Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeeigarar skuldar på allergi for å kvitte seg med problemhundar


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

"Foreininga for omplassering av dyr (FOD) opplever påfallande mange som skuldar på allergi når dei vil omplassera hundane sine. Ofte dreier det seg om åtferdsproblem heller enn rennande nase. Dette er eit problem, meiner fleire i bransjen."

Fra Nrk Sogn og Fjordane

Synes ikke jeg ser så mye til omplassering pga. allergi lengre. Jeg titter ofte på finn-annonser, men har inntrykk av de fleste omplasserer pga. tidsmangel og familiesituasjon, men at det er flest hannhunder av aktive raser/blandinger rundt 2 år som omplasseres har jeg lagt merke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vel mange vært klar over lenge. Som du selv sier, det er ofte en overvekt av unge hannhunder som omplasseres enten pga allergi eller tidsmangel. Joda, selvsagt vil en del av dem være reelle, men jeg er mistroende nok til at jeg er overbevist om at mange av disse allergi/tidsmangel-grunnene egentlig dreier seg om at de ikke vet hva de har skaffet seg, og syntes det blir slitsomt i unghundtiden.

Leste jo senest i går om en omlasseringshund som ble returnert etter to dager fordi den ikke falt til ro om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg vet om minst tre tilfeller hvor legene nærmest rutinemessig har bedt folk kvitte seg med hunden av hensyn til barnet. I det ene var det snakk om utslett og foreldrene prøvde å renske huset for dyr i en periode uten at de hjalp. De tok hundene inn igjen. I de to andre var det snakk om baby/lite barn som var konstant tett og det ene barnet måtte flere ganger på sykehus fordi han ikke klarte å puste. De valgte å omplassere. Ingen av hundene var problemhunder, og i begge tilfellene forsvant plagene til barna (selv om det selvsagt kan ha vært tilfeldig). Jeg har ingen problemer med å forstå at foreldrene gjorde som de gjorde. Å gamble med alvorlige pusteproblemer er ikke noe lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min intolerante onkel har gitt allergi til alle sine barnebarn, i desperasjon mot å la bikkja mi være inne hos de. Jeg hadde respektert det mer om han sa "jeg ønsker ikke hund inne hos oss fordi jeg føler ubehag av det og ikke liker hunder".... Men neirå... Her erre hundeallergi og barn som er redde hunder og masse jalla tøv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra ble jo omplassert fordi datteren til Elin ble syk av henne. Og dette var absolutt ingen unnskyldning, for Supra er jo ingen problemhund. I begynnelsen, når jeg snakket med folk og sa hun var en omplasseringshund p.g.a allergi, fikk jeg litt sånn "åh-det-er-noen-som-ikke-orket-mer" kommentarer. Jeg endte bestandig opp med å stå og forsvare Elin sitt vanskelige valg og hvor trist og lei seg hun var.

Selvfølgelig er det sikkert noen som bruker det som unnskyldning, men en slik artikkel (som jeg bare har skumlest) syns jeg virker veldig stigmatiserende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns litt synd i de som virkelig viser seg å ha allergi selv eller hos andre i famillien. De blir virkelig uglesett stakkars :hmm:

Enig, folk har ikke sett folk med virkelig pels/hundeallergi tydeligvis. Det er ikke vakkert, er ikke snakk om "bare litt" snue på de som virkelig er allergiske.

Veldig synd det brukes som en "enkel" utvei, at folk ikke bare kan si "dette takler vi ikke", men then again, skal man høre på enkelte så kan man ikke kvitte seg med en hund uten å være død selv, så jeg skjønner godt at man "pynter" på sannheten.

@Mud kan jo fortelle hvordan det gikk med hennes hundehold pga allergi, og det var ikke engang pga. hundeallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det som blir dumt, at de som faktisk har blitt allergiske/har fått barn som er allergiske, ikke vil bli trodd. Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser "Flott hund omplasseres grunnet allergi i familien."

Så er jo også spørsmålet om de som lyver forteller om problemene til hunden. Det enkleste for alle parter hadde vel vært om eieren var helt ærlig med de som overtar hunden. (Det aller enkleste hadde vel egentlig vært å ikke skaffe seg en alt for aktiv hund.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette?

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette? 

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

Syns dette er et veldig godt poeng. Uansett hvor godt man planlegger og hvor godt man tenker igjennom alle "hvisomatte, dersomatte", så skjer det uforutsette ting. Det til tross for at livet virker stabilt akkurat nå, om man er gift på tiende året i enebolig eller student på første året i leilighet (selv om noen situasjoner kanskje er mer kurante enn andre) Uansett er og forblir livet uforutsigbart, det være seg et brått samlivsbrudd, graviditet, flytting, utvikling av allergi, sykdom, eller noe helt annet. Og skal man tenke sånn passer det kanskje aldri helt med hund, sånn egentlig.

Men det aller meste ordner seg. Man kan faktisk ta ting litt som det kommer, hunder er ekstremt mye mer tilpassningsdyktige enn det jeg ser mange her på sonen gir dem credit for. Men det er klart det er lurt å ha en plan B dersom noe skulle skje, kanskje helst en C og D også ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Ja, og da er det synd å skylde på allergi hos seg selv eller noen i familien, når hunden kanskje er gulvredd, bjeffer i utide, har separasjons angst, angstglefser, osv osv. Det er ikke bare hunden det går utover, men også de som overtar den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Norges Astma- og Allergiforbund burde kuppe nisjen med omplasseringsannonser av dyr pga allergi, hvor selvsagt legeattest er en forutsetning for å slippe til igjennom deres kanaler. Da kan de som oppdager/utvikler allergier få omplassert dyrene sine uten å bli mistenkeliggjort, og så kan resten bare påstå hva de vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...