på det. Vi trener med radioer, så jeg får et signal når hun har vært ute og plukket løsbittet. Det virker bare på meg som om jeg forstyrrer henne veldig. De øktene jeg har forsøkt meg med lyd, mister hun oftere løsbittet og finner på andre ting. Hun avslutter på en måte. 

Da ble jeg mer usikker, er helt ny på dette selv.

I innlæringa gikk du langt frem på midtlinja? Og hvor kom hun da?

Grunnen til at jeg spørr er i fall hun rett og slett bare trenger å lære seg at du avanserer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder kommer inn samme vei som de går ut, er nok naturlig i starten. Det er det som er minnesbildet til hunden. Du kan jo feks trene innkalling utenom selve meldingsbiten får å trene på dette. Sett hunden fra deg, og gå inn på "midtlinjen " og gå et stykke fram og rop hunden til deg. Da tar du ut momentet og trener bare på dette, parallelt som du trener rundering.

Jeg startet med funn rett ut, slik at jeg lærer hunden å gå rett ut fra meg. Nå når jeg har gjort dette endel ganger ( med påvirkning også) har jeg begynt å legge fig i framdrift. Men, jeg varierer hele tiden, plutselig legger jeg en rett ut for meg igjen. Så har jeg trent passeringer ved å sette fra meg hunden på tur inn, og går til midtlinjen og roper på den ( de første gangen fikk hunden også lydpåvirkning) og får trent på passeringer. Nå er vi der at vi kan rundere i kjente løyper med endel tomslag også. Men jeg må hele tiden gå tilbake å trene på ting som vi har trent på før, for å bli bedre.

Har du belønnet hunden din for å komme inn med melding?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hvor lenge har dere trent rundering? Det høres litt ut som dere ikke har kommet så langt at hunden kan systemet enda. Ved å trekke frem hver gang, møte hunden litt ute i terrenget legge figurantene litt frem (ikke hver gang!), rose hunden ute i terrenget så den blir oppmerksom på hvor du er ( men da må du vite at hunden er flink) osv så vil hunden etterhvert skjønne systemet med å trekke frem. En hund som samarbeider godt med deg vil du da ikke trenge å rope til (jeg har en jeg roper til hvor jeg er og en hund jeg ikke sier mer enn nødvendig til). Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil gi hunden noe signal om hvor du er. Du bør heller vurdere hvordan hund du har. Om det er hensiktsmessig å gi en lyd og styre den inn eller om den jobber best i fred uten at du sier noe.

Sent fra min C6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode forslag her, takker og bukker! :)

Målet mitt er godkjent redningshund, pluss at jeg har lyst til å starte bruks. Men om det blir spor eller rundering i bruksen vet jeg ikke enda. Synes rundering er mye mer moro enn spor, men det er ingen i hundeklubben som trener rundering. I redningshund-gjengen er det jo ikke så stort fokus på system som det er i bruksen. Siden jeg tenker to tanker på en gang, vil jeg legge opp treningen slik at jeg ikke ødelegger for noen av delene. Men det er litt vrient, når jeg er helt fersk på dette og må finne på opplegget selv (siden jeg er så sær at jeg ikke vil høre på de andre :P )

Begynte å trene for et år siden, men har ikke trent aktivt hele tiden. Begynte med å sende hunden fra figurant til figurant gjennom midtlinja, og rett i belønning. La så inn meldingstrening. Har belønt for innkomsten, i tillegg belønningen hos figurant. Av innspillene deres, så tror jeg ikke at jeg har vært flink tidlig i treningen med å trekke fram på midtlinja, ble mer stående med store øyne for å følge hunden og følge med om alt gikk bra. Det kan nok være at noe av problemet ligger der. Treningssted forsøker vi å variere fra gang til gang, så det er ute av min kontroll. Skal heller forsøke å plassere figuranter slik Carpediem beskriver, og variere litt.

Overtrening av meldingen skal jeg gjøre, men det er mer for å unngå andre problemer som etterhvert som vil dukke opp som f.eks. rådyr. Trener jo tross alt med en jakthund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...