Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaren hundetrener-tanker søkes : apport


Recommended Posts

Skrevet

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

1) Hun har apport i seg, problemet er at hun ikke liker å holde ting i munnen mens hun står/sitter i ro og slipper for tidlig. Har ingen forståelse for at objektet må gis til meg for repetisjon. Hun kan sitte, vente på signal, løper ut, henter objektet, slipper det 1meter unna meg og venter på godbit.

2) Opptak. Hunden min tar alltid opp tauknuter, pinner og annet "på kanten". Hun tar aldri opp i senter av objektet. Dette skjer helt naturlig. Og uansett hvor mange ganger jeg prøver å kaste og vente på at hun tilfeldigvis skal ta korrekt og da rose…. så skjer det ikke. Alltid, kronisk, på kanten.

3) Holde ting i munnen. Dette er drømmeøvelsen som jeg skulle ønske hun kunne lært seg. Det er jo så mye annet morro utover apport som og kan læres da. Men jeg har prøvd det meste. I det siste har jeg forsøkt å holde en tauknute foran henne, belønner når hun biter over. Etterhvert har det klikket litt på plass ihodet hennes og hun kan holde ganske godt fast, men aldri mer enn 3-4 sekunder. Vi kommer oss ikke derfra. Prøver jeg forlenge tiden begynner hun å legge haka oppå, dytter med snuten og blir ukonsentrert.

Hva skal man gjøre? Jeg har prøvd å bakoverkjede, normalkjede, alt sammen… Nothing works. :gaah:

Skrevet

1, 2 & 3) Tren med tauknuter, pinner, små stokker, etterhvert kosedyr?, dummyer og apportbukker. Hold selv med hver hånd i hver ende av tingen hun skal holde, slik at hun ikke kan bite over kantene. Repeter og belønn en million ganger. Så kan man begynne å gjøre det vanskeligere saktere og saktere, f.eks ved å holde tingen lengre ned mot gulvet, på fanget ens (om man sitter på gulvet og trener) og etterhvert på gulvet. Hold fremdeles på kantene og belønn riktig bitt. Så kan man begynne å legge tingen på gulvet. Inntil den tid skal hunden ha blitt såppass forsterket på å bite midt på, at den automatisk vil prøve det først. Så trener man slik over mange, mange rep. før man gjør det vanskeligere igjen, f.eks ved at hunden skal holde tingen over tid og ikke bare plukke den opp. Her funker omvendt-lokking veldig bra for å lære de å holde over tid. Også for å bite over/lære å holde forskjellige og kanskje rare gjenstander (metall etc).

Å levere ting til deg i hånda tror jeg kommer ganske naturlig underveis i en slik trening :) Det gjorde det iallefall for My. Hendene våre er jo der hele tiden i begynnelsen, og for hvert bitt de tar over dingsen så belønner man jo (klikk) og hunden vil slippe for å motta godbiten. Da holder man jo enda dingsen i hendene, så hunden blir også belønnet for å "legge" den i hendene dine.

Skrevet

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

Jeg ville fått på plass grip og hold-delene rett foran deg før avstand legges til.

Jeg lenket inn en videoforelesning om apportering i trenalongtråden til apport/fvf. Der ser du en veldig oversiktlig og grundig innlæring av apport.

1a)Korrekt grip:

Hold apporten med begge hender i begynnelsen og presenter den så hunden MÅ bite der den skal. Etterhvert kan du la henne prøve å bite hvor hun vil, med ta apporten litt vekk henne når hun griper feil. Idet hun er på midten igjen så lar du henne ta den. Dette kan du belønne.

Holde:

Etterhvert söm du vil at hun skal holde lenger, kan du gi henne litt motstand så hun holder skikkelig igjen, som i at hun nekter å gi etter. Belønn dette faste grepet. Dette er begynnelsen til å holde fast.

og

I tillegg har jeg god erfaring med å bruke omvendtlokking for å understreke at hunden skal holde apporten. Det blir litt som å si at "godbiten er fremme så lenge du ikke slipper, og når jeg er fornøyd får du godbiten". De første gangene skal det bare et knapt sekund til før hunden får godbiten.

Også er jeg veldig tilhenger av å skille jobb og lek. Apport trenger ikke lekes inn. Så lenge belønningen er verdt jobben så kommer hunden til å gjøre det du ønsker.

