Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsøk med vokterhund


Hermes
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Så til det andre, som jeg forstår at du gjør ut av at vokterhund ikke er noe nytt: Hvorfor har det ikke fungert med vokterhund i Norge?
Dette er et ledende spørsmål. Du forutsetter at det ikke har fungert i spørsmålet. Det eneste vi derimot vet er at det ikke har blitt prøvd i stor skala. Det er gjort enkeltforsøk, med gode og mindre gode (?) resultater. Utifra dine egne linker ser det ut som resultatene har vært gode, men at det er andre grunner til at bøndene ikke vil innføre vokterhund i større skala («for dyrt og for vanskelig», med andre ord manglende økonomi og kunnskap/vilje).

Det første gidder jeg ikke å svare på, utover det at nei, jeg er ikke opptatt av at det ikke er en nyhet fordi jeg har gått på landbruksskole, jeg er opptatt av det fordi - og da går vi over i spørsmål nr 2 - det er blitt gjort forsøk med dette før, og jeg lurer fortsatt på hvorfor det ikke er mer utbredt med vokterhunder, om alt er bare suksess og ikke noe har gått skeis. For nei, jeg har ikke møtt vokterhund på tur. Jeg har dog ingen problemer med å innrømme at jeg håper jeg slipper det (og siden jeg sjeldent går tur i sauebeite-land, så gjør jeg sannsynligvis det), jeg ser ikke for meg at 2-3 50-70 kg hund med territorialt forsvar er fint lite trivelig å møte på, særlig om man har med egne hunder.

Det er det jeg ser for meg er det største problemet med vokterhunder nemlig, ikke at sauebønder er lite interessert i endring, men at det norske folk ikke er spesielt interessert i at utmarka ikke skal være for alle lenger (og det er den ikke om man blir jaget av 2-3 hunder på sauebeite), og jeg veit at det norske folk ikke er spesielt interessert i at hunder er aggressive når man møter dem. Jeg tror det er litt mer problematisk og konfliktfylt, akkurat den delen der, enn hva f.eks du har gitt inntrykk av at du synes.

Og siden det ble tatt opp i en artikkel jeg linket til, så er jeg nysgjerrig på vokterhundenes levevilkår. Det var visst flere ting som var uavklart der - som hva man f.eks gjør med disse hundene som ikke skal sosialiseres noe større på folk, de månedene sauen ikke går på beite. Hva for slags rettigheter at disse hundene, om de har noen? Er de bare arbeidsredskap, eller blir dyrevelferden ivaretatt hos disse også?

Det er litt flere nyanser her enn vokterhund = mindre rovdyrtap. Det er det jeg prøver å få frem. Ja, det hadde vært enestående flott om vi fikk minimalt med rovdyrtap fordi vi kan bruke vokterhund eller lama (eller lignende), men hva går det på bekostning av? Er det norske folk villig til å betale den kostnaden? Eller er det - som vanlig - enklest å skylde på sidrumpa bønder som ikke gidder å endre seg? For la oss være ærlige - vi vil ikke betale mer for får-i-kålen enn vi gjør i dag, gjetere og vokterhunder vil øke kostnaden ved sauedrift, og noen må betale den kostnaden. Blir det forbrukerne, eller forventer vi at bøndene og staten tar den regninga?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Surfet litt rundt for å se om folk snakker om prosjektet vårt, og det var det jo. Ikke en rykende fersk tråd ser jeg, men jeg bedriver skamløs threadsurrection uansett. Mange gode innlegg i denne tråd

Det går jo fram av filmen at det er viktig å opptre "korrekt" når man møter på disse hundene.... Med tanke på at nordmenn stort sett driter i regler (hvor mange er det som overholder båndtvangen f eks

Alle rapporter (de Google ikke gidder å finne for meg akkurat nå) Sier at i Norge er vokterhund mest aktuelt på inngjerdet beite og/eller som patruljerende hund sammen med gjeter. Voktere alene i utma

Jeg har desverre ikke noe linker nå men har diskutert dette på FB på to steder mener jeg hvor gruppene het noe med venenr av norsk landbruk.

