Gå til innhold
Hundesonen.no

Drifter


Gjest
 Share

Recommended Posts

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Men hva er forskjellen mellom tjenestehund og brukshund? A bruks er ganske mye mer krevende enn et spor og litt fvf...

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Edit: Og hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er veldig uenig med din venn Frk. Nesevis. En hund uten spesielt mye jaktlyst kan definitivt være høydriftig. Mange av de beste IPO og tjenestehundene har sine største drifter i sosial kamplyst. E

Jeg har ikke lest hele tråden, men ordet drifter kom egentlig inn i dagligtalen i hundeverden med IPO. For meg er drifter alle egenskaper som driver hundene fremover i noen form for arbeid. Hundene dr

Aktivitetsnivå er for meg noe annet enn drifter. Aktivitetsnivået sier for meg noe om hvor mye fysisk og mental aktivitet hunden krever for å leve et greit liv. En trekkhund har som regel et høyt fysi

Det er aldri dumt å reflektere over hva man velger, men hva så om man ikke behøver en malle? Om man har lyst på malle, kan håndtere en malle og bruker hunden så hunden har det bra osv, hvorfor skal man evt ikke kjøpe en malle? Og isåfall, hvordan skal man da bevare raser og mangfold slik at vi alltid har hunder til feks tjeneste? Det er jo umulig og avle frem kun de individene og det antall som skal bli politi og tjenestehunder.

Det som er uthevet her kan jeg ikke bare like, det må framheves. For det tror jeg nemlig er ganske essensielt i rasevalg, hvert fall hos meg. Hvis jeg har lyst på en rase, kan håndtere en rase og tilfredstille en rase, hvorfor skal man da ikke kjøpe den. Hvem bestemmer hva som er "overkill"? Jeg fikk beskjed om å ikke kjøpe meg malle om jeg bare skulle bruke den til LP, men om jeg har lyst på, kan tilfredstille og håndtere denne rasen, hvorfor ikke da kjøpe den og bruke den i LP?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - så lenge man faktisk kan håndtere en krevende rase, så er det bare å kjøpe den. Jeg ser overhodet ikke problemet med det i det hele tatt. Jeg synes bare det er verd å stille spørsmålet - hvis man ønsker å trene LP, MÅ man ha en BC? Hvis man ønsker å trene bruks, MÅ man ha en malle eller bruksschäfer?

Det betyr ikke at man ikke KAN. Hvis det er malle man ønsker seg og man vet hva man går til, så burde man kjøpe en malle, uavhengig av bruk.

Jeg la til litt på den siste posten min men ble litt for sen, så jeg gjentar: hvorfor mener du evt at det er mer hensiktsmessig å kjøpe show varianten fremfor bruks (om vi nå holder oss til sch)? En showsch kan på mange måter være mye mer utfordrende og vanskelig enn en brukssch. Og en bruksschæfer trenger ikke å være spesielt "heftig" utover at den har god arbeidskapasitet.

Det der med driftssterke og heftige hunder er voldsomt overdrevet, som sagt, en bruksschæfer vil i mange tilfeller være en mye bedre og enklere hund enn en show variant, fordi bruksvarianten gjevnt over har bedre nervekonstruksjon, noe som gjør alt mye enklere i hverdagen, så vell som konkurranse, i tillegg til at man da selsagt også får det lettere på trening om man velger en hund som er avlet for det man vil bruke den til kontra å velge seg et vanskeligere utgangspunkt enn nødvendig. Når det er sagt så er det selvsagt forskjell på å trene LP også som er det ordet du bruker, å tren LP kan jo være alt fra bare å trene uten ambisjon av å starte, til bronsemerket til LP champion. Ønsker man å konkurrere i LP, typ komme på landslaget, vm osv, så har man ikke veldig mange raser å velge i egentlig, ønsker man LP1 så kan man jo egentlig velge omtrent hva som helst. og alt der i mellom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg har litt problemer med å få fram poenget mitt. Det blir vel noe sånt som: Er brukskonkurranse så krevende at man må ha en "høydriftig" rase (typ malle eller bruksschäfer) for å oppnå gode resultater? Jeg tenker ikke nødvendigvis landslag-nivå, men jeg tenker å trene å konkurrere aktivt (enten det er bruks eller LP) og "stige i gradene".

