Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle arvegang (diskusjon fra "vårt kortiskull")


Gjest
 Share

Recommended Posts

Så nå er vi ute etter å ta folk, på bakgrunn av at man diskuterer velkjente problemer?
Pleiotropy betyr at det er en genetisk korrelasjon, et gen påvirker en haug andre, helt uavhengige fenotypiske trekk. CEA er ikke en enkelt sykdom, det er et sett med plager i øyeorganet. Når affisert av alle/i stor grad settes diagnosen.
Men det vi ikke ser og ikke vet om kjenner vi ikke til, eller hva?

Jo, men spørsmålet er, er det noen genetisk korrelasjon mellom merle og CEA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Se der ja. Siden man avdekker at hvite hunder, spesielt de med blå øyne eller på linjer med blå øyne, er oftere døve, så regner jeg med at på samme måte hadde man sett om merle hunder oftere var plage

MEN vi får hvite valper som er blinde og/eller døve, eller delvis hvis vi dobler merle, så det gjør vi ALDRI på Collien. Det ble gjort før i tiden, ikke en god del- Men det ble gjort. I USA gjør de de

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og disti

@Nemi

Merle, harlequin og piebald er alle variasjoner som minker pigmenteringen hos hunder. Det gjelder både pels (derfor får vi det typiske flekkete mønsteret), hud og i strukturer i andre organer (øyne og ører). I hvor stor grad dette påvirker dyrene er veldig, men det er altså på det rene at pigmenteringen svekket. Hvilke eventuelle lidelser de vil få kan man jo forutsi i akkurat like liten grad som hvordan de vil bli seende ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal ta noen sjanser på dette overhodet, attpåtil når man produserer dyr som ikke engang kan parre seg med hverandre, resultatet da blir dødfødte og sykelige valper (dobbel merle osv).

Nå sjekker heller ikke de fleste hundeeiere og oppdrettere hørselen til hunder (et nokså omfattende prosjekt som skal gjøres både i våken og sovende tilstand), så hvor mange som er affisert ift hørsel er svært uvisst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi

Merle, harlequin og piebald er alle variasjoner som minker pigmenteringen hos hunder. Det gjelder både pels (derfor får vi det typiske flekkete mønsteret), hud og i strukturer i andre organer (øyne og ører). I hvor stor grad dette påvirker dyrene er veldig, men det er altså på det rene at pigmenteringen svekket. Hvilke eventuelle lidelser de vil få kan man jo forutsi i akkurat like liten grad som hvordan de vil bli seende ut. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal ta noen sjanser på dette overhodet, attpåtil når man produserer dyr som ikke engang kan parre seg med hverandre, resultatet da blir dødfødte og sykelige valper (dobbel merle osv).

Nå sjekker heller ikke de fleste hundeeiere og oppdrettere hørselen til hunder (et nokså omfattende prosjekt som skal gjøres både i våken og sovende tilstand), så hvor mange som er affisert ift hørsel er svært uvisst.

Jeg ser poenget ditt. :) På en annen side, om man ikke opplever at det er noen økning i CEA og blindhet på merle hunder (resultat av merle x tric parring, ikke merle x merle så det er klart), så ser jeg ikke helt grunnen til å ikke avle på disse hundene? Å ta disse hundene ut av avl vil jo bety en innsnevring av genpoolen. Jeg skjønner logikken din bak dette med pigmentering og helsemessige problemer. Samtidig stiller jeg jo spørsmål ved hvorfor vi ikke da ser en høyere andel døve/blinde merle hunder, i forhold til andre farger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bølla har jo rett i at merlegenet gjør noe med pigmenteringen i øyet siden mange merle (collies) får blå øyne, men i hvilken grad det kan påvirke synet vet jeg ikke. I collie-miljøet har vi vel ikke hørt om at blue merle collies skulle se dårligere enn de andre fargene egentlig. Men det finnes riktignok tall som indikerer at blue merle collies har en liten forhøyet risiko for colobom sammenlignet mot de andre fargene. Og et colobom kan jo gi nedsatt syn eller blindhet. I collie-rasen ser colobom ut til å være direkte knyttet til CEA, så collies som er CEA-frie får ikke colobom. Forekomsten av colobom på rasen er vel på noen få prosent tror jeg (litt mer i utlandet enn her på berget).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bølla har jo rett i at merlegenet gjør noe med pigmenteringen i øyet siden mange merle (collies) får blå øyne, men i hvilken grad det kan påvirke synet vet jeg ikke. I collie-miljøet har vi vel ikke hørt om at blue merle collies skulle se dårligere enn de andre fargene egentlig. Men det finnes riktignok tall som indikerer at blue merle collies har en liten forhøyet risiko for colobom sammenlignet mot de andre fargene. Og et colobom kan jo gi nedsatt syn eller blindhet. I collie-rasen ser colobom ut til å være direkte knyttet til CEA, så collies som er CEA-frie får ikke colobom. Forekomsten av colobom på rasen er vel på noen få prosent tror jeg (litt mer i utlandet enn her på berget).

