Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeeigarar skuldar på allergi for å kvitte seg med problemhundar


Ingridhw
 Share

Recommended Posts

"Foreininga for omplassering av dyr (FOD) opplever påfallande mange som skuldar på allergi når dei vil omplassera hundane sine. Ofte dreier det seg om åtferdsproblem heller enn rennande nase. Dette er eit problem, meiner fleire i bransjen."

Fra Nrk Sogn og Fjordane

Synes ikke jeg ser så mye til omplassering pga. allergi lengre. Jeg titter ofte på finn-annonser, men har inntrykk av de fleste omplasserer pga. tidsmangel og familiesituasjon, men at det er flest hannhunder av aktive raser/blandinger rundt 2 år som omplasseres har jeg lagt merke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vel mange vært klar over lenge. Som du selv sier, det er ofte en overvekt av unge hannhunder som omplasseres enten pga allergi eller tidsmangel. Joda, selvsagt vil en del av dem være reelle, men jeg er mistroende nok til at jeg er overbevist om at mange av disse allergi/tidsmangel-grunnene egentlig dreier seg om at de ikke vet hva de har skaffet seg, og syntes det blir slitsomt i unghundtiden.

Leste jo senest i går om en omlasseringshund som ble returnert etter to dager fordi den ikke falt til ro om natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Annik Ja du sier noe ;)

Selv stusser jeg på hvordan jeg i det hele tatt kan ha overlevd jeg, for jeg har både astma og allergi, og har hatt hund i snart 16 år :P! Ingen av dem har vært hverken allergi vennlige eller røytefrie. Så jeg lurer på om folk bare er veike, eller om dem er hyperallergiske..

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg vet om minst tre tilfeller hvor legene nærmest rutinemessig har bedt folk kvitte seg med hunden av hensyn til barnet. I det ene var det snakk om utslett og foreldrene prøvde å renske huset for dyr i en periode uten at de hjalp. De tok hundene inn igjen. I de to andre var det snakk om baby/lite barn som var konstant tett og det ene barnet måtte flere ganger på sykehus fordi han ikke klarte å puste. De valgte å omplassere. Ingen av hundene var problemhunder, og i begge tilfellene forsvant plagene til barna (selv om det selvsagt kan ha vært tilfeldig). Jeg har ingen problemer med å forstå at foreldrene gjorde som de gjorde. Å gamble med alvorlige pusteproblemer er ikke noe lurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min intolerante onkel har gitt allergi til alle sine barnebarn, i desperasjon mot å la bikkja mi være inne hos de. Jeg hadde respektert det mer om han sa "jeg ønsker ikke hund inne hos oss fordi jeg føler ubehag av det og ikke liker hunder".... Men neirå... Her erre hundeallergi og barn som er redde hunder og masse jalla tøv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra ble jo omplassert fordi datteren til Elin ble syk av henne. Og dette var absolutt ingen unnskyldning, for Supra er jo ingen problemhund. I begynnelsen, når jeg snakket med folk og sa hun var en omplasseringshund p.g.a allergi, fikk jeg litt sånn "åh-det-er-noen-som-ikke-orket-mer" kommentarer. Jeg endte bestandig opp med å stå og forsvare Elin sitt vanskelige valg og hvor trist og lei seg hun var.

Selvfølgelig er det sikkert noen som bruker det som unnskyldning, men en slik artikkel (som jeg bare har skumlest) syns jeg virker veldig stigmatiserende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns litt synd i de som virkelig viser seg å ha allergi selv eller hos andre i famillien. De blir virkelig uglesett stakkars :hmm:

Enig, folk har ikke sett folk med virkelig pels/hundeallergi tydeligvis. Det er ikke vakkert, er ikke snakk om "bare litt" snue på de som virkelig er allergiske.

Veldig synd det brukes som en "enkel" utvei, at folk ikke bare kan si "dette takler vi ikke", men then again, skal man høre på enkelte så kan man ikke kvitte seg med en hund uten å være død selv, så jeg skjønner godt at man "pynter" på sannheten.

