Gå til innhold
Hundesonen.no

Debatt i kjølvannet av kronikken Mennesket, hundens verste venn


Recommended Posts

Skrevet

Her er lenken til debatten med "Hunderådgiveren" og jurist Anne Woldmo og representant fra NKK som foregikk på Nyhetskanalen til TV2 22.09.2014 (evt 21.09.14). Jeg finner dessverre ikke noe på TV2 sine nettsider, som forøvrig er noen møkkasider hvis man gjøre noe annet enn å lese dagens nyheter:

https://www.facebook.com/video.php?v=646412768808707

Kort oppsummert så er Woldmo bekymret for hundenes fremtid fordi genpoolene blir mange og små, noe som fører til sykdom og elendighet. Dette er et relativt "nytt" problem som har oppstått i løpet av de siste 300 årene, etter at menneskene har inndelt hundene, som opprinnelig valgte partnere selv, i over 400 (!). Hun ønsker avl etter funksjon og ikke etter utseende. Hun brukte settere som eksempel - ville det ikke vært mer fornuftig å avle på tvers av fargene. Hun snakker om en "robust hund"

NKK-representanten mener at NKK jobber intensivt for å både ta vare på avlsbaser og helse hos rasehundene. Hun var også opptatt av den robuste hunden, men mener vel at den allerede eksisterer og fint kan eksistere videre med den raseinndelingen vi har(?). Det var egentlig litt vanskelig å få tak på hva hun mente.

(Korriger meg gjerne om jeg refererer feil :-) )

Skrevet

Hun ønsker avl etter funksjon og ikke etter utseende. Hun brukte settere som eksempel - ville det ikke vært mer fornuftig å avle på tvers av fargene.

Dette er noe jeg har vanskelig med å forstå, hvorfor farge skal definere forskjellen mellom to raser. Nå er det riktig nok geografisk opprinnelse som definerer forskjellen på setterne (?), men opprinnelsen er såpass nær at det bli fiktivt, mer bestemt av menneskets nasjonalfølelse enn noe annet (det gjelder ikke bare setterne, men mange raser, og de fleste rasene ble også definert i en nasjonalistisk tid—men vi ser det samme i dag, for eksempel ved at Kazakhstan ønsker sin egen nasjonale hunderase, og forsøker å få tazy godkjent i FCI, mens det strengt tatt allerede finnes en rase som denne hunden fint kunne inkluderes i, nemlig saluki).

Nei, en god hund har ingen farge! Vi burde hatt færre raser, mer variasjon innad i hver rase (hvor det også er helt legitimt at man avler på en bestemt type, så lenge man ikke linjene helt avskjæret fra rasen som sådan). Setterne, brukes de ikke stort sett i det samme jaktterrenget? Hvorfor skille de?

  • Like 4
Skrevet

Hun har helt klart veldig gode poenger, og NKKs representant klarte ikke å kontre noe særlig på det.

Jeg synes dog at Woldmo burde ha presisert at helt plutselig blandingsavl og krysninger av ymse raser er akkurat like risikabelt (av og til mer) som å avle på rasehunder, skulle man gått i gang med et slikt prosjekt måtte det ha vært nøye planlagt som alt annet. I tillegg synes jeg at man kan ta opp årsaken til at utviklingen har gått så skjevt som den har; det har siden grunnleggelsen av kennelklubber og utstilligens spede begynnelse alltid vært en fascinasjon for det ekstreme og det spesielle, og det er der vi feiler, det er der vi selekterer på ting som farger, pelslengde, haletykkelse og andre helt intetsigende trekk som er helt irrelevant for hundens virke og funksjon.

Skrevet

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Guest Belgerpia
Skrevet

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Hun er en av foreleserne :)

Skrevet

Hadde det vært så enkelt som at stor genpol = friske hunder, og motsatt, så... Men hele Woldmos poeng faller jo litt på det faktum at sånn er det ikke... Bare som eksempel er jo verdens kanskje minste rase (Gotlandstøver) betydelig friskere enn mange av de store rasene på verdensbasis. Det er nå slik at man får hva man selekterer på...

Skrevet

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Hun er en av foreleserne :)

Hun sto ikke oppført som foreleser på NKKs webside sist jeg leste den, men såvidt jeg vet : Ja :)

Skrevet

Woldmo er så vidt jeg et innvitert til NKK seminar om dyrevelferd 2014 som avholdes den 30. sept.

Så dumt at seminaret foregår på dagtid. Men det er kanskje tiltenkt de som jobber med hund og kan se på seminaret som faglig påfyll. Det høres iallfall veldig spennende ut, og jeg skulle gjerne vært der! Det blir ikke tilfeldigvis filmet og lagt ut på NKK sine sider? :P

Skrevet

Nei, en god hund har ingen farge! Vi burde hatt færre raser, mer variasjon innad i hver rase (hvor det også er helt legitimt at man avler på en bestemt type, så lenge man ikke linjene helt avskjæret fra rasen som sådan). Setterne, brukes de ikke stort sett i det samme jaktterrenget? Hvorfor skille de?

