History of the German Shepherd Dog in pictures

[Guest vivere]

Jeg blir egentlig ganske frustrert over at folk drar inn sin egen hund når man diskuterer... Jeg personlig føler at jeg IKKE kan ytre noen mening på den hunden når eieren legger den ut, mye fordi jeg vet hvor glad man er i hunden sin og hvor lett man kan gå i forsvar ovenfor sin egen hund :/ Jeg synes hvertfall det er vanskelig å diskutere da...

Handler det om egen hund eller handler det om rase? Hvorfor skulle ikke eierne få bruke sin egen hund som eksempel når rasen diskuteres? Det er da eierne som best burde vite hvor skoen trykker og jeg antar at flertallet av schäferhundeierne på sonen har et relativt objektivt syn på feil og mangler, fordeler og ulemper ved rasen?

[Guest Bølla]

Handler det om egen hund eller handler det om rase? Hvorfor skulle ikke eierne få bruke sin egen hund som eksempel når rasen diskuteres? Det er da eierne som best burde vite hvor skoen trykker og jeg antar at flertallet av schäferhundeierne på sonen har et relativt objektivt syn på feil og mangler, fordeler og ulemper ved rasen?

Man må faktisk klare å se bort fra sine egne hunder og forkjærligheten man har for rasen når man skal diskutere dette objektivt, og det blir ikke mye objektivt når man poster bilder av sin egen, hoppende og friske hund for å beviseliggjøre at det finnes bra schæfere også konstruksjonsmessig. Hvis eiere, oppdrettere og raseentusiaster vet hvor skoen trykker kommer automatisk noen spørsmål opp;

1) Hvorfor har man latt dette skje?

2) Hvorfor bifaller man videre utvikling?

3) Hvorfor støtter man opp om slik avl og slik premiering av ekstreme showhunder?

Schæferhundmiljøet er helt tilsidesatt resten av hundemiljøet i Norge, og det er et valg man har tatt selv. Ikke skal de bedømmes av andre dommere og de skal jammen ikke kritiseres av folk som IKKE har schæfer, gud forby. Bare fordi man kan knipse en schæfer i ubalanse så betyr det jo selvfølgelig ikke at den er ekstremavlet, det er jo bare noe vi TROR.

[Guest vivere]

Man må faktisk klare å se bort fra sine egne hunder og forkjærligheten man har for rasen når man skal diskutere dette objektivt, og det blir ikke mye objektivt når man poster bilder av sin egen, hoppende og friske hund for å beviseliggjøre at det finnes bra schæfere også konstruksjonsmessig. Hvis eiere, oppdrettere og raseentusiaster vet hvor skoen trykker kommer automatisk noen spørsmål opp;

1) Hvorfor har man latt dette skje?

2) Hvorfor bifaller man videre utvikling?

3) Hvorfor støtter man opp om slik avl og slik premiering av ekstreme showhunder?

Schæferhundmiljøet er helt tilsidesatt resten av hundemiljøet i Norge, og det er et valg man har tatt selv. Ikke skal de bedømmes av andre dommere og de skal jammen ikke kritiseres av folk som IKKE har schæfer, gud forby. Bare fordi man kan knipse en schæfer i ubalanse så betyr det jo selvfølgelig ikke at den er ekstremavlet, det er jo bare noe vi TROR.

For min egen del er jeg helt uenig Hvem andre skulle kjenne sin rases fordeler og ulemper enn de som bruker den i sitt daglige liv? Man vet vel sånn i hovedtrekk hvorfor og hvordan utviklingen av rasen har skjedd og det er vel få som synes det er stas at rasen, spesielt i enkelte land har blitt mer showpreget enn ren brukshund.

Vi vet at det blant annet i Tyskland (den tyske schäferhundklubben) og Sverige (försvarets hundskola) foregår avl og utvelgelse av mentalt gode og sykdomsfrie hunder og at man her til lands og i utlandet finner oppdrettere av gode schäferhunder uansett om man velger å kalle dem bruksorientert eller showlinjet.

