Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i kaldtvær. Hund kontra Hest


Snoffe
 Share

Recommended Posts

*Usikker på hvor denne passet seg, så hvis noen kan flytte tråden dit den hører hjemme er det fint*

For litt siden hadde jeg en diskusjon med min søster om hvordan kald luft påvirker lungene til hunder kontra hester (og mennesker forsåvidt).

Vi har begge vært aktive ryttere, og om vinteren så har det hendt at treningene er blitt avlyst fordi det er for kaldt. Dette er en avgjørelse trenerne har gjort i samarbeid med de beste veterinærene i fylket.

Da har vi fått beskjed om at det kan være skadelig for lungene på hestene å trene når det blir kaldere enn - 15 grader, dette er på vestlandet så det er sikkert andre kuldegrenser i andre deler av landet.

Vi begynte så å snakke om hvordan den tøffe kulda påvirker lungene til hundene i hundeløp som femund- og finnmarksløpet. Vi har ikke kommet fram til noen svar, og det hele ble bare spekulasjoner fra våres siden.

Hvorfor kan man kjøre ett hundespann i 40 minus, men man må avstå fra trening med hest i 15 minus?

Nå er dette selvsagt litt feil i mitt innlegg i forhold til at det er både snakk om kystklima og innlandsklima.

Hva er det som gjør at lungene til hundene tåler dette tøffe klimaet, men ikke hestenes?

Vi snakker også om at det måtte selvsagt være store forskjeller i rasene. En Alaskan Malamute vil jo ikke ha et problem med trening i 40 minus, men noen av rasene fra varmere land kan jo umulig tåle det i forhold til lungene (nå tenker jeg ikke på pelsen!).

Det samme må jo gjelde hester, vil en Fording og en Islandshest tåle trening i kulden bedre enn en Araber eller Fullblods?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vel med hundetypen å gjøre. AH/SH blant annet er avlet opp til å takle det. Da jegvsa til Tunheim jeg ville kjøre med vorstehspann i FL, var han mer skeptisk til hundenes brukbarhet i kulden, enn at man må kle dem med dekken.

På jaktprøver(gjelder sikkert ikke alle, men mange) er det kuldegrense på 15-20 grader. Da avlyses den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Polarhunder er avlet fram til å takle ekstrem kulde. Det er dessverre endel som ikke tar hensyn til kulde når de avler blandinger som AH og andre løpsmikser. Dette ser man mer og mer i løp. Bikkjer som må kles på i bevegelse og sjekkpunkt. Frostskader er heller ikke noe ukjent fenomen hos de mer tynnpelsa AHene.

Når man må begynne å kle på en "polarhund" når den skal arbeide, er det noe feil mener jeg. Da egner ikke den hundetypen seg til løp i kaldt vær. De får begynne å avle på pelsa bikkjer som tåler det de driver med.

Men dette er da pels jeg snakker om, dette med lunger kan jeg ikke noe om. Tviler på at det er et problem på de polare trekkhundrasene ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette har vel egentlig ikke så mye med lungene å gjøre tror jeg, eller det er nok en kombinasjon av flere ting.

Hest

Lang nese, men puster KUN gjennom nesa - OG de svetter over hele kroppen - når man blir svett og det er kaldt så fryser man lettere, og om man da kombinerer det med kald luft ned i lungene (selv om den varmes opp på vei inn) - kan lettere føre til lungebetennelse.

Hund

Svetter gjennom tunga, luften varmes opp i større grad før den kommer ned i lungene (i alle fall på langnesa hunder), kroppen er derimot varm fordi hunden ikke genererer fuktighet gjennom huden. Ergo mindre sjanse for at de blir kalde.

Nå skal det vel også sies at når det er ekstremt kaldt så kjører også hundekjørere saktere enn normalt, de tar jo hensyn til sprengkulden de også.

For øvrig så har jeg alltid ridd uansett temperatur, men i ekstrem kulde så har jeg alltid tatt det med ro og sørget for at hesten ikke har blitt svett, men har både travet og galoppert, men med lett belastning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også alltid ridd uansett temperatur, og husker godt en gang jeg gikk kurs og vi brått skulle ri på tur på en time (bortkasta for meg som hadde en hel stall til rådighet og gikk eksternt kurs for instruksjon, men det er nå så), og blei helt matt fordi vi ikke kunne gjøre annet enn å skritte på rekke i 45 min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener travhestene opptil -25 grader, kaldere enn det trener jeg ikke fordi jeg syns det blir for kaldt å sitte stille. Travløp kjøres opptil 30 effektive kuldegrader. Jeg kjøper ikke teorien om at hest tåler dårligere kulde enn hunder. De har laaaang luftvei som varmer luften godt opp før den kommer til lungene. Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å svette i kulde er ikke farlig og man får nødvendigvis ikke lungebetennelse av det heller. Det som er prekært er å få på tørt tøy, evt bli ren/tørr og ikke være inmobil i ekstrem kulde etter hard aktivitet. Har man på tidspunktet nedsatt immunforsvar (eller sliter med det på permanent basis) kan man pådra seg en forkjølelse, men som regel krever det flere momenter for å frembringe et orkester av en så langkomment luftveisinfeksjon.

Hilsen ei som løper likegyldig om gradestokken viser 30 eller -18 grader (ikke har jeg luftveier som en hest heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, har alltid trent både hest og hund i kulda, eneste hensyn som har blitt tatt har vært å ikke kjøre full spiker om gradestokken krøp under 20-25, men vi var ute og vi jogga gjerne en god tur så hesten både ble varm/svett og fikk puste litt. Hundene får stort sett gjøre som de vil.

Åpenlyst er det jo forskjell på lengde på snute osv(for noen hunder), for jo lengre vei ned til lungene jo varmere er luften når den kommer inn dit, men det kan godt hende det er individuelle forskjeller også, er jo ikke så merkelig om forskjellig opprinnelse har utviklet hunder som takler slikt forskjellig. Det sagt så kjører jo gjerne ikke hundekjørere full fart over lange distanser, så selv om hundene jobber hardt og løper langt så er det nok mindre "farlig" så lenge man kjører på middels intensitet og ikke sprint. Jo høyere intensitet jo mer utskiftning av luft og man puster gjerne raskere noe som gir luften kortere tid til oppvarming før den når lungene.

Ute på joggetur, holder på å fryse ihjel, hesten hadde det helt toppers:

16954_407190695073_953596_n.jpg?oh=694c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får du vel en litt annen kulde på Vestlandet enn hva vi gjør her "innaskjærs" men aktiviteten til dyra i kulda (eller vår med korte luftveier) bekymrer lite. Det er alt det som følger med ekstremkulde som har skapt trøbbel for oss i hvert fall. i 2012 når vi hadde ned i -30 så avlyste vi vel et par dager med trening men det var av hensyn til oss instruktører,ikke hestene. OG vi mistet vannet. Så vann og funksjonærer/stillestående tobeinte er vel det som stopper det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:)

Jeg har også ridd når det er veldig kald, men treningene blir avlyst når det er -15 grader. Altså så har vi ikke ridd harde sprang og dressur treninger i kulda.

Dette er noe som vi har konsultert Veterinærene på Bergen Travpark om, og den praksisen de brukte (og regner med de enda bruker) på hestene som går i trening der.

Nå er jo dette vestlandet og her er jo 15 minus mye kaldere enn 15 minus på østlandet, så at de to landsdelene ikke helt kan sammenlignes er helt greit.

Jeg syntes det @Belgerpia skriver virker veldig logisk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...