Jeg hadde en morsom diskusjon om dette noen år tilbake med en finsk dame som mente at forekomsten av forhøyet blue merle colobom kom ofte fra de samme blå linjene, der tric søskene var like mye affisert i % i forhold til fargen i de linjene som tricene var, og forhøyet colobom kom da av de blå/tric linjene som gikk igjen, ikke i fargen. Men dette var Langhår da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne undersøkelsen er ofte nevnt på svenske collie-forumer. Men vet ikke noe om hvor mange hunder som er med i statistikken og evt hvilke linjer, er for lenge siden jeg leste om undersøkelsen. Kunne vært interessant å finne ut av og om det evt er gjort undersøkelser i andre land for det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

Jeg kan ikke huske å ha sett hunder med påvist CEA/CRD her i Norge (bare å sjekke statistikken over øyelyste hunder (valper) på dogweb). Det som oftest forekommer er vel iris colobom, PPM, CD og distichiasis, samt katarakt som vel kanskje er den med høyest forekomst.

Det hender at det oppstår, men det er vel ikke så kjempe fremtredende? Jeg er usikker, har ikke hørt om det på en god stund. Katarakt i forskjellige former er det mest vanligste på aussien. Men så gikk aussiefolket inn for å jobbe imot CEA for en good stund siden, og da var det faktisk et stort problem på rasen.

Altså, det er der, og er enda en ting aussie-oppdrettere må ta nøye hensyn til. En av tyve er jo faktisk en god del.

En av tyve er vel å ta i, ihvertfall når det gjelder affiserte hunder, om en ser på statistikken.

Og @Easy, jeg har merle hunder med tilsynelatende brune øyne men upigmentert øyebunn. Ellen Bjerkaas ble veldig fascinert av dette, og tok bilder av den ene, men nevnte ikke noe om at det kunne være noe problem for synet. Heller ikke den jeg hadde i siste kullet mitt ble det nevnt noe på, annet enn at det er vanskeligere å lyse dem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Like mye på alle tre fargene (Vi har bare tre.) Aussien har mer Merle enn vi har, har Aussien et CEA problem? @Red Merle & @Caroline

Det eksisterer, men det er mer vanlig med forskjellige former for katarakt. Jeg kjenner en aussie med iris colobom, men det finnes sikkert fler. For å få godkjent kull i rasklubben må avlsdyra være øyelyst fri.

Men jeg vil tro, at hvis merle har noe med synet å gjøre, så burde dette være et problem på alle raser der merle farge forekommer.

Jeg må si jeg er mer bekymra for nbt x nbt parringer, enn merle x tric. (merle x merle er ikke godtatt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget ditt. :) På en annen side, om man ikke opplever at det er noen økning i CEA og blindhet på merle hunder (resultat av merle x tric parring, ikke merle x merle så det er klart), så ser jeg ikke helt grunnen til å ikke avle på disse hundene? Å ta disse hundene ut av avl vil jo bety en innsnevring av genpoolen. Jeg skjønner logikken din bak dette med pigmentering og helsemessige problemer. Samtidig stiller jeg jo spørsmål ved hvorfor vi ikke da ser en høyere andel døve/blinde merle hunder, i forhold til andre farger?

Mine spørsmål vil da være; har oppdrettere data på hunder hva angår hud, hår, hørsel og syn når det gjelder tric x tric mot tric x merle? Hvis vi bruker litt fornuft så er det rimelig absurd at såkalte friske raser skal være nødt til å øyelyses ved 8 ukers alder, og opp til 3-6 ganger gjennom livet, selv uten åpenbare symptomer, jeg synes absolutt det er et varsku. I tillegg så er dette en typisk skummel del av avlen; man selekterer på EN variasjon (eksteriørmessig), rent fenotypisk har selekteringen MANGE effekter.

