Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i kaldtvær. Hund kontra Hest


Snoffe
 Share

Recommended Posts

*Usikker på hvor denne passet seg, så hvis noen kan flytte tråden dit den hører hjemme er det fint*

For litt siden hadde jeg en diskusjon med min søster om hvordan kald luft påvirker lungene til hunder kontra hester (og mennesker forsåvidt).

Vi har begge vært aktive ryttere, og om vinteren så har det hendt at treningene er blitt avlyst fordi det er for kaldt. Dette er en avgjørelse trenerne har gjort i samarbeid med de beste veterinærene i fylket.

Da har vi fått beskjed om at det kan være skadelig for lungene på hestene å trene når det blir kaldere enn - 15 grader, dette er på vestlandet så det er sikkert andre kuldegrenser i andre deler av landet.

Vi begynte så å snakke om hvordan den tøffe kulda påvirker lungene til hundene i hundeløp som femund- og finnmarksløpet. Vi har ikke kommet fram til noen svar, og det hele ble bare spekulasjoner fra våres siden.

Hvorfor kan man kjøre ett hundespann i 40 minus, men man må avstå fra trening med hest i 15 minus?

Nå er dette selvsagt litt feil i mitt innlegg i forhold til at det er både snakk om kystklima og innlandsklima.

Hva er det som gjør at lungene til hundene tåler dette tøffe klimaet, men ikke hestenes?

Vi snakker også om at det måtte selvsagt være store forskjeller i rasene. En Alaskan Malamute vil jo ikke ha et problem med trening i 40 minus, men noen av rasene fra varmere land kan jo umulig tåle det i forhold til lungene (nå tenker jeg ikke på pelsen!).

Det samme må jo gjelde hester, vil en Fording og en Islandshest tåle trening i kulden bedre enn en Araber eller Fullblods?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel med hundetypen å gjøre. AH/SH blant annet er avlet opp til å takle det. Da jegvsa til Tunheim jeg ville kjøre med vorstehspann i FL, var han mer skeptisk til hundenes brukbarhet i kulden, enn at man må kle dem med dekken.

På jaktprøver(gjelder sikkert ikke alle, men mange) er det kuldegrense på 15-20 grader. Da avlyses den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder er avlet fram til å takle ekstrem kulde. Det er dessverre endel som ikke tar hensyn til kulde når de avler blandinger som AH og andre løpsmikser. Dette ser man mer og mer i løp. Bikkjer som må kles på i bevegelse og sjekkpunkt. Frostskader er heller ikke noe ukjent fenomen hos de mer tynnpelsa AHene.

Når man må begynne å kle på en "polarhund" når den skal arbeide, er det noe feil mener jeg. Da egner ikke den hundetypen seg til løp i kaldt vær. De får begynne å avle på pelsa bikkjer som tåler det de driver med.

Men dette er da pels jeg snakker om, dette med lunger kan jeg ikke noe om. Tviler på at det er et problem på de polare trekkhundrasene ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette har vel egentlig ikke så mye med lungene å gjøre tror jeg, eller det er nok en kombinasjon av flere ting.

Hest

Lang nese, men puster KUN gjennom nesa - OG de svetter over hele kroppen - når man blir svett og det er kaldt så fryser man lettere, og om man da kombinerer det med kald luft ned i lungene (selv om den varmes opp på vei inn) - kan lettere føre til lungebetennelse.

Hund

Svetter gjennom tunga, luften varmes opp i større grad før den kommer ned i lungene (i alle fall på langnesa hunder), kroppen er derimot varm fordi hunden ikke genererer fuktighet gjennom huden. Ergo mindre sjanse for at de blir kalde.

Nå skal det vel også sies at når det er ekstremt kaldt så kjører også hundekjørere saktere enn normalt, de tar jo hensyn til sprengkulden de også.

For øvrig så har jeg alltid ridd uansett temperatur, men i ekstrem kulde så har jeg alltid tatt det med ro og sørget for at hesten ikke har blitt svett, men har både travet og galoppert, men med lett belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid ridd uansett temperatur, og husker godt en gang jeg gikk kurs og vi brått skulle ri på tur på en time (bortkasta for meg som hadde en hel stall til rådighet og gikk eksternt kurs for instruksjon, men det er nå så), og blei helt matt fordi vi ikke kunne gjøre annet enn å skritte på rekke i 45 min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener travhestene opptil -25 grader, kaldere enn det trener jeg ikke fordi jeg syns det blir for kaldt å sitte stille. Travløp kjøres opptil 30 effektive kuldegrader. Jeg kjøper ikke teorien om at hest tåler dårligere kulde enn hunder. De har laaaang luftvei som varmer luften godt opp før den kommer til lungene. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å svette i kulde er ikke farlig og man får nødvendigvis ikke lungebetennelse av det heller. Det som er prekært er å få på tørt tøy, evt bli ren/tørr og ikke være inmobil i ekstrem kulde etter hard aktivitet. Har man på tidspunktet nedsatt immunforsvar (eller sliter med det på permanent basis) kan man pådra seg en forkjølelse, men som regel krever det flere momenter for å frembringe et orkester av en så langkomment luftveisinfeksjon.

Hilsen ei som løper likegyldig om gradestokken viser 30 eller -18 grader (ikke har jeg luftveier som en hest heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, har alltid trent både hest og hund i kulda, eneste hensyn som har blitt tatt har vært å ikke kjøre full spiker om gradestokken krøp under 20-25, men vi var ute og vi jogga gjerne en god tur så hesten både ble varm/svett og fikk puste litt. Hundene får stort sett gjøre som de vil.

Åpenlyst er det jo forskjell på lengde på snute osv(for noen hunder), for jo lengre vei ned til lungene jo varmere er luften når den kommer inn dit, men det kan godt hende det er individuelle forskjeller også, er jo ikke så merkelig om forskjellig opprinnelse har utviklet hunder som takler slikt forskjellig. Det sagt så kjører jo gjerne ikke hundekjørere full fart over lange distanser, så selv om hundene jobber hardt og løper langt så er det nok mindre "farlig" så lenge man kjører på middels intensitet og ikke sprint. Jo høyere intensitet jo mer utskiftning av luft og man puster gjerne raskere noe som gir luften kortere tid til oppvarming før den når lungene.

Ute på joggetur, holder på å fryse ihjel, hesten hadde det helt toppers:

16954_407190695073_953596_n.jpg?oh=694c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får du vel en litt annen kulde på Vestlandet enn hva vi gjør her "innaskjærs" men aktiviteten til dyra i kulda (eller vår med korte luftveier) bekymrer lite. Det er alt det som følger med ekstremkulde som har skapt trøbbel for oss i hvert fall. i 2012 når vi hadde ned i -30 så avlyste vi vel et par dager med trening men det var av hensyn til oss instruktører,ikke hestene. OG vi mistet vannet. Så vann og funksjonærer/stillestående tobeinte er vel det som stopper det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Jeg har også ridd når det er veldig kald, men treningene blir avlyst når det er -15 grader. Altså så har vi ikke ridd harde sprang og dressur treninger i kulda.

Dette er noe som vi har konsultert Veterinærene på Bergen Travpark om, og den praksisen de brukte (og regner med de enda bruker) på hestene som går i trening der.

Nå er jo dette vestlandet og her er jo 15 minus mye kaldere enn 15 minus på østlandet, så at de to landsdelene ikke helt kan sammenlignes er helt greit.

Jeg syntes det @Belgerpia skriver virker veldig logisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...