Det vil i mange tilfeller være ganske avgjørende, ja. Og det er jo mye derfor man ser akkurat de rasene/variantene mest, men man må ikke, som sagt det kommer an både på ambisjoner, vil man delta eller vil man vinne? Det kommer an på hva man orker å legge ned av innsats selv, orker man å gå de ekstra milene så får man selvsagt til en god del med andre raser også. Men jeg forstår fortsatt ikke helt greia med å være så "redd" for høydriftige raser, som sagt de greiene der er i mange tilfeller kraftig missforstått og en hund av høydriftig rase kan være en vell så enkel å grei hund som mindre typiske "driftige" hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo utdype hva du mener selv om du er i finstuen. :)

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det som blir sagt om show er tull og tøys og fanteri. Jeg har to her, som begge er fulle av "drifter"/egenskaper som bra nok! (A har masse, men vi klaffer ikke) Jeg vet også at begge søsken kullene er likedan, og jeg omgir meg med mengder av show som alle er driftige hunder, men de er ikke grå og motehunder som lever på kanten av stress og mas, jeg må si at det går ett stykke mellom hver gang jeg ser en grå som er avbalansert og rolig ;) Det er langt mellom grå kull som faktisk er av den typen jeg mener du og jeg kan ha glede av @Tabris :) Du kommer veldig langt med en show, veldig langt med den rette hunden. Dette ble veldig OT, så jeg anser meg som ferdig med dette nå :)

Hvorfor er det OT? Er vel ganske relevant å høre forskjellige syn og argumenter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på sterke drifter som sterke instinkter.

F.eks en jakthund har ofte sterke jaktinstinkter, om man ikke er klart over dette og trener, så kan den stikke av sted for å jakte.
En gjeterhund har ofte gjeterinstinkter, om man ikke er klar over dette og trener, kan hunden begynne å gjete på ting den ikke skal.
En vakthund har ofte vaktinstinkter, og om man ikke er klar over dette og trener, så kan hunden vokte og bjeffe på ting den ikke skal.

Osv osv.

Noen raser har sterkere instinkter enn andre, og de rasene som er kjent for å ha mye drifter, tenker jeg på som raser med mye instinkter.

Men hvor krevende en hund er, synes jeg kommer helt an på eierens egene aktivitetsnivå. Synes ofte det er folk med lavt aktivitetes nivå selv som brøler høyest om hvor krevene en rase kan være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg forbinder med drifter er hundens iboende egenskaper - instinkter? - og "mengden" av disse. En høydriftig hund er en hund med mye jaktlyst, lek, "vokt" og intensitet - men jeg måler det ikke i aktivitetsnivå. Det finnes raser som JEG mener har mye drifter, men som likevel ikke krever tre timer tur og spor hver dag for å holde seg på bakken. Hunder har jo også ulike nivåer av drifter, men når jeg tenker på en høydriftig hund tenker jeg en brukshund av formel 1-varianten, den typen som scorer høyt på det meste på en MH, en hund som ikke bare tar imot filla, men også rister den og byr opp til drakamp. Det er gjerne hunder som mener mye, og som er lette å tenne. Men forsåvidt kan man jo også si at en elghund har mye drifter, det er bare at de gjerne bare har en type "drift", mens en god schäfer f.eks. scorer høyt på flere ulike variabler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er drifter iboende instinkter som ER der, okke som. De må håndteres og kontrolleres for at det skal funke å ha dem i hus og hverdag, og de kreves for å kunne nå langt innen diverse sporter, fordi det er begrenset hvor mye man kan bygge opp av motivasjon om ikke instinktene er sterke nok. Ulike drifter/instinkter er fordelaktig i ulike hundesporter, og der finnes vi mye raseforskjeller, for slikt er uten tvil svært arvelig.