@Mud kan jo fortelle hvordan det gikk med hennes hundehold pga allergi, og det var ikke engang pga. hundeallergi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det som blir dumt, at de som faktisk har blitt allergiske/har fått barn som er allergiske, ikke vil bli trodd. Jeg blir alltid skeptisk når jeg leser "Flott hund omplasseres grunnet allergi i familien."

Så er jo også spørsmålet om de som lyver forteller om problemene til hunden. Det enkleste for alle parter hadde vel vært om eieren var helt ærlig med de som overtar hunden. (Det aller enkleste hadde vel egentlig vært å ikke skaffe seg en alt for aktiv hund.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok mange som bruker allergi som et argument lyver, eller overdriver kraftig fordi de leter etter en undskyldning. Hvis man får litt kløe i huden etter å ha hatt hunden på fanget i flere timer, så er det "allergi" nok til å bruke det som undskyldning med god samvittighet.

Synes også synd på de som virkelig har problemer med allergi, og virkelig må kvitte seg med hunden. Jeg har allergi mot hund selv, og må gå på medisiner for å holde symptomene i sjakk. Hvis den dagen kommer hvor jeg ikke lenger kan ha hund, så kommer det til å være helt ******. Det er en bekymring som til tider holder meg våken om natten, ja.

Når det gjelder tidsmangel-argumentet, så er jo det et ærlig svar. For de fleste betyr det "jeg var ikke klar over hvor mye en hund krever" eller "jeg planla dårlig da jeg skaffet meg hund." Det finnes selvfølgelig også noen få som rett og slett var fryktelig uheldige og fikk livet snudd helt på hodet i så stor grad at ingen kunne forutsett det (som ved sykdom), men de tror jeg også er i mindretall. Studier, jobb, barn, reiser og samlivsbrudd er derimot ting alle som skal kjøpe hund burde tenke over.

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette?

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da er man jo tilbake på det uendelige spørsmålet - hva er "godkjent" grunn til å omplassere hunden? Og hvem skal være dommer over dette? 

Og man kan ikke planlegge for alle eventualiteter - jeg tenker ikke på fremtidig potensielt samlivsbrudd når vi skaffer oss dyr, faktisk. Jeg tenker ikke på det når det kommer til spørsmål om barn heller. Jeg går utifra at jeg har funnet min livspartner og planlegger utifra det. Skulle det ikke gå sånn, så får jeg ta det når det kommer.

Syns dette er et veldig godt poeng. Uansett hvor godt man planlegger og hvor godt man tenker igjennom alle "hvisomatte, dersomatte", så skjer det uforutsette ting. Det til tross for at livet virker stabilt akkurat nå, om man er gift på tiende året i enebolig eller student på første året i leilighet (selv om noen situasjoner kanskje er mer kurante enn andre) Uansett er og forblir livet uforutsigbart, det være seg et brått samlivsbrudd, graviditet, flytting, utvikling av allergi, sykdom, eller noe helt annet. Og skal man tenke sånn passer det kanskje aldri helt med hund, sånn egentlig.

Men det aller meste ordner seg. Man kan faktisk ta ting litt som det kommer, hunder er ekstremt mye mer tilpassningsdyktige enn det jeg ser mange her på sonen gir dem credit for. Men det er klart det er lurt å ha en plan B dersom noe skulle skje, kanskje helst en C og D også ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er stor forskjell på å ha astma/allergi selv, og å få beskjed av legen at helsen til babyen avhenger av at man kvitter seg med hunden. Er det en selv så er det enkelt å velge å ta medisiner og/eller leve med symptomene. Er det avkommet er det kanskje ikke like enkelt? :)

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sånn sett, heldivis, ikke barn.

Og jeg tror mye blir overdramatisert når det kommer til unger og allergier ;).

Men, har man en virkelig allergisk unge, så er det noe annet -men det er noe som heter medisiner.