Det kan du si. Og å slå sammen liknende raser har blitt gjort historisk sett. Men folk er "rare" sånn. Man fortsetter å selektere på det man mener er ideelt, og vips så har man en delt rase, i steden for to, og i praksis samme avlsmaterialet.

Dette ble gjort på 30 tallet (?) Med Hygen og Dunker. De ble slått sammen til Norsk Harehund. Det tok ikke veldig mange år før de forsto at det var en bommert, da oppdretteren fortsatte å avle hundene i to raser... (veldig forenklet og forkortet, hele storyen står detaljert i siste nr.av harehunden)

Skrevet

Det kan du si. Og å slå sammen liknende raser har blitt gjort historisk sett. Men folk er "rare" sånn. Man fortsetter å selektere på det man mener er ideelt, og vips så har man en delt rase, i steden for to, og i praksis samme avlsmaterialet.

Dette ble gjort på 30 tallet (?) Med Hygen og Dunker. De ble slått sammen til Norsk Harehund. Det tok ikke veldig mange år før de forsto at det var en bommert, da oppdretteren fortsatte å avle hundene i to raser... (veldig forenklet og forkortet, hele storyen står detaljert i siste nr.av harehunden)

Prof Johan B Steen gjorde vel et tilsvarende forsøk med to fuglehundraser som heller ikke ble noen suksess så vidt jeg vet?

Skrevet

Prof Johan B Steen gjorde vel et tilsvarende forsøk med to fuglehundraser som heller ikke ble noen suksess så vidt jeg vet?

Han blandet vel Engelsk og Gordonsetter? Nei, det var ikke veldig populært :P

Skrevet

Han blandet vel Engelsk og Gordonsetter? Nei, det var ikke veldig populært :P

Vorsther og et eller annet? Nei jeg vet ikke :)

Skrevet

Prof Johan B Steen gjorde vel et tilsvarende forsøk med to fuglehundraser som heller ikke ble noen suksess så vidt jeg vet?

På kort sikt er det kanskje ingen god idé å "blande" raser, jeg forstår jo det. Nå kjenner jeg ikke til dette prosjektet, hvordan det ble gjennomført eller hvor lenge.

Skrevet

På kort sikt er det kanskje ingen god idé å "blande" raser, jeg forstår jo det. Nå kjenner jeg ikke til dette prosjektet, hvordan det ble gjennomført eller hvor lenge.

Jeg kjenner heller ikke prosjektet, men mener at det kan ha skjedd på 1960-tallet eller deromkring.

Skrevet

Hadde det vært så enkelt som at stor genpol = friske hunder, og motsatt, så... Men hele Woldmos poeng faller jo litt på det faktum at sånn er det ikke... Bare som eksempel er jo verdens kanskje minste rase (Gotlandstøver) betydelig friskere enn mange av de store rasene på verdensbasis. Det er nå slik at man får hva man selekterer på...

Det er vel en veldig forenklet framstilling Woldmo kom med der men det betyr ikke at det ikke er et godt poeng som generelt stemmer. Ja, det finnes helt sikkert eksempler på raser med små genpooler som foreløpig er friskere enn raser med større genpooler fordi man har vært heldig med å ha oppdrettere som har sørget for å ta vare på den lille variasjonen som finnes (?) samtidig som de har klart å selektere vekk (eller hatt flaks med å) holde unna de verste recessive sykdommene.

En venninne av meg gjorde meg for en liten stund siden oppmerksom på en undersøkelse i Finland som tok for seg genvariasjonen (mer spesifikt antall haplotyper) i de finske nasjonalrasene. Av rasene finsk støver, karelsk bjørnehund, finsk spets,finsk lapphund og lapsk vallhund skilte lapsk vallhund seg markant ut som den rasen med et stort antall haplotyper (to-sifret tall). Mens antallsmessig store raser som finsk støver ikke hadde så mange å rutte med. Var vel finsk spets som kom verst ut mener jeg med færrest haplotyper. Hvorfor er lapsk vallhund en så kjernesunn rase mht til antallet haplotyper? Jeg gjetter på at hovedårsaken er at rasen fortsatt har åpen stambok/innmønstring. Undersøkelsen ramset også opp en rekke andre raser som f.eks jack russel og chihuahua som også har overraskende stor genpool med et godt utvalg av haplotyper. Jack russel har jo hatt åpen stambok for ikke så lenge siden. Om man skal sammenligne lapsk vallhund med feks langhårscollien så hevder enkelte at antall haplotyper er nede i skarve 2-3. Snart like utrydningstruet som geparden med andre ord. Og collien er nok ikke alene om det om man skulle begynne å grave litt etter fakta.

Men jo, enig i at en stor genpool alene ikke er nok. Man må også over tid klare å endre oppdrettere og kennelklubbers holdninger og praksis i forhold til rase-forståelse og prioriteringer.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...