Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker om å melde i fra til mattilsynet?


Recommended Posts

Skrevet

I dag gikk jeg forbi et par hester jeg kjenner til (kjenner også eier). Den ene hesten er gammel, i midten /slutten av 20 årene. Den pleide jeg å holde på med som ungdom. Jeg gikk bort for å hilse og la merke til de værste tennene jeg har sett i hele mitt liv. De var overvokst og undertennene var vokst over overtennene. Den ene tanna nede var brukket og stakk utover, og de skarpe hjørnetennene var lange. Men han beitet og var i godt hold, ikke tynn.

Jeg ble i tvil om jeg skulle melde i fra om dette. Eller om jeg skulle spørre eieren. Eieren er en hissig type, vet ikke om han vil bli sur /forbannet hvis jeg hadde påpekt det. Spurte veninna mi som er hestejente om det å si ifra direkte til han, og hun mente alle ville bli sur /fornærmet hvis noen sa noe "stygt" om dyrene sine.

Hestene har stått ubrukt i åresvis og han har ikke fått gitt dem vekk. Han vil ikke slakte dem pga han ikke klarer det. Men han må jo uansett ta vare på dem hvis han skal ha dem

Hvordan er det med gamle hester og tenner? Vil tro at de blir dårlige med årene, men hva er akseptabelt?

Ser de har skjema på mattilsynets hjemmeside hvor man kan melde ifra anonymt. Har litt lyst. Men ville bare spørre litt her først. Er veldig redd for at de skal finne ut av at det er meg, for det er ei lita bygd hvor alle kjenner alle. Ville nok blitt et dårlig forhold hvis det kom ut at det var meg. Men jeg vil jo også at hesten skal ha det bra.

Skrevet

Sånn i utgangspunktet så mener jeg det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Men hvordan ser hesten ellers ut? Pelsen ok? Boforholdene bra? Høvene bra? Jeg syns det er kjempevanskelig, men en hest som spiser og legger greit på seg har neppe veldig store smerter i munnen.

  • Like 2
Skrevet

Om du ikke klarer å si ifra, kan du jo legge en anonym post til han, med en deadline om å ordne opp i det før MT blir kontaktet?

Om det ellers virker som om hestene blir tatt godt vare på.

Ellers er det bare å kontakte dem, men er jo mulig det blir gjort noe med raskere med en advarsel direkte til han uansett tenker jeg.

Skrevet

Ja det er derfor jeg ble litt i tvil, fordi hesten ellers ser helt fin ut. Hover, pels, hold og alt. Hadde han vært tynn hadde det ikke vært i tvil. Så da ble jeg usikker om at de tennene var noe som var "naturlig" i forhold til alder.

Lurt å legge anonym post. Men tror kanskje jeg skal nevne det for han neste gang jeg ser han. Alt kommer jo an på hvordan man legger det frem.

Skrevet

Alltid bedre å melde ifra en gang for mye enn en gang for lite. Dersom alt er bra lider ingen noen nød av det :)

Skrevet

Er du usikker på om du skal melde fra om noe, så bør det meldes fra om... mener nå jeg... enten det gjelder mattilsynet eller andre instanser, som f.eks barnevernet.

@Djervekvinnen

Hvis du nevner det for ham, må du huske på at han også kommer til å koble en evnt. bekymringsmelding til deg senere. Det er jo en sjanse å ta det og. Sett at han ikke gjør noe med tennene, hva gjør du da? Melder fra? Og da har du jo skaffet deg en potensiell erke-fiende...

Vet ikke om det er feil tenkt av meg, lufter bare min egen logikk her.

Men om du legger det frem på en pen måte, og sier det som det er, at mattilsynet kommer til å bli kontaktet om det ikke gjøres noe med, er det kanskje den beste måten. Alle kortene på bordet.