Godkjent grunn til å omplassere hund? Vet ikke, for meg er det på en måte geit at folk er ærlige og sier at de faktisk ikke vil ha hunden lenger, om det er sånn fatt. Tidsmangel osv, kommer ann på prioritering osv. Vil man ikke ha den, så vil man ikke ha den. Men da får man heller ikke skaffe seg en ny en.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor tror du det er så mange som sliter i pollen sesongen? Fordi de ikke gidder å ta medisiner? Eller kanskje fordi medisiner faktisk ikke er noe mirakelmiddel som vips fjerne alt som er, og ikke minst: medisiner har bivirkninger. Det lyser så utrolig gjennom at du aldri har sett hvor allvorlig noe så "enkelt" som allergi kan være.

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ved bruk av medisiner kan du tro at barnet er symtom fri, men barnet kan fortsatt ha plager av allergien sin men sier ikke noe om det. en enkel grunn dem vet ikke om å vær frisk.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Jeg tror og håper at de fleste foreldre gjør alt for å slippe å la ungen leve på medisiner faktisk. Hadde noen foreslått at jeg bare skulle medisinere A mer ( han gikk på mer enn nok) , så vet jeg ikke hva jeg hadde svart.

A har fortsatt brunskjær på tennene etter 1 år på astma og allergi-medisiner. Søsteren min fikk magesår og mistet håret i en alder av 10 år pga for mye kortisonkurer.

En hund er bare en hund.

Selv Hunden i mitt liv med stor H ble bare en hund når babyen lå på Ullevål med pustehjelp.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev over hodet ikke noe om det. Jeg skrev, det finnes medisiner, og jeg tror mange ikke gidder å prøve engang, fordi vaksiner og medisiner er farlige saker.

Ja det kan alltids skje. Men som nevnt over, jeg tror det er mange som ikke prøver engang, og verden braser helt sammen fordi ungen er litt allergisk (og nei, da mener jeg ikke unger som havner på sjukehus, men unger som snørrer og nyser litt)

Jeg jobber i barnehage, jeg både ser og hører mye rart ang unger og allergi.

Det er bra at dere prøvde dere frem, og fant en løsning når barnet slet såpass. Men reagerer ikke barnet på hunden dere har nå? Har han vokst av seg allergien?

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jep og jeg er av dem som fant ut at jeg hadde intolleranse symtomer fra jeg kunne huske altså helt normalt med å være daglig syk. Det unner jeg ingen, en voksen kan se forskjelelr og ta avgjørelser. Barnet kan ikke det og ja jeg skulle gjærne vært uten min intolleranse men san ble det ikke.

Litt snufsing kan faktisk ha med seg en hodepine elelr ekstra trøtthet som ikke altid er like lett å kurere som snufsing

Jeg liker at folk kaller en spade for en spade jeg da. Omplasserer man fordi en er alelrgisk så kan enda si det. Men er det fordi man ikke får til å priritere hunden så kan en si det. Ting kan skje

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men poenget med denne tråden er vel de som sier at de er allergiske, men som ikke er det, sant?

Jada, unger blir allergiske, og da ryker bikkja først. Det sier seg selv, er ikke så fjern.

MEN mtp hvor ofte dette går som en unnskylding, om man setter seg å se på omplasserings annonser, så tviler jeg på at dette alltid er tilfellet. Jeg tror nok det er noe som er ganske lett å skylde på, og DA er det bedre å være ærlig nok til å si at man ikke vil ha hunden, enn å ljuge. Men hva vet vel jeg, overvekt og allergi er vel de nye folkesjukdommene.

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja liker best at dem kaller tingene med rette navn og hvertfall i omplasseringsannonser. Det er jo viktig å få fram hvordan hunden har vært selv om den kan bli anderleses i det nye hjemmet

Ja, og da er det synd å skylde på allergi hos seg selv eller noen i familien, når hunden kanskje er gulvredd, bjeffer i utide, har separasjons angst, angstglefser, osv osv. Det er ikke bare hunden det går utover, men også de som overtar den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Norges Astma- og Allergiforbund burde kuppe nisjen med omplasseringsannonser av dyr pga allergi, hvor selvsagt legeattest er en forutsetning for å slippe til igjennom deres kanaler. Da kan de som oppdager/utvikler allergier få omplassert dyrene sine uten å bli mistenkeliggjort, og så kan resten bare påstå hva de vil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...