[Easy]

Som et lite apropos så var jeg på atferdsseminar i regi av NKK i helga, og en av forelserne var Tobias Gustavsson. Hans mening er at det begynner å bli umulig å oppdrive gode schæferhund-emner for tjeneste i Norge/Sverige (både pga helse/fysikken og mentaliteten). Og sist han snakket med sine kollegaer i rasens hjemland Tyskland og spurte hvordan det var å finne gode emner hos dem, så lo de bare av han og svarte at schæfer-rasen "døde" for 20 år siden.

[Guest Bølla]

For min egen del er jeg helt uenig Hvem andre skulle kjenne sin rases fordeler og ulemper enn de som bruker den i sitt daglige liv? Man vet vel sånn i hovedtrekk hvorfor og hvordan utviklingen av rasen har skjedd og det er vel få som synes det er stas at rasen, spesielt i enkelte land har blitt mer showpreget enn ren brukshund.

Vi vet at det blant annet i Tyskland (den tyske schäferhundklubben) og Sverige (försvarets hundskola) foregår avl og utvelgelse av mentalt gode og sykdomsfrie hunder og at man her til lands og i utlandet finner oppdrettere av gode schäferhunder uansett om man velger å kalle dem bruksorientert eller showlinjet.

Hvem er det som har makt da? Er det den enkelte schæferoppdretter som avler på friske OG godt konstruerte hunder med en rett rygg eller er det kanskje det store miljøet rundt NKK, utstillingsmiljøet, dommere og oppdretterne som selger valper etter premierte foreldre?

Du kan vri og vrenge på dette så mye du vil, men faktum er nå en gang at gjennomsnittsschæferen anno 2014 ser ut som et vandrende stankelbein. Det finnes ikke noe fornuftig ved å avle på hunder som går som en salkrakk og som nesten trenger å bli dratt etter en bil for å i det hele tatt ha muligheten til å strekke ut steget skikkelig. Idealet er en normalhund med frisk konstruksjon, og der ligger schæferen langt etter.

[Guest vivere]

Som et lite apropos så var jeg på atferdsseminar i regi av NKK i helga, og en av forelserne var Tobias Gustavsson. Hans mening er at det begynner å bli umulig å oppdrive gode schæferhund-emner for tjeneste i Norge/Sverige (både pga helse/fysikken og mentaliteten). Og sist han snakket med sine kollegaer i rasens hjemland Tyskland og spurte hvordan det var å finne gode emner hos dem, så lo de bare av han og svarte at schæfer-rasen "døde" for 20 år siden.

Ikke desto mindre: dersom du ser på hjemmesiden til den tyske schäferhundklubben har den (i flere år) et utvelgelsessystem for oppdrettere som får lov å avertere kull via klubben og i regi av det svenske försvarets hundskola drives forskning blant annet på HD-problematikken hos forsvarets schäferhunder. At det kan virke som en dråpe i tjernet skal jeg ikke være uenig i, men rasen er fortsatt den mest brukte innenfor forsvar og politi sånn all over

[Tuvane]

Som et lite apropos så var jeg på atferdsseminar i regi av NKK i helga, og en av forelserne var Tobias Gustavsson. Hans mening er at det begynner å bli umulig å oppdrive gode schæferhund-emner for tjeneste i Norge/Sverige (både pga helse/fysikken og mentaliteten). Og sist han snakket med sine kollegaer i rasens hjemland Tyskland og spurte hvordan det var å finne gode emner hos dem, så lo de bare av han og svarte at schæfer-rasen "døde" for 20 år siden.

Merkelig at det er så mange schäfere både i politiet og i forsvaret da? Hvis det ikke finnes emner, mener jeg.

For 20 år siden var rasen langt mer skakkjørt mentalt enn den er i dag.

[Guest Bølla]

Merkelig at det er så mange schäfere både i politiet og i forsvaret da? Hvis det ikke finnes emner, mener jeg.