Så klabert komer det fram usakligheter men av dee som var saklige så advarte dem at landskapet i Norge + det at sauen går ikke i grupper + allmannaretten som gjør det vanskelig.

Der dem har lykkes hadde det vært mye ingjærding av sauen./innmarksbeite.

Skal man endre på sauen så må en jo endre på genmatrialet og da endren en gjern også på andre ting enn bare flokk instinktet. Det er en grunn til at det er den rasen som blir brukt i Norge, den gir best kjøtt og ullvekt i forhold til hva det koster å fø den.

Jeg syntes det er intressant å følge med på og ja hvordan opplever folk det i Østerdalen kontra her i Telemark. For meg ble det to forskjellige verdner. Jeg håper dem på Sollia får det til og kan fortelle hva som har gått feil tidlgiere og hva dem gjør rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første gidder jeg ikke å svare på, utover det at nei, jeg er ikke opptatt av at det ikke er en nyhet fordi jeg har gått på landbruksskole, jeg er opptatt av det fordi - og da går vi over i spørsmål nr 2 - det er blitt gjort forsøk med dette før, og jeg lurer fortsatt på hvorfor det ikke er mer utbredt med vokterhunder, om alt er bare suksess og ikke noe har gått skeis. For nei, jeg har ikke møtt vokterhund på tur. Jeg har dog ingen problemer med å innrømme at jeg håper jeg slipper det (og siden jeg sjeldent går tur i sauebeite-land, så gjør jeg sannsynligvis det), jeg ser ikke for meg at 2-3 50-70 kg hund med territorialt forsvar er fint lite trivelig å møte på, særlig om man har med egne hunder.

Hvis du hadde giddet å svare på det første, eller ta det innover deg, så hadde du sett at vi diskuterer en ikke-sak. Det er minimal uenighet mellom oss. Problemet er din måte å tolke meningsinnholdet i debattanter du går inn i diskusjon med. Du ser ikke at det finnes flere tolkningsmuligheter og hopper raskt til konklusjoner. Resultatet er blant annet at du trekker ting ut av kontekst.

Det er det jeg ser for meg er det største problemet med vokterhunder nemlig, ikke at sauebønder er lite interessert i endring, men at det norske folk ikke er spesielt interessert i at utmarka ikke skal være for alle lenger (og det er den ikke om man blir jaget av 2-3 hunder på sauebeite), og jeg veit at det norske folk ikke er spesielt interessert i at hunder er aggressive når man møter dem. Jeg tror det er litt mer problematisk og konfliktfylt, akkurat den delen der, enn hva f.eks du har gitt inntrykk av at du synes.

Jeg forstod rimelig greit fra første stund at det var dette du anså som et problem og mulig forklaring på hvorfor vokterhunder ikke har blitt innført i særlig stor grad her til lands. Det var derfor jeg kalte dine spørsmål retoriske.

Hvis du ser mitt andre innlegg i denne tråden, var jeg tidlig med å påpeke en mulig konflikt mellom vokterhund og turgåere, og svaret mitt til @Siri hvor du først gikk inn i diskusjon med meg, så understrekte jeg dette og antok at det ville bli konflikter. Jeg beklager virkelig hvis jeg ikke har gitt inntrykk av at jeg synes dette er problematisk...

Og siden det ble tatt opp i en artikkel jeg linket til, så er jeg nysgjerrig på vokterhundenes levevilkår. Det var visst flere ting som var uavklart der - som hva man f.eks gjør med disse hundene som ikke skal sosialiseres noe større på folk, de månedene sauen ikke går på beite. Hva for slags rettigheter at disse hundene, om de har noen? Er de bare arbeidsredskap, eller blir dyrevelferden ivaretatt hos disse også?