Nå avles det nokså mye på merle i dag, og det synes jeg er synd mtp den kunnskapen som er tilgjengelig om hva som KAN skje. At en hund kan få nydelige og særegne tegninger er nokså likegyldig om endel av avkommene kan ende opp med redusert hørsel, nattsyn og/eller generelt syn - i vår verden er det de to viktigste sanseorganene vi har, hvorfor er det annerledes når det gjelder dyr? I tillegg så er det nok enorme mørketall hva gjelder hunder og hørsel, det er ikke vanlig å teste for dette.

For å få døve og/eller blinde hunder så må man faktisk ikke gjøre mer enn å avle merle/merle eller overdrevent på hvite hunder (merk; ikke alle hvite variasjoner fører til døvhet/blindhet - her må man se på årsaken til fargevariasjonen). NBT (natural bob tail) er også et gen som er verdt å merke seg, i homozygot form blir ikke valpene født (i beste tilfelle; de blir dødfødt med alvorlige deformiteter).

Fra undersøkelsen hvor de kartla merlegenet ytterligere (2006);

Merle is a pattern of coloring observed in the coat of the domestic dog and is characterized by patches of diluted pigment. This trait is inherited in an autosomal, incompletely dominant fashion. Dogs heterozygous or homozygous for the merle locus exhibit a wide range of auditory and ophthalmologic abnormalities, which are similar to those observed for the human auditory–pigmentation disorder Waardenburg syndrome. Mutations in at least five genes have been identified as causative for Waardenburg syndrome; however, the genetic bases for all cases have not been determined. Linkage disequilibrium was identified for a microsatellite marker with the merle phenotype in the Shetland Sheepdog. The marker is located in a region of CFA10 that exhibits conservation of synteny with HSA12q13. This region of the human genome contains SILV, a gene important in mammalian pigmentation. Therefore, this gene was evaluated as a candidate for merle patterning. A short interspersed element insertion at the boundary of intron 10/exon 11 was found, and this insertion segregates with the merle phenotype in multiple breeds. Another finding was deletions within the oligo(dA)-rich tail of the short interspersed element. Such deletions permit normal pigmentation. These data show that SILV is responsible for merle patterning and is associated with impaired function of the auditory and ophthalmologic systems. Although the mutant phenotype of SILV in the human is unknown, these results make it an intriguing candidate gene for human auditory–pigmentation disorders.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla det er vanlig å øyenlyse i det intervallet på raser som har øyenlysning som anbefalning. Det gjelder f.eks dvergpinscher, der rundt 96-97% er fri (noen år siden jeg sjekket hva det lå på), og de fleste affiserte er klinisk friske. En øyenlysning varer i 1 år, så da er det en naturlig følge at avlsdyr lyses såpass ofte. På dvergpinscher er også den absolutt vanligste øyensykdommen tilsyne ved 8 ukers alder, derfor velger en del å øyenlyse allerede før levering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Bølla det er vanlig å øyenlyse i det intervallet på raser som har øyenlysning som anbefalning. Det gjelder f.eks dvergpinscher, der rundt 96-97% er fri (noen år siden jeg sjekket hva det lå på), og de fleste affiserte er klinisk friske. En øyenlysning varer i 1 år, så da er det en naturlig følge at avlsdyr lyses såpass ofte. På dvergpinscher er også den absolutt vanligste øyensykdommen tilsyne ved 8 ukers alder, derfor velger en del å øyenlyse allerede før levering.

Joda, jeg vet det, både labradoren og enkelte andre vi har hatt i hus har krav om det, med rette.

Men det er likevel forskjell på de lidelsene som er gamle skapsykdommer forårsaket av innavl osv, og lidelser i disse organene som er forårsaket av en såkalt forbedring eksteriørmessig. I dette tilfellet er det jo bare å sikre at hundene er godt pigmenterte på alle vis.

Jeg har en filosofi om at vi dessverre må godta noen ting for å i det hele tatt ha rasehunder, samt unngå det vi kan når det gjelder slike ting som egentlig er helt likegyldige for bikkjas funksjon som helhet. En vakker hund skal tross alt være en frisk hund (iallefall så frisk som mulig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt mer lesestoff: Denne artikkelen hevder at det er en rekke defekter i øyet som kan forekomme oftere der merlegenet er tilstede (også i enkel oppsetning om jeg forstod rett):

http://www.eyecareforanimals.com/animal-eye-conditions/canine/296-merle-gene.html

Har ikke lest artikkelen grundig nok til å gjøre meg opp en mening om det, men har som sagt ikke inntrykk av at det er spesielt mye øyesykdommer på collie (verken blue merle eller andre farger) med unntak av CEA-defekten da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GD øyelyses sjeldent i Europa, oftere i USA/Australia. Det man da ser etter er entro-/ektropion og microphthalmia, som forekommer i alle fargevariantene. Det er ikke mer av dette på merle/harl enn andre farger.