For 20 år siden var rasen langt mer skakkjørt mentalt enn den er i dag.

Vi har i dag 17 operative skarptrente politihunder, som snart kommer til å bli redusert til 16. Hvor mange av disse som er schæfere aner jeg ikke, men gitt at vi har rundt 7-800 000 hunder her til lands vil jeg ikke påstå at det er et stort antall.

Hva er god mentalitet for deg? Er en god schæfer for deg det samme som en god tjenestehund? Er en god schæfer i dag det samme som en god schæfer ville vært i 1900? At schæferen er mer egnet for en vanlig familie og et liv i blokk betyr ikke nødvendigvis at mentaliteten har blitt bedre, men man kan sikkert si at den har blitt endret.

Det er også mange som har gått over til malle og krysninger for å få de egenskapene de ønsker seg.

[Guest Kåre Lise]

Hvem andre skulle kjenne sin rases fordeler og ulemper enn de som bruker den i sitt daglige liv?

Blant de "andre" som er villige til å kjøpe en hund fra ett av de mange ymse oppdrettene på showlinjer er min erfaring at de også svelger alt oppdretterne sier rått. Folk flest vil bare ha en hund uten å studere rasens tilstand i dybden og forholder seg naturligvis til oppdretter. Mange av disse er jo tross alt anbefalt gjennom NSchK. Og det som går igjen er jo kjent som benektelser, manipulasjon og forvrengning av virkeligheten til at det er sånn det skal være.

Som et lite apropos så var jeg på atferdsseminar i regi av NKK i helga, og en av forelserne var Tobias Gustavsson. Hans mening er at det begynner å bli umulig å oppdrive gode schæferhund-emner for tjeneste i Norge/Sverige (både pga helse/fysikken og mentaliteten). Og sist han snakket med sine kollegaer i rasens hjemland Tyskland og spurte hvordan det var å finne gode emner hos dem, så lo de bare av han og svarte at schæfer-rasen "døde" for 20 år siden.

Artig fyr. (Ironivarsel)

[Guest vivere]

Vi har i dag 17 operative skarptrente politihunder, som snart kommer til å bli redusert til 16. Hvor mange av disse som er schæfere aner jeg ikke, men gitt at vi har rundt 7-800 000 hunder her til lands vil jeg ikke påstå at det er et stort antall.

Hvorfor skal man bruke antall skarptrente hunder som mål? Målet bør vel være at flest mulig hunder uansett rase og blanding skal være så friske som mulige og ikke så skarptrente som mulig.

[Guest Kåre Lise]

Hvorfor skal man bruke antall skarptrente hunder som mål? Hovedsaken bør vel være at flest mulig hunder uansett rase og blanding skal være så friske som mulige og ikke så skarptrente som mulig.

Greit å minne på trådens tittel og tema som er schæferens historie og ikke hunder uansett rase og blandinger.

Vi har vel historisk bare politiet's behov for tjenestehunder å takke for schæferens opprinnelige interesse i Norge. Da er det vel på samme måte naturlig å tenke seg til at hvis det behovet forsvinner, forsvinner også behovet for gode kanditater.

Skjønner ikke hvorfor de skal omtales som "skarptrente" da det bare er en liten brøkdel av treningen som utgjør den komplette schæferhunden er som brukshund.

[Guest Bølla]

Hvorfor skal man bruke antall skarptrente hunder som mål? Målet bør vel være at flest mulig hunder uansett rase og blanding skal være så friske som mulige og ikke så skarptrente som mulig.

Schæferen er en hund som sliter med svært usunn konstruksjon. Målet er ikke at absolutt alle bikkjer skal være som en papillon. Kjøper jeg meg en mastiff så forventer jeg en hund som kan få innbruddstyver til å pisse i buksen, og kjøper jeg en schæfer så forventer jeg også et visst sett med egenskaper. Det at mange brukshunder i dag avles på en måte som vanner ut de opprinnelige egenskapene er synd og jeg synes det er respektløst å drive avl uten å ta vare på viktige egenskaper, og på lang sikt vil dette selvfølgelig også gjøre seg gjeldende i politi og forsvar som blir nødt til å tenke nytt.