Det er litt flere nyanser her enn vokterhund = mindre rovdyrtap. Det er det jeg prøver å få frem. Ja, det hadde vært enestående flott om vi fikk minimalt med rovdyrtap fordi vi kan bruke vokterhund eller lama (eller lignende), men hva går det på bekostning av? Er det norske folk villig til å betale den kostnaden? Eller er det - som vanlig - enklest å skylde på sidrumpa bønder som ikke gidder å endre seg? For la oss være ærlige - vi vil ikke betale mer for får-i-kålen enn vi gjør i dag, gjetere og vokterhunder vil øke kostnaden ved sauedrift, og noen må betale den kostnaden. Blir det forbrukerne, eller forventer vi at bøndene og staten tar den regninga?

Det er naturligvis helt legitime bekymringer angående dyrevelferd.

Det er litt flere nyanser, ja... hvis du har forstått meg slik at jeg nærmest ser meg blind på «vokterhund = mindre rovdyrtap» så skjønner jeg ikke hvordan du leser meg.

Og forøvrig, jeg betaler gjerne mer for får-i-kålen, og for kjøtt generelt (men forstår Ola Dunk ikke er helt på lag her). Ja, hvis norsk kjøttproduksjon sørger for bedre dyrevelferd og driver mer i takt med naturen, skal jeg jammen meg begynne å kjøpe kjøtt igjen, noe jeg enn så lenge avstår fra å gjøre.

Jeg har ikke det fulle bildet på det økonomiske her. Bruk av gjetere vil naturligvis være en kostnad, men det er svært store kostnader knyttet til tap av sau i fjell og utmark, ikke bare på grunn av rovdyr, men sykdom, skader, og andre ting også. Nå skal denne ordningen fases ut, og i år er siste året bøndene får erstatning for andre tap enn rovdyrtap. Uansett, sauenæringen må få ned disse tapene (uten å skrike om å skyte rovdyr), for det er også et spørsmål om dyrevelferd—for vi har vel ikke glemt sauens velferd i dette?

Nesten halvparten av tapene fra 2013-sesongen som ikke var fra rovdyr var i Møre og romsdal, med Sogn og fjordane etter. Jeg skal ikke konkludere, jeg vet lite om dette, men jeg har gått noen turer i disse fylkene, og jeg vet hvor vanskelig terreng det er der. Det er lett å tenke seg at disse tapene skyldes at sauen ikke er hardføre nok og takler terrenget. Senest forrige helg gikk jeg forbi død sau i Bergsdalen. Det er heller ikke noe hyggelig syn (for å ikke snakke om lukt) for en turgåer, skal jeg love deg. Og det er ikke første gang jeg har opplevd dette.

På den andre siden er tallene lavere enn de har vært, noe som kan skyldes at ordningen med erstatning er på vei bort, og bonden nå må ta det for egen regning. Kanskje har bøndene allerede begynt å innstille seg. Kanskje tvinger det bonden til å tenke nytt av økonomiske grunner hvis tapene likevel fortsetter å være høye. Men jeg syns det er synd å presse bonden ved å kutte økonomisk. Det setter bonden, som allerede er under press i dagens marked, under enda sterkere press. Det kan betyr at flere gir seg, gir det opp, og det ønsker vi ikke. Norsk matproduksjon er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har noen tall på 1. Kostnad av tapte dyr som ikke går under rovdyrerstatning (også de det er søkt om men ikke innvilget) kontra kostnad til gjeting feks? De 3/4 mnd i året det er snakk om?

Som sagt, dette vil i fremtiden ikke ha noe å si uansett. I år er siste året bøndene får erstatning for tapte dyr som ikke skyldes rovdyr.

http://www.nationen.no/landbruk/to-millionar-i-erstatning-for-tap-av-sau/

EDIT: Vokterhunder på Oprah! Da det være bra!

http://www.oprah.com/own-steepyoursoul/Steep-Your-Soul-The-Guardians-of-Apricot-Lane-Farms-Video

Jeg ser for meg at vokterhund på innmark ikke burde være store problemet å gjennomføre, hverken for bonden eller utenforstående. Riktig nok er det ikke uvanlig at turstier går igjennom innmark i Norge, men det er lettere å forholde seg til for turgåere. De kan velge å gå inn i innhengningen eller å velge en annen rute.