  • Like 1
Skrevet

I feel ya! Ønsker deg bare lykke til jeg, har intet fornuftig å komme med selv, men vet hvor vanskelig det er. Hun høres ut som rotta :P

Skrevet

Har samme problemet selv med papillonen :)
Har hatt store planer om å trene aktivt til LP og satse på å komme et godt stykke der. Men når jeg leser at apport er en av øvelsene i en av klassene (husker ikke hvilken) så gir jeg helt opp. Han er ekstremt avhengig av type Søker til meg hele tiden, og når jeg kaster noe så ser jeg det i at han løper mot det, napper litt i det, og står og kikker etter meg. Tar det ikke opp og kommer tilbake med det eller noe, men står bare der.

Håper det er greit at jeg slenger meg på og plukker opp noen råd og tips her. Har allerede lest noen tips som kanskje kan funke selv på min lille franske fjott ;)

Skrevet

Selv etter 6,5 år lever jeg enda i håpet om at bikkja en vakker dag skal lære apport. Inspirert av "tren-along"-tråden fikk jeg enda mer lyst, men trenger en egen tråd for å vise til alt vi har gjort og som ikke fungerer.

1) Hun har apport i seg, problemet er at hun ikke liker å holde ting i munnen mens hun står/sitter i ro og slipper for tidlig. Har ingen forståelse for at objektet må gis til meg for repetisjon. Hun kan sitte, vente på signal, løper ut, henter objektet, slipper det 1meter unna meg og venter på godbit.

2) Opptak. Hunden min tar alltid opp tauknuter, pinner og annet "på kanten". Hun tar aldri opp i senter av objektet. Dette skjer helt naturlig. Og uansett hvor mange ganger jeg prøver å kaste og vente på at hun tilfeldigvis skal ta korrekt og da rose…. så skjer det ikke. Alltid, kronisk, på kanten.

3) Holde ting i munnen. Dette er drømmeøvelsen som jeg skulle ønske hun kunne lært seg. Det er jo så mye annet morro utover apport som og kan læres da. Men jeg har prøvd det meste. I det siste har jeg forsøkt å holde en tauknute foran henne, belønner når hun biter over. Etterhvert har det klikket litt på plass ihodet hennes og hun kan holde ganske godt fast, men aldri mer enn 3-4 sekunder. Vi kommer oss ikke derfra. Prøver jeg forlenge tiden begynner hun å legge haka oppå, dytter med snuten og blir ukonsentrert.

Hva skal man gjøre? Jeg har prøvd å bakoverkjede, normalkjede, alt sammen… Nothing works. :gaah:

Leker hun?

(Liker hun å løpe etter ball, kan hun ha drakamp osv.)

Skrevet

Å lære inn en god apport kan være litt av en utfordring. Belønner man f.eks et nanosekund for seint så forsterker man at hunden åpner munnen og spytter ut i stedet for å bite ned. Krever god timing :D

Skrevet

For min del er apporteringskurs uaktuelt da jeg og bikkja møtes et par gang i måneden og har kvalitetstid sammen :P Og jeg ser ikke helt verdien i kurs når jeg ikke skal bruke apporten til noe annet enn å føle potensiell glede og lykke inni meg :P Men for de som skal konkurrere eller liknende er det sikkert midt i blinken :)

Leker hun?
(Liker hun å løpe etter ball, kan hun ha drakamp osv.)

Er du gæærn. Hun elsker å leke. Elsker mat. Elsker livet. Elsker alt.

La oss si jeg trener på at hun skal holde en tauknute (ordentlig, på midten). Holder tauknuten foran henne, holder den på begge sider med begge hendene mine for at hun skal bite korrekt over den. Hun biter over, og jeg ser hun "biter ordentlig" så jeg sier BRAAA , slipper og gir godbit.
Repeterer 3 gang.

Forsøker så å øke lengden. Men da skjer en av følgende:
1) Jeg venter for lenge med å rose, og vi går over i drakamp hvor bikkja har koblet ut noe "apporttrening" for lenge siden, lekeknurren er i gang og vi er på en annen planet.

Etter kanskje 2 forsøk til som går over i lek:

2) Hun blir frustrert, dette er ikke noe hun klarer å legge sammen 2+2. Alternative atferder tilbys: forsøker å legge hodet oppå leken. Dytter underifra på leken med snuten. Ser fortvilet ut, skjønner ikke hva hun skal gjøre.

Har tenkt tanken "okei, det er en tauknute, hun assosierer den med lek… må prøve et annet objekt".

