Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehund


Aya
 Share

Recommended Posts

Jeg er veldig nysgjerrig på denne rasen, men synes det er litt vanskelig å finne informasjon på nett om hvordan det er å leve med en lundehund i praksis, hvordan er temperament og gemytt, trenbarhet, lyd og så videre. Jeg vet jo det er noen lundehundeiere her inne, så jeg spør like gjerne her jeg!

De har jo vært avlet frem som jakthunder, hvor mye jaktinnstinkt er det i lundehunden i dag? Hvordan er de å ha løse? Er det mye lyd? Jeg har hørt at de er vriene å få husrene, stemmer det? Jeg er egentlig interessert i det meste som er å vite, er så utrolig fascinert av rasen! De virker som hardføre, små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt erfaring med en og den var det lite lyd i og hadde grei radius. Foruten når vorsteh tispa jeg hadde da skulle ut å løøøpe han ville gjerne løpe fort han å. Vet ingen ting om husreinhet. Mener eier hadde vært konsekvent i forhold til bjeffing og at det hadde fungert bra. Jeg å liker rasen godt og skriver el mest for å følge med her og vite mer. Skal jeg gå til noe annet kan det godt være en Lundehund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du går inn på denne linken, så får du se min erfaring med Lundehund så langt. Der er det også mange andre med Lundehund som har kommentert og hvertall et par av disse har laget egen tråd til sine hunder :)

http://hundesonen.no/forum/topic/75829-liam-norsk-lundehund/

Når det kommer til jaktinnstinkt, vil jeg nok heller si de er samlere enn noe annet. Ja, Liam jager en fugl i ny og ned, men med liten radius. Dette bør nok noen som har mer erfaring med voksne Lundehunder utdype litt mer, da min bare er 14 uker enda :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si lundehunden er mer en sanker enn en jeger. De beste lundehundene skulle verken drepe eller skade byttet, og det er nok noe som sitter i ennå. Smågnagere skal dog ikke føle seg for trygge! Men de gikk jo løse i bygda, så hunder som jagde sau ble nok neppe gamle. Mine lundehunder har i hvert fall ikke dratt i vei etter verken rådyr, elg eller hare, selv om de har hatt muligheten. Noen boff, muligens. Uansett har de nokså liten radius, er min erfaring. De kommer kanskje ikke med en gang, men de stikker normalt ikke langt. Nå har jeg bare hatt tisper. Hannhunder kan jo ha litt større rekkevidde uavhengig av rase.

For ja, de kan ha lyd. De fleste vil nok varsle om man får besøk, men ut over det varierer det en hel del hvor mye de føler behov for å "kommentere" omgivelsene. Hun jeg har nå er atskillig mer snakkesalig enn den forrige jeg hadde, men også hun lar seg som regel avlede og bestikke. Jeg er mest vant med whippets, og sammenlignet med dem er hun nokså gneldrete - men det går rette veien, spesielt nå som hun ikke har valper å passe på lenger!

Renslighet kan visst være en utfordring for noen. Begge mine har vært omplasseringer som har vært rimelig stuereine. Men ja, signalene de gir om at de vil ut er temmelig minimale. Det lønner seg å være i forkant og få inn gode rutiner, men da fungerer det aldeles utmerket.

Trening? Vel, med positive metoder kan man få til en hel del, men jeg tror ikke jeg ville satset på lundehund om lydighetstitler var førsteprioritet. De er jo avlet for å jobbe nokså selvstendig, om enn i nærheten av eieren, og de har vel en viss naturlig skepsis som nok var hensiktsmessig i lundeura - dumdristighet lønner seg ikke i sånt terreng!

