Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeeigarar skuldar på allergi for å kvitte seg med problemhundar


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

"Foreininga for omplassering av dyr (FOD) opplever påfallande mange som skuldar på allergi når dei vil omplassera hundane sine. Ofte dreier det seg om åtferdsproblem heller enn rennande nase. Dette er eit problem, meiner fleire i bransjen."

Fra Nrk Sogn og Fjordane

Synes ikke jeg ser så mye til omplassering pga. allergi lengre. Jeg titter ofte på finn-annonser, men har inntrykk av de fleste omplasserer pga. tidsmangel og familiesituasjon, men at det er flest hannhunder av aktive raser/blandinger rundt 2 år som omplasseres har jeg lagt merke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vel mange vært klar over lenge. Som du selv sier, det er ofte en overvekt av unge hannhunder som omplasseres enten pga allergi eller tidsmangel. Joda, selvsagt vil en del av dem være reelle, men jeg er mistroende nok til at jeg er overbevist om at mange av disse allergi/tidsmangel-grunnene egentlig dreier seg om at de ikke vet hva de har skaffet seg, og syntes det blir slitsomt i unghundtiden.

Leste jo senest i går om en omlasseringshund som ble returnert etter to dager fordi den ikke falt til ro om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg vet om minst tre tilfeller hvor legene nærmest rutinemessig har bedt folk kvitte seg med hunden av hensyn til barnet. I det ene var det snakk om utslett og foreldrene prøvde å renske huset for dyr i en periode uten at de hjalp. De tok hundene inn igjen. I de to andre var det snakk om baby/lite barn som var konstant tett og det ene barnet måtte flere ganger på sykehus fordi han ikke klarte å puste. De valgte å omplassere. Ingen av hundene var problemhunder, og i begge tilfellene forsvant plagene til barna (selv om det selvsagt kan ha vært tilfeldig). Jeg har ingen problemer med å forstå at foreldrene gjorde som de gjorde. Å gamble med alvorlige pusteproblemer er ikke noe lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min intolerante onkel har gitt allergi til alle sine barnebarn, i desperasjon mot å la bikkja mi være inne hos de. Jeg hadde respektert det mer om han sa "jeg ønsker ikke hund inne hos oss fordi jeg føler ubehag av det og ikke liker hunder".... Men neirå... Her erre hundeallergi og barn som er redde hunder og masse jalla tøv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra ble jo omplassert fordi datteren til Elin ble syk av henne. Og dette var absolutt ingen unnskyldning, for Supra er jo ingen problemhund. I begynnelsen, når jeg snakket med folk og sa hun var en omplasseringshund p.g.a allergi, fikk jeg litt sånn "åh-det-er-noen-som-ikke-orket-mer" kommentarer. Jeg endte bestandig opp med å stå og forsvare Elin sitt vanskelige valg og hvor trist og lei seg hun var.

Selvfølgelig er det sikkert noen som bruker det som unnskyldning, men en slik artikkel (som jeg bare har skumlest) syns jeg virker veldig stigmatiserende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns litt synd i de som virkelig viser seg å ha allergi selv eller hos andre i famillien. De blir virkelig uglesett stakkars :hmm:

Enig, folk har ikke sett folk med virkelig pels/hundeallergi tydeligvis. Det er ikke vakkert, er ikke snakk om "bare litt" snue på de som virkelig er allergiske.

Veldig synd det brukes som en "enkel" utvei, at folk ikke bare kan si "dette takler vi ikke", men then again, skal man høre på enkelte så kan man ikke kvitte seg med en hund uten å være død selv, så jeg skjønner godt at man "pynter" på sannheten.

@Mud kan jo fortelle hvordan det gikk med hennes hundehold pga allergi, og det var ikke engang pga. hundeallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det som blir dumt, at de som faktisk har blitt allergiske/har fått barn som er allergiske, ikke vil bli trodd. Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser "Flott hund omplasseres grunnet allergi i familien."

Så er jo også spørsmålet om de som lyver forteller om problemene til hunden. Det enkleste for alle parter hadde vel vært om eieren var helt ærlig med de som overtar hunden. (Det aller enkleste hadde vel egentlig vært å ikke skaffe seg en alt for aktiv hund.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette?

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette? 

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

Syns dette er et veldig godt poeng. Uansett hvor godt man planlegger og hvor godt man tenker igjennom alle "hvisomatte, dersomatte", så skjer det uforutsette ting. Det til tross for at livet virker stabilt akkurat nå, om man er gift på tiende året i enebolig eller student på første året i leilighet (selv om noen situasjoner kanskje er mer kurante enn andre) Uansett er og forblir livet uforutsigbart, det være seg et brått samlivsbrudd, graviditet, flytting, utvikling av allergi, sykdom, eller noe helt annet. Og skal man tenke sånn passer det kanskje aldri helt med hund, sånn egentlig.

Men det aller meste ordner seg. Man kan faktisk ta ting litt som det kommer, hunder er ekstremt mye mer tilpassningsdyktige enn det jeg ser mange her på sonen gir dem credit for. Men det er klart det er lurt å ha en plan B dersom noe skulle skje, kanskje helst en C og D også ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Ja, og da er det synd å skylde på allergi hos seg selv eller noen i familien, når hunden kanskje er gulvredd, bjeffer i utide, har separasjons angst, angstglefser, osv osv. Det er ikke bare hunden det går utover, men også de som overtar den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Norges Astma- og Allergiforbund burde kuppe nisjen med omplasseringsannonser av dyr pga allergi, hvor selvsagt legeattest er en forutsetning for å slippe til igjennom deres kanaler. Da kan de som oppdager/utvikler allergier få omplassert dyrene sine uten å bli mistenkeliggjort, og så kan resten bare påstå hva de vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...