  • Like 2
Skrevet

Hestene kan få sår og infeksjoner om tennene ikke raspes årlig. Jeg hadde helt klart gitt beskjed til mattilsynet. For å være på den sikre siden og for hesten sin del.. :ahappy:

Skrevet

Knekt tann kan jo gå ann å si noe sant som Jeg koste med hesten din og så den hadde en knekt tann til eieren. Tror ikke altid eieren kikker innom tenner hver dag på hesten selv om dem ser til hesten. Og den knekte tanna kan jo skedd nylig

Skrevet

Bare tenker på prioriteringer her, hvor lang tid må man regne med for at MT, om i det hele tatt, bruker på å komme til stedet i en slik sak?

Håper jo såklart de ser på det raskt, men etter hva jeg har forstått så er det jo ikke alltid tilfellet...

Mener ikke at man ikke skal melde fra! Men at det for dyrets skyld kan være bedre å gi beskjed direkte til personen som har ansvaret, og de fleste blir vel skremt når man har noe å utsette og man truer med å melde fra. La til: Og samtidig som sagt gir en frist på å fikse opp i problemet.

Skrevet

Hvis eieren er en hissig type, så hadde jeg vurdert det nøye før jeg tok det opp med han, Kjenner jeg folk rett, så kommer han mest sannsynlig bare til å hisse seg veeldig opp og påstå at du tar feil, at tenne "er fine"

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville meldt ifra. Det er jo ikke sånn at han blir fratatt hesten sånn uten videre. Forhåpentligvis informerer de bare om at tennene må raspes og kommer og sjekker om en uke eller to.

Skrevet

Forøvrig veldig mye ryddigere å ta det gjennom MT enn direkte med personen, når det er noen du ikke er "fortrolig med" om man kan si det slik. Ved å ta det opp med hesteeieren vil du, som nevnt, risikere å få en "fiende". Å spre ordet på bygda (sier ikke at du gjør det :) ) er ikke hyggelig.

Vi fikk høre fra en tredjepart at vi skulle bli meldt til MT da vi hadde to hester på stallen som var avhengige av hverandre, en stor og en liten. Når den lille var på tur stod derfor den store igjen i innhegningen og vrinsket og travet rundt den første halvtimen før den roet seg. Plutselig kom en kjenning av en kjenning og nevnte at person X skulle melde oss fordi den store hesten åpenbart ble mishandlet. Lite hyggelig. Da er det bedre å sende mld til MT med en gang, selv om det ikke egentlig er belegg for "anmelding", slik at man får det oppklart med en gang og man slipper sure miner :) Hestefolk som blir sinte for å få MT på besøk er bare dust i mitt hode. Man burde heller være glad for at folk bryr seg og går frem på riktig måte.

Skrevet

Det er sant, samtidig som at MT nok sjekker at andre ting er helt i orden som ikke vanlige folk tenker over eller kan se. :) Får jo nesten stole på MT når det er det man har pr.dd (håper det kommer en bedre ordning med tiden når det kommer til kjæledyr). Uansett er det riktig så lenge du gjør noe.

Skrevet

Om hesten ikke er tynn, så er det ingen grunn til å gjøre noe med det.

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Skrevet

Jo, for det er ikke bare hvorvidt hesten er tynn eller ikke som sier noe om den faktisk blir tatt godt vare på.

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Skrevet

Men det sier noe om hvorvidt tennene er et reelt problem.

Men går jo an å si spørre eier om den er klar over at hesten har en knekt tann. Er jo som ts sier, litt med måten man sier ting på også.

Det er jeg enig i.

Men når tennene ser så ille ut at man vurderer seriøst om dette burde meldes til MT; da melder man.

Er man usikker på om et tilfelle må meldes enten hit eller dit, så melder man. Heller en gang for mye enn for lite.

Skrevet

Jeg ville bare ringt anonymt. Så får mattilsynet avlegge en visitt. Er det noe galt må eier ordne opp så det ikke blir konsekvenser av det hele.. Er det ikke noe galt, så skjer det ikke noe heller.

Hesten kan ikke si i fra selv, noen må jo ta skrittet for den.

Bare ring du :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...