Det er veldig vanskelig å sette ord på hva det er med lundehunden som gjør den så spesiell for oss som har oppdaget den. Den kom litt tilfeldig inn i mitt liv, men den blir nok værende! De har så mange uttrykk, og samtidig som de kan leses som en åpen bok, er det noe uutgrunnelig ved dem som er veldig fascinerende. At de er en levende del av vår kulturarv gjør det bare enda mer meningsfullt å dele livet sitt med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo skrive min erfaring etter 10 år med rasen :ahappy:

Den første bjeffa lite og han var så godt som husren. Kunne markere inne ved løpetid i nabolaget, men ellers gjorde han sånt ute. Han var en ulydig rakker, men det er fordi mamma og pappa hadde han de to første årene og han levde akkurat som han ville. Ikke stor radius løs, men kom ikke på innkalling. Han var verdens snilleste mot alt av dyr. Krummet ikke et hårstrå på hverken rotte eller katt. Ikke et fnugg av jaktinnstinkt, heller ingen sanking.

Hun vi har nå bjeffer mange ganger om dagen (kun på lyder da, men det blir litt av det når man bor i hus med flere leiligheter), og er alt annet enn husren. Hun tisser inne som den største selvfølge og vi tørker etter henne daglig. Vi har prøvd absolutt alt for å få henne husren, uten at det synker inn. jeg tror det eneste som kunne løst det var om hun hadde mulighet for å gå ut 24/7.
Hun er lydig, kommer uten unntak alltid på innkalling, har veldig liten radius. Slitsomt liten radius faktisk, for hun henger bare rundt føttene. Lett å jobbe med og elsker å bruke hodet. Ingen jaktinnstinkt og aldri sett henne prøve sanke noe som helst.

Så vedr bjeffing og husrenhet har jeg erfaring i begge ender av skalaen rett og slett. Begge mine har vært ultimate turhunder som går på uansett terreng, lengde osv. Og selv om de er små så kommer de seg lett fram, fordi det ligger i dem å finne måter å komme seg fram på.

Som bardmand sier, så er det vanskelig å sette ord på hva som gjør den så spesiell. Jeg vet bare at fra den dagen jeg så lundehunden i en hundebok, så visste jeg at det var rasen for meg. Og nå kan jeg ikke leve uten den! De har det lille ekstra som jeg ikke har sett i noen annen rase, men hva dette lille ekstra er aner jeg ikke. Det er bare noe som gjør at hverdagen ikke er fullkommen uten en lundehund.

Rop ut om du er i Trondheim en gang, så skal du få møte verdens herligste lille frøken, som sjarmerer alle i senk :wub:
10410135_10152655632546293_3656827079736

10393812_10152530432976293_9209486724362

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Jeg synes de er nydelige, sjarmerende og veldig spesielle, er fryktelig fascinert. Men det er et par ting som nok ikke gjør det aktuelt med lundehund, i alle fall ikke så lenge jeg er sammen med nåværende samboer, så jeg tror nok jeg må fortsette å være fascinert på avstand ... Men jeg vil gjerne hilse på en gang jeg er i Trondheim, @Sanne :D Har familie der, så det hender med jevne mellomrom!

Bare rop ut :ahappy:

"Tær" tror jeg det heter ;)

Hahaha! :D Men det er faktisk også en greie for meg! Jeg liker ikke labbene på andre raser, ser så små og rare ut! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder er en snill og rolig hund på 8 mnd. Han er smart, og glad i å trene, vi har brukt klikker på ham. Hvorvidt han er så lydig per definisjon er jeg litt i tvil om, men han prøver i hvertfall hva som helst så lenge han kan få en godbit og det må vel være et godt tegn.

Han er helt stuerein, og murrer/bjeffer når han vil ut. Han bjeffer også når han hører nabohunden bjeffe gjennom vinduet, og når han ser andre hunder som er ute og går tur mens han står oppe på verandaen, det kan være litt slitsomt. Ellers lager han masse rare lyder, snøfter, "maler", murrer, synger etc. Jeg har aldri møtt en hund med så rikt "språk" før :-)

Alle lundehunder jeg har møtt så langt har vært rolige og vennlige, og gått fint i lag med andre hunder. Når vi er ute og går om kvelden er det veldig mange som vil hilse på, og Balder er glad i folk og vennlig mot alle. Han vil gjerne hilse på andre hunder også, og kan være litt innpåsliten med dem fordi han er så nysgjerrig.