Dobbeltmerlene er veldig utsatt for øyedefekter og døvhet, men på heterozygotene/harl er det sjeldent. Det er noen tilfeller av ensidig døvhet i harlekin/heterezygot merle som har piebaldgenet i tillegg, igjen er dette vanligere i USA/AUS enn Europa (vi har mye færre piebaldbærere).

Fun Fakt: Tre av tidenes beste avlshanner var to brødre, samt den enes sønn som var dobbeltmerler, med helt normalt syn og hørsel (dokumentert via det som nå er CERF og BAER). I dag hadde neppe noen turt å bruke de i avl, men de var supreme i både helse og type, og kunne slått de fleste hunder i ringen den dag i dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@tulip

Poenget er? Nå er det slik at det også finnes velfungerende mopser, og en og annen engelsk bulldog som klarer å slikke seg bak, det betyr jo ikke at rasen er på et godt sted likevel.

Hvis man ikke øyelyser eller tester hørsel tilstrekkelig har man ingen anelse om hvordan de faktiske tilstandene er. Dere har jo et fortrinn i at man kan velge andre, mer stabile varianter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Å si at det ligger på genet blir ikke rett, men at pigmenteringen generelt har mye å si for både syn- og hørselsorgan er helt rett. Det er litt forskjellig fra rase til rase, hos dachs(?)ble det i en undersøkelse påpekt at oppmot 40-50 prosent var affisert (hørselsskadet), uten at jeg husker de eksakte tallene. (Ikke dachsen generelt, men dachs med merle)

dette har jeg aldri hørt om, og jeg ville trodd det hadde blitt stor ståhei i miljøet om en slik undersøkelse hadde vært reel. send gjerne kilde til den undersøkelsen.

ellers skjønner jeg ikke helt hva som er diskusjonen her.

man skal ikke parre merle mot merle, uannsett rase- da dette kan skape døvhet og blindhet. om dette gjøres bevist er det nok kun pga økonomisk profitt da en double merle kun vil gi merle avkom uansett hvilken farge den parres mot (drit i at avlsdyret hverken kan se eller høre, for merle valper selges jo gjerne for litt mer). jeg trodde dette var almennkunnskap blandt oppdrettere, og dermed en ikke diskusjon, på samme måte som man ikke parrer en labrador hann med ei chihuahua tispe.

og merle skal ikke parres mot rød ( i alle fall ikke i min rase) fordi røde hunder kan være skjulte merler, mønsteret blir mørkere med fargen og man ser ikke merlingen på røde merler.

men om merle parres mot helfarger (igjen i min rase) er det ingen helseproblemer knyttet til det.

hos dachsen er nok helfarver de som er mest sett, men merler har vært helt siden dachsens spede begynnelse som rase. merle dachser fantes lenge før strihår ble en egen variant, så hvor lenge må merler eksistere for at de ikke skal være en motesak da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette har jeg aldri hørt om, og jeg ville trodd det hadde blitt stor ståhei i miljøet om en slik undersøkelse hadde vært reel. send gjerne kilde til den undersøkelsen.

Se linken jeg la ut fra potefaret sin side. Der nevnes denne undersøkelsen. (tallene og konklusjonen er ikke den samme, men det er vel eneste slike undersøkelse som finnes)

Det presiseres dog at dette er innenfor EN begrenset linje av en av rasene, og gir et svært dårlig grunnlag for å si noe om merle og døvhet, både i dachshundraser og andre raser.

I en annen undersøkelse om merle og døvhet som det er linket til i denne diskusjonen, er også dachs med, da med 0 % hørselshemmede blandt de undersøkte. (Dog et lavt antall undersøkte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men om merle parres mot helfarger (igjen i min rase) er det ingen helseproblemer knyttet til det.

Og det er her diskusjonen ligger. Påstanden er at heterozygot merle også predisponerer for økt forkomst av sykdommer, spesielt knyttet mot hørsel og syn. Dette fordi merle pigmenterer tilfeldig på kroppen, og teoretisk kan det da mangle pigment i øyne og ører, noe vi vet er knyttet til helseproblemer.