[Guest vivere]

Greit å minne på trådens tittel og tema som er schæferens historie og ikke hunder uansett rase og blandinger.

Vi har vel historisk bare politiet's behov for tjenestehunder å takke for schæferens opprinnelige interesse i Norge. Da er det vel på samme måte naturlig å tenke seg til at hvis det behovet forsvinner, forsvinner også behovet for gode kanditater.

Skjønner forresten ikke hvorfor de skal omtales som "skarptrente" da det bare er en liten brøkdel av treningen som utgjør den komplette schæferhunden er som brukshund.

Ikke spør meg, det var ikke jeg som lanserte antall hunder og antall schäferhunder i Norge. Nei, vi har faktisk ikke politiet å takke for interessen for schäfer i Norge. De første importene av schäferhund skjedde p g a at kjøpmennene i det gamle Aker Amt i Oslo følte et behov for hunder som kunne avskrekke den gemene hop i distriktet. Politiet ville i utgangspunktet forby rasen og det ble også i Stortinget fremmet et forslag om å forby schäferhund. Da politiet noe senere fant rasen anvendelig til sitt bruk ble forslaget "glemt" i en skuff.

[Emilie]

Er du egentlig klar over hvor mange som driver oppdrett av schæferhunder av brukslinjer både her i Norge og resten av Europa, @Bølla? Synes i grunnen det er ganske respektløst av deg å avskrive disse oppdretterne som virkelig ønsker å ivareta schæferhundens egenskaper. Egenskaper som DU påpeker at rasen har mistet. Som om disse hundene og oppdretterne deres ikke eksisterer. Igjen sitter jeg med et inntrykk av at dine konklusjoner baserer seg på synsing, ikke på fakta. At schæferen har sine utfordringer ja, men at det knapt finnes gode hunder igjen? Det virker jo strengt tatt ikke som om du har noe annet enn et veldig overfladisk forhold til rasen og miljøet rundt den.

[Guest Bølla]

Er du egentlig klar over hvor mange som driver oppdrett av schæferhunder av brukslinjer både her i Norge og resten av Europa, @Bølla? Synes i grunnen det er ganske respektløst av deg å avskrive disse oppdretterne som virkelig ønsker å ivareta schæferhundens egenskaper, som DU påpeker at rasen har mistet. Som om disse hundene og oppdretterne deres ikke eksisterer. Igjen sitter jeg med et inntrykk av at dine konklusjoner baserer seg på synsing, ikke på fakta. At schæferen har sine utfordringer ja, men at det knapt finnes gode hunder igjen? Det virker jo strengt tatt ikke som om du har noe annet enn et veldig overfladisk forhold til rasen og miljøet rundt den.

Jeg har venner med schæfere og jeg har selv hatt lyst på en i ca 30 år, selvfølgelig har jeg undersøkt det jeg kan. Du kan selvfølgelig mene hva du vil om meg og mine oppfatninger, men jeg reagerer veldig sterkt når man med "god samvittighet" ødelegger en så fantastisk rase. Først og fremst mtp konstruksjon og en god nummer to er denne oppmykningen til en sofagris og familiehund.

En schæfer skal - i min bok - være MASSE hund og det skal ikke være for alle. Selvfølgelig finner man ansvarlige oppdrettere som får det til, de har vi til og med her på sonen, men de er dessverre ikke i flertall.

[Helianthus]

Som et lite apropos så var jeg på atferdsseminar i regi av NKK i helga, og en av forelserne var Tobias Gustavsson. Hans mening er at det begynner å bli umulig å oppdrive gode schæferhund-emner for tjeneste i Norge/Sverige (både pga helse/fysikken og mentaliteten). Og sist han snakket med sine kollegaer i rasens hjemland Tyskland og spurte hvordan det var å finne gode emner hos dem, så lo de bare av han og svarte at schæfer-rasen "døde" for 20 år siden.