Men så finnes det også ulike grader av hvor "modifiserte" disse driftene er, har jeg inntrykk av. Noe som er veldig viktig for brukens del. Ico f.eks., som er av en gammel rase som er forholdsvis lite "tuklet med", sammenlignet med mange andre raser, har sterke jaktinstinkter og trigges veldig av å se et ekorn, en mus, en katt, et rådyr osv ute. Han har en helt enorm arbeidskapasitet i slike situasjoner. Men ball bryr han seg ikke så mye om, fordi instinktene hans er for spesifiserte. Hadde det vært mer generalisert (trigger på bevegende små objekter, fremfor et visst bevegelsesmønster på det bevegende objektet), hadde det vært lettere å bruke de driftene i trening, men igjen så hadde det vært en mer høydriftig hund, fordi det er fler situasjoner som kan trigge driftene. Jo mer generaliserte driftene er, jo vanskeligere er det å hanskes med i hverdagen tror jeg, for det er fler mulige situasjoner som krever kontroll. Om det gav mening...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

@Malamuten - poenget mitt med uttalelsen var dette med "høydriftige" hunder. Sette spørsmål ved hvor mye som skal til før man skaffer seg de heftigste hundene, som malle og bruksschäfer, f.eks. Gjøre seg selv bevisst på hvorfor man velger de raser/linjer man gjør, og om man virkelig trenger det heftigste til den bruken man ønsker.

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

Men jeg stiller bare spørsmål og reflekterer litt rundt dette, for min egen del har jeg ikke tatt noe endelig valg enda verken den ene eller andre veien.

Alle hunder kan gå spor og fvf. Alle hunder kan, med en god trener, greie seg gjennom de laveste klassene. Så om du ikke har høye ambisjoner, så velger du den rasen som passer resten av livet ditt best og jobber med det du har. Om du vil gjøre det bra i de øverste klassene (spesielt i bruks) kreves det en del av egenskapene (eller driftene om du vil) som bor i hunden. Det betyr ikke at det er umulig om hunden ikke har den rette pakka av drifter, men det er veldig mye mindre moro å trene med en hund som man bruker mesteparten av tida til å få til å gidde å jobbe, enn å bruke tida på å forme øvelser og å styre galskapen. Og en hund man bruker mesteparten av tida på å få til å ville jobbe har man en utfordring med når den plutselig må jobbe i 20 minutter uten belønning eller gå ett lydighetsprogram en varm sommerdag etter å ha rundert 400 meter og gått ett felt. Det krever noe helt annet av hundens vilje til å jobbe enn å gå ett spor og litt fvf.

Brusschäfer vs utstillingsschäfer skal jeg ikke uttale meg så veldig om, for jeg har ikke trent med så veldig mange av utstillingsvarianten, men felles for de jeg har trent med har vært at de har vært vanskelig å motivere over tid og dårlig konsentrasjon. Bruksschäfere trener jeg oftere med (hehe selv om det ikke er så mange av dem som er grå), men disse stressa bruksschäferne kjenner jeg ikke igjen. Schäfer har stresspipelyd, men det gjelder akkurat like mye begge varianter. Men så er det vel ikke til å skyve under en stol at veldig mange flere flinke hundetrenere heller velger bruksvarianten enn utstillingsvarianten... det kan ha en del å si for inntrykket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår at man trenger en del driv høyere opp i klassene. Det jeg stiller spørsmål ved er om ikke en god showschäfer vil ha det drivet som trengs til dette.

Du kan få tak i det, men det krever en god posjon flaks, grundig grunnarbeid i forhold til hvem, hva og hvor du kjøper fra og mye trening. Vi med show kommer ikke gratis til noe, vi må jobbe og tenke mye. Så klart, vil man ha kort vei og IPO III før bikkja er 3 år, så lønner det seg nok å handle seg grått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers tror jeg vel bruksschäfer oppstod pga politiarbeid og militæret, først og fremst? Tror ikke de ble laget for å brukes først og fremst i brukskonkurranser. En showschäfer, forutsatt at den er fysisk frisk og mentalt stabil, kan da også gå spor og fvf, liksom. Jeg får jo min lille japaner til å gjøre det, som verken har førerfokuset til en schäfer og ei heller har noen særlig stabil psyke.

von Stephaniz som "konstruerte" rasen kjøpte selv og via oppkjøpere blandingshunder av gjetertype som hadde vunnet i diverse brukskonkuransser i Tyskland og landene rundt. v Stephaniz var selv offiser og det er vel tenkelig at han så for seg en allsidig brukshund som også kunne gjøre tjeneste i forsvar og politi men primært var den vel påtenkt som en allsidig gårdshund.

Etter at von Stephaniz hunder ble registrert som egen rase i 1898 skrev han noen år senere (iflg jubileumsboka for 100-års jubileet til de tyske schaferhundklubben) til tyske raseoppdrettere at "jeg har gitt dere verdens beste brukshund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...