Prøvde så med en sånn mini-kjevle i behandlet tre. Litt som en apportbukk i hard-tre, ikke sant?

Da ender det opp med saftige bitemerker i den (man har ikke noe mykt bitt når man skal lære inn å holde noe i munnen vettø, her er det "jaws ON or jaws OFF" - ingen mellomting!).

Hun klarer å koble at hun skal bite over og holde fast (med ekstremt hardt bitt da :lol: ) - men så fort jeg legger på sekunder så begynner hun å tygge på den. Avbryter så fort hun begynner å tygge og korter ned på tidskravet mitt. Så fort jeg begynner å øke begynner tyggingen igjen. Hun blir til slutt frustrert av at jeg avbryter og hun ikke får til atferden, alternative atferder tilbys igjen: snuten oppå, snuten dytter underifra…

Har også forsøkt med en metall-vannskål. Den var litt nasty å bite på. Så da blir vi bare frustrert så fort man får krav om å holde mer enn 2-3 sekunder, og begynner å snutedytte. Ellers skjelven i bittet, antakeligvis fordi hun synes det er ubehagelig å ha tennene i metallet. Fair enough, det respekterer jeg og la det bort.

EDIT:

Hvis vi har drakamp, og jeg har fått leken "inn rette vegen" (altså bitt på midten) og jeg slipper leken - så er det på MILLISEKUNDET at hun slipper leken slik at den havner rettvegen versjon bikkja mi. Dvs at hun biter over en ende. Så går hun i sirkler på gulvet og tygger litt på den (egentlig ikke, men sånn "holde-slippe-holde-slippe" etc. Hun holder aldri et objekt i munnen - sentrert - og fokusert frivillig. Den ENESTE gangen jeg får henne til å bære uten å tygge og uten å flytte på det, er hvis vi går på tur og hun er fokusert på framoverdriv. Men da er hjernen overhodet ikke i treningsmodus, og det er mest at hun ikke tenker over at hun har noe i kjeften. Så hun har jo NOE apporteringsvilje igjen i den bortavla egenskapen :P Men det virker som det er andre "drifter" som står sterkere i hennes personlighet.

Og forsåvidt, hun kan å apportere, hvis vi definerer apportere som å vente med ho mor, løpe ut å hente noe, holde det på halv åtte i kjeften og slippe det 0,5-1 meter unna matmor for så å få godbit. Det er hun driiiitgod på.

Skrevet

Æsj, jeg ser det helt klart for meg, og løsningene er egentlig ganske simple; men det er vanskelig å forklare her og nå via tekst liksom.. Kan du ikke komme hit med Luna en tur? :D

Skrevet

Er du gæærn. Hun elsker å leke. Elsker mat. Elsker livet. Elsker alt.

Så herlig!

Jeg syntes ofte lek er løsningen på alt, så det er bra! :ahappy:

Kanskje du kan prøve å holde frem en gjenstand, i begynnelsen feks. en tauleke, flette leke av flis e.l, du holder den frem som en apportbukk på en måte, en kjedelig ting hun skal holde bare.

Hvis du får henne til å gripe, så prøv å trekk den ut bare på den ene siden.

Hvis hun ikke holder ordentlig vil leken bli dratt ut av munnen.

Da sier du litt sånn oisann, og prøver igjen - belønn skikkelig hvis du ikke får dratt den ut (eller hun bare holder litt sterkere.)

Dette forsterker selve holdebiten, og også midtpunktebiten og når hun klarer det så går du videre med andre leker, og gjenstander. Når du drar imot så blir det også motstand, så det unngår tygging.

Når dette går bra med flere gjenstander så prøver du også å slippe, mens du omvendt lokker det faste grepet, og går tilslutt over på apporten.

Håper det var forståelig. :)

Skrevet

Colliene var på ingen måte naturlige apportører. Med Easy brukte jeg klikker og target, og trente først inn at hun skulle plukke opp apporten fra bakken, deretter plukke den opp og gi den til meg, og etter det la jeg inn avstand. Litt lenger gradvis. I løpet av et par uker med daglig KORTE treningsøkter, 2 - 3 hver dag på maks 10 minutter og mye belønning (og vi avsluttet alltid med suksess og maks belønning) kunne hun apporten.
Med Bia "blandet" jeg metodene. Dva at jeg i en periode trente mye GRIP mens jeg holdt i apporten, til hun forstod at hun faktisk skulle gripe den med munnen og holde den et sekund. Samtidig brukte jeg veldig mye tid på å leke dralek med Bia der hun ble belønnet for å holde draleken skikkelig hardt, og der planen var at hun skulle forstå at ved å hente draleken og bringe den til meg, utløste hun belønning (etter tips fra Siv Svendsen). Bia trengte en del tid på å lære inn momenter og vi var ikke helt i boks før hun flyttet. Men hun var på god veg.