Beklager min uvitenhet, men mener han da både "grå schæfer", bruksschæfer og utstillingsschæfer og alle i mellom?

[Guest vivere]

En schæfer skal - i min bok - være MASSE hund og det skal ikke være for alle. Selvfølgelig finner man ansvarlige oppdrettere som får det til, de har vi til og med her på sonen, men de er dessverre ikke i flertall.

Schäferhunden ble vel i utgangspunktet avlet for å være både "gårdshund" og brukshund. Sånn sett burde rasen være for de fleste om ikke nødvendigvis for alle - det var slett ikke alle som hadde behov for en schäferhund i det daglige.

[Guest vivere]

Beklager min uvitenhet, men mener han da både "grå schæfer", bruksschæfer og utstillingsschæfer og alle i mellom?

Nå var det ikke meg du spurte men jeg vet ikke hvor avgjørende fargen er i f t mentalitet. Men det finns svjv schäferhunder som kanskje er "mer schäfer" enn den nåværende tyske Den fhv tsjekkoslovakiske schäferhunden og schäferhundene til grensevakten i fordums DDR var og er vel ansett om noe av det beste innen schäferhundrasen og russerne har vel også en habil representant m h t gode brukshunder? Jeg lar spørsmålet gå videre til @XO

[Easy]

Merkelig at det er så mange schäfere både i politiet og i forsvaret da? Hvis det ikke finnes emner, mener jeg.

For 20 år siden var rasen langt mer skakkjørt mentalt enn den er i dag.

Foredragsholderen fra Politihøgskolen, Petter Svensen sa seg enig med Tobias: Det er vanskelig å finne gode schæferhunder i dag. Han sa rett ut at de siste ti årene har ikke en eneste schæfer fra utstillingslinjer gått gjennom nåløyet deres. Hva de mener med det får du spørre dem om

[Margrete]

Foredragsholderen fra Politihøgskolen, Petter Svensen sa seg enig med Tobias: Det er vanskelig å finne gode schæferhunder i dag. Han sa rett ut at de siste ti årene har ikke en eneste schæfer fra utstillingslinjer gått gjennom nåløyet deres. Hva de mener med det får du spørre dem om

Der svarte du selv på spørsmålet til Helianthus Tipper fyren mente show-linjer. For en vet jo at bruks-linjer er noe helt annet?

[Guest Bruv]

SWDI har vel nettopp prøvd seg på et schäfer/malle blandingskull, og da noen på facebook spurte hvorfor de valgte å blande fikk de dette svaret:

"Målsättningen är att ta fram bra tjänstehundämnen, något som har visat sig vara svårare och svårare att hitta bland schäfrar och mallar. Vi har minst lika stora krav på avelsdjuren som vid renrasig avel. Föräldrarna och deras släktingar är ordentligt kartlagda och testade. Det vi gör är att vi utnyttjar den väl dokumenterade heterosiseffekten som uppstår när man korsar två individer från raser (populationer) som har varit genetiskt åtskilda relativt länge. Det är något som används rutinmässigt och framgångsrikt vid tjänstehundproduktion i flera andra länder bl a polishundar och ledarhundar. Effekten är ofta vitalare och mer långlivade hundar. Syftet är alltså inte att avla vidare på hundarna utan endast använda dom som individuella bruksdjur."

Og noen spurte hvorfor de valgte å ha kullet i Italia istedet for Sverige:
"Vi har jobbat en hel del i Italien och har ett samarbete med räddningshundorganisationen där. Där har vi träffat på riktigt bra hundar, både schäfer och malle, som vi återkommande sett i praktiskt arbete. Vi fick möjlighet att själva välja avelsdjuren. Linjerna är ovanliga i Sverige vilket gör det extra intressant. Italienarna erbjöd sig att göra den här kombinationen som en del i ett pågående samarbete. Vi vet dessutom att dom sköter valputvecklingen på ett föredömligt sätt."

De sier jo at de har truffet på bra schäfere, men synes det er for få av de?