Det er slik jeg har forstått påstanden iallfall, og det gir jo mening i teorien. Men så vidt jeg har sett har det ikke blitt lagt fram noen dokumentasjon. MEN! Nå har jeg lett litt selv da og fant dette, som sannsynligvis er undersøkelsen Bølla snakket om:

http://www.academia.edu/808961/Deafness_and_the_Merle_Gene

" Reetz et al.4 reported hearing results for 38 dachshunds (Tekels in German): 11 doublemerles, 19 single merles, and 8 non-merles. They found hearing loss – slight tototal, unilateral or bilateral – in 54.6% of double merles, in 36.8% of singlemerles, and in none of the non-merles."

...

"How can the reported hearing loss in the remaining single and double merles be

explained? The pigment-associated deafness seen with the piebald and merlepatterns typically presents as total deafness in one or both ears, based on all ofthe histological studies that have been reported, so the partial hearing lossreported by Reetz is not likely to be genetic and associated with the merle gene.Instead, it most likely reflects a combination of poor aural hygiene (dirty ear

canals), middle ear infections, and noise-induced hearing trauma. "

Min utheving.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se linken jeg la ut fra potefaret sin side. Der nevnes denne undersøkelsen. (tallene og konklusjonen er ikke den samme, men det er vel eneste slike undersøkelse som finnes)

Det presiseres dog at dette er innenfor EN begrenset linje av en av rasene, og gir et svært dårlig grunnlag for å si noe om merle og døvhet, både i dachshundraser og andre raser.

I en annen undersøkelse om merle og døvhet som det er linket til i denne diskusjonen, er også dachs med, da med 0 % hørselshemmede blandt de undersøkte. (Dog et lavt antall undersøkte)

om det bare er fra en linje, så sier det vel heller noe om nedarving i den linja, slik som du finner mer epilepsi og hd i linjer hvor det er avlet på hunder som er enten affisert eller bærer av dette. en slik undersøkelse har jo i bunn og grunn ikke noe for seg når man snakker om rase som helhet.

ellers @Mari, og det er jo derfor dobbeltmerler gir blindhet og døvhet. døvheten oppstår f.eks fordi hårene i ørene blir for myke uten pigmenter, om jeg husker det rett. på samme måte som hvite hunder og katter ofte får problemer med syn og hørsel. det er jo ikke merle flekkene som gir problemet, men der merlen oppstår dobbelt og gir hvitt hår. hvordan det påvirker øyne og ellers deformiteter rundt øyne og ører kan jeg ikke svare eksakt på, jeg har lest om det en eller annen gang, men har gullfiskhukommelse.

synes forøvring det var en ganske grei undersøkelse det der. lurer også på hvorfor man nevner i diskusjonen her at 40% av enkeltermelede dachser rapporteres døve i undersøkelsen (når man diskuterer merling som grunn for døvhet) men samtidig unnlater å nevne dette: "Looked at this way, true bilateral deafness occured in 9.1% (1/11) of the double merles, and 0% of the single merles". for det. samt det du Mari skrev, oppsumerer jo ganske greit den undersøkelsen der. men det ser man jo ofte med statistikk, at man klipper og limer det som gagner en selv.

jeg ville jo trodd at dersom dette faktisk var tilfellet (at man kan dokumentere at enkeltmerling gir helseskader), så ville det vært ramaskrik om saken og motstanderne av merle ville ikke vært nådige. for vi som liker merler og vil ha det, skal jo liksom gå litt stille i dørene og skamme oss litt, fordi vi er så overfladiske og opptatt av utseende (men foretrekker man andre farger gjør ikke det noe).

nå har det akkurat vært en stor diskusjon om merle og dachser og at -brun- merle ikke er med i rasestandaren, og selv om oppdrettere fra hele verden har vært og skrevet både for og i mot her har det ikke en eneste gang kommet opp et valid argument/ kilde på at enkeltmerle kan påvirke helsa til hunden. argumentene som brukes er at uvettige folk parrer merle mot merle, eller merle mot rødt og slik får dobbeltmerler- og at ved å ikke inkludere -brun- merle, vil dette stoppe*rolleyes*.

samt at slike motefarver bare er noe tøv, og helfarver er best, akkurat som at oppdrettere ikke avler på akkurat sin rase, variant, str. eller farve fordi de har preferanser selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...