Det jeg synes er spesielt fint med lundehunden er at den har en veldig håndterbar størrelse samtidig som den er en "vanlig" hund og ikke en pyntehund eller en veskehund. Og så er det litt artig at den er så sjelden, og fint å kunne bidra til å ta vare på en rase som trenger det.

fj%C3%A6ra_smines7.jpg

Hvor skal vi gjemme denne skatten, mon tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Mozza ønsker oss en lundehund! :wub:

Hvis/når jeg skal ha røytehund, så må det nesten bare bli en sånn. Rett og slett.

De jeg kjenner er som du sier, ukompliserte og hardføre små hunder som er ypperlige turkamerater og kompiser. De kan bjeffe litt, spesielt når de er flere sammen, men jeg synes ikke de gneldrer helt ekstremt heller. Jeg kjenner bare to da, men begge er helt ukompliserte å ha løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i gemyttet? Er de over i den milde skalaen eller mer over i den skarpe eller noe midt i mellom?

Midt imellom vil jeg si. Shensi er veldig mild, mens Ulrik var midt imellom :) Alle andre lundehunder jeg har møtt har vært alt fra mild til midt imellom.

Hvor nærhetssøkende er de? Er det kosehunder som vil bo under huden din (som mynder) eller?

Hvordan går de sammen med katter?

Liker de vær og vind? Er de badenymfer?

Det er definitivt kosehunder! Shensi bor under huden min :wub: Hun ligger alltid inntil! Ulrik var ikke like glad i å ligge inntil fordi han ble for varm, men han var en skikkelig kosehund han også.

De går godt overens med katter. Shensi er ikke så glad i katter lenger, men det er fordi vi passet en for et par år siden som drev å fløy på henne uten grunn. Før vi passet han så lå hun sammen med kattene våre hele tiden!

Det er værsterke hunder! Ingen utpregede badenymfer nei :lol: Jeg har hørt om et par lundehunder som liker å bade. Begge mine har vasset/svømt bittelitt, men da skal det være varmt.

263885_10150310285336293_4803797_n.jpg?o

268255_10150310291391293_6973892_n.jpg?o

285013_10150315312946293_2398394_n.jpg?o

267435_10150310287316293_4045840_n.jpg?o

1930237_72694226292_741463_n.jpg?oh=8d48

1934925_79657331292_7508182_n.jpg?oh=c3a

1934925_79665626292_464716_n.jpg?oh=d52a

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om "mild" eller "skarp" er kategorier som riktig fungerer for sånne primitive hunder som lundehunder vel må sies å være. Så lenge de føler seg trygge og i kontroll over situasjonen er de stort sett omgjengeligheten selv, mens usikre lundehunder nok kan finne på å vise en "surere" side. God sosialisering og miljøtrening er viktig for alle hunder, men ikke minst viktig for primitive raser.

Min gamle Shiba var først litt redd for kaninene mine, men etterhvert gikk det bedre:

shiba_balder_snuser.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ser her på forumet at flere får/har fått valp i år. Herlig ❤️ bilder av de søte små ❤️ En ting jeg lurer på; de fleste henter valpene ca 8 uker gamle. Og så skal de vel vaksineres rundt 12 uker gamle: I denne perioden begrenser dere kontaktene med andre hunder, eller er dette med smitte ikke noe dere tenker så mye på? Venter dere med valpekurs til valpen er vaksinert?  
    • Det var vell klart at jeg skulle ha han som var mest lik moren sin, eller? Si hei til Lynwyr Pod, etter Pil og barnebarn av Lyn
    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...