[Emilie]

Angående blandinger av malle/schæfer så har vel det vært et prosjekt med varierende suksess? Og fra mitt ståsted så er den typen avl et skudd i blinde. Hvis man ikke visste hva man fikk etter renrasede hunder, så har man virkelig truffet spikeren på hodet her! Man leker ikke med ilden.

[Helianthus]

Angående blandinger av malle/schæfer så har vel det vært et prosjekt med varierende suksess? Og fra mitt ståsted så er den typen avl et skudd i blinde. Hvis man ikke visste hva man fikk etter renrasede hunder, så har man virkelig truffet spikeren på hodet her! Man leker ikke med ilden.

Hva mener du med dette? Det burde da ikke være å leke med ilden å blande to relativt like raser, så hvilken ild er det i tilfelle snakk om?

Edit: Er ikke nettopp problemet med schæfer at man vet akkurat hva man har og vil bort fra, da vil jeg tro at valper etter to schæfere gir større sannsynlighet for dårlig helse og mentalitet enn dersom man bytter ut den ene med en friskere rase i stedet?

[Gjest]

Hva mener du med dette? Det burde da ikke være å leke med ilden å blande to relativt like raser, så hvilken ild er det i tilfelle snakk om?

Edit: Er ikke nettopp problemet med schæfer at man vet akkurat hva man har og vil bort fra, da vil jeg tro at valper etter to schæfere gir større sannsynlighet for dårlig helse og mentalitet enn dersom man bytter ut den ene med en friskere rase i stedet?

Det jeg sitter igjen med fra helgen er at schæfer, og mange andre bruksraser, har fått så lite mot og selvsikkerhet at de har blitt ubrukelige pga først og fremst usikkerhet og redsler. Og slik jeg oppfattet forleserne var det omtrent umulg å oppdrive gode schæfere (og maller) i Norge og tildels også Sverige nå, og det gjaldt både utstilling og brukslinjer. De avles for å være håndterbare for "folkflest", og dermed avles mot og selvsikkerhet bort.

Så man må til Danmark og ev lenger syd for å finne brukelige brukshunder til politi og forsvar osv.

Der var dog noe uenighet mellom forelesere om hvorvidt det er de "samme hundene" som bør og kan brukes innen sportsgrener som innen politi/forsvar.

Tobias begynte en av sine forelseninger med å vise spindler fra mange raser. Og de fleste kom ganske dårlig ut.

[Helianthus]

Det jeg sitter igjen med fra helgen er at schæfer, og mange andre bruksraser, har fått så lite mot og selvsikkerhet at de har blitt ubrukelige pga først og fremst usikkerhet og redsler. Og slik jeg oppfattet forleserne var det omtrent umulg å oppdrive gode schæfere (og maller) i Norge og tildels også Sverige nå, og det gjaldt både utstilling og brukslinjer. De avles for å være håndterbare for "folkflest", og dermed avles mot og selvsikkerhet bort.

Så man må til Danmark og ev lenger syd for å finne brukelige brukshunder til politi og forsvar osv.

Der var dog noe uenighet mellom forelesere om hvorvidt det er de "samme hundene" som bør og kan brukes innen sportsgrener som innen politi/forsvar.

Tobias begynte en av sine forelseninger med å vise spindler fra mange raser. Og de fleste kom ganske dårlig ut.

Har maller vært så uhåndterlige for folk flest tidligere, da? Har det ikke mer å gjøre med at avlen de senere (ti-)år har blitt så spesialisert (mot IPO og tjenestehunder)? Jeg forstår ikke hvordan lite mot og selvsikkerhet skal være en måte å gjøre en "sånn" hund lettere å håndtere på, nesten tvert imot vil jeg si...

Etter det jeg har skjønt så selekterer oppdrettere i andre land mye hardere, og avliver valper som ikke når opp. I motsetning til her, hvor alle valpene får leve. Dette kan jo være en årsak til at man må sydover for å få tak i en brukbak malle...