Skrevet

Apport trener jeg inn på følgende måte:

Kommanderer hunden i sitt. Setter meg så på huk delvis bak hunden slik at hunden sitter inne mot meg. Så holder jeg en liten apportbukk rett foran munnen på hunden. Tar så forsiktig tak i hunden lepper, og sier apport! med vennlig, men bestemt stemme samtidig som jeg åpner hundens munn. Så legger jeg bokken inn i hundens kjeft, og roser den. Jeg gjentar apport, apport, apport mens hunden har bokken i kjeften samtidig som jeg stryker hundens forsiktig på kinnet. Hvis den forsøker å tygge ller spytte ut bokken sier jeg tydelig NEI ! Når hunden igjen utfører ønsket handling roser jeg med braaa, og stryker den på kinnet.

Når dette sitter, og det pleier å sitte temmelig kjapt, lar jeg hunden sitte med bokken i kjeften mens jeg går fra hunden. Selvsagt kun kort de første gangene. Jeg roser og gjentar apport. Etter en stund går jeg over til å kalle inn hunden med bokken i kjeften. Men jeg si aldri verken på plass eller kom. Jeg klapper meg på låret å sier apport.

Slik at har jeg trent mange hunder av forskjellige raser, og synes dette fungerer veldig bra.

Skrevet

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

  • Like 3
Skrevet

Jeg fikk uppet apportlysten litt ved å en godbit/leke i en hånd og apportgjenstanden i den andre, holdt de først foran meg vedsiden av meg. Gikk hunden for godbiten lukka jeg/fjerna den hånden, men valgte han apporten fikk hak godbit/leke med en gang. Slik repeterte jeg noen ganger, med større og mindre avstand etc. Hjalp litt her, og hadde nok hjulpet mer om jeg hadde trent apport generelt jevnligere :P Ble ihverfall mer bevisst med at apporten er artig :P

Ellers, liker hunden din å bli klødd oppå rumpa? Var på er foredrag engang med ei som hadde forlenga holde-biten ved å klø hunden på ryggen når den greip apporten.

Ellers fikk jeg også en bedre hold fast ved å være mindre statisk, vi gikk mye tur med apporten, han fikk bære den kortere eller lengre strekker på tur :)

Det som funka best på min var i alle fall å variere metode endel helt i starten, ble mer spennende og uforutsigbart :)

Skrevet

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

Også skal du bare klikke feil en gang så har du en over ivrig gruppe 1 hund som spytter og spytter apport :-P
  • Like 2
Skrevet

Å lære inn apport med klikkerprinsipper er etter min mening ganske idiotsikkert. Når det funker på dachser og canariedyr, så bør det gå glatt med en labrador ;) (har forøvrig tidligere prøvd metoden i innlegget over... med selvstendige bikkjer med meninger, så oppnår man kun at bikkja skyr apportgjenstanden som pesten :P )

... eller man kan være så himla positiv og hurramegrundt fordi man skal få bikkja til å synes at denne apporten er så morsom så, bare for å se at dyret blir redd apportbukken og skyr den som pesten (for det må jo være noen spik spenna gæernt med den tregreia når mutter'n agerer tulling hver gang hun tar den fram :aww:).

Skrevet

[..] Jeg gjentar apport, apport, apport mens hunden har bokken i kjeften samtidig som jeg stryker hundens forsiktig på kinnet. Hvis den forsøker å tygge ller spytte ut bokken sier jeg tydelig NEI ! Når hunden igjen utfører ønsket handling roser jeg med braaa, og stryker den på kinnet.

[..]

Hva er det med den strykingen på kinnet. Er det en advarsel om hva som skjer hvis hunden slipper eller er det meningen at det skal være behagelig for hunden?

Jeg har sett det i tvangsapport (skikkelig tvangsapport, som i klype i øret til hunden gaper, og så masse stryk på kinnet så lenge hunden holder) også, og jeg synes det er veldig vanskelig å se at den strykingen har noen belønnende effekt utover at hunden slipper ubehag så lenge strykingen pågår.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...