Men nå vet jeg heller ikke om tap på innmark er et vesentlig problem for bøndene?

Har selv tenkt tanken, vokterhund til å vokte om hønsene mine en gang i fremtiden :D Er ganske fascinert av disse hundene, pyrineer er jo flotte hunder. Og de kunne selvsagt vært sosialisert med mennesker og andre hunder, men likevel ha en "jobb" som gårdshund og holde reven unna på natten :)

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, dette vil i fremtiden ikke ha noe å si uansett. I år er siste året bøndene får erstatning for tapte dyr som ikke skyldes rovdyr.

http://www.nationen.no/landbruk/to-millionar-i-erstatning-for-tap-av-sau/

EDIT: Vokterhunder på Oprah! Da det være bra!

http://www.oprah.com/own-steepyoursoul/Steep-Your-Soul-The-Guardians-of-Apricot-Lane-Farms-Video

Jeg ser for meg at vokterhund på innmark ikke burde være store problemet å gjennomføre, hverken for bonden eller utenforstående. Riktig nok er det ikke uvanlig at turstier går igjennom innmark i Norge, men det er lettere å forholde seg til for turgåere. De kan velge å gå inn i innhengningen eller å velge en annen rute.

Men nå vet jeg heller ikke om tap på innmark er et vesentlig problem for bøndene?

Joda,men siden kostnad blir trukket frem både ang hund og gjeter. Altså det største tapet er de som forsvinner uten å bli tatt av rovdyr,og det er et tap bøndene tar? (i artikkelen stod det 2700 sau det er vel bare en bitteliten brøkdel av de over 100.000 som forsvinner) Og da hadde det vært moro å sett hvor mye kroner og øre disse over 100.000 sauene utgjør. Kontra å lønne en gjeter i 3/4 mnd. Altså hvor mye penger disse sauene utgjør i rent tap kontra lønn til gjetere de mnd det gjelder. Hadde bare vært moro å sett noen tall...uansett hvem som har rett og feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda,men siden kostnad blir trukket frem både ang hund og gjeter. Altså det største tapet er de som forsvinner uten å bli tatt av rovdyr,og det er et tap bøndene tar? (i artikkelen stod det 2700 sau det er vel bare en bitteliten brøkdel av de over 100.000 som forsvinner) Og da hadde det vært moro å sett hvor mye kroner og øre disse over 100.000 sauene utgjør. Kontra å lønne en gjeter i 3/4 mnd. Altså hvor mye penger disse sauene utgjør i rent tap kontra lønn til gjetere de mnd det gjelder. Hadde bare vært moro å sett noen tall...uansett hvem som har rett og feil.

Jeg vet ikke om tallene er sunket, siden bøndene må innstille seg på at de ikke får erstatning for dette i fremtiden. Kanskje har de allerede gjort endringer?

Jeg har også hørt tallet 100.000 sau tapt i utmark som ikke skyldes rovdyr. Dette var vel i 2007? Jeg vet ikke om det ble søkt erstatning for all denne sauen eller ikke.

Erstatningstallene for sau tapt for rovdyr finner du her: http://www.rovbase.no/Contentpages/InnsynErstatningSauSokeresultat.aspx?Arbeidsomrade=InnsynErstatningSau

Det ble erstattet for 73.092.218,- for 2013. En del millioner, med andre ord. Antar vi at tapet som ikke skyldes rovdyr er mye høyere, noe vi kan anta da det historisk sett har vært tilfellet, så snakker vi flere hundre millioner som kan spares ved bruk av gjeter/bedre tilsyn av sauen/endre sauerasene som brukes/andre tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dere forutsetter i denne diskusjonen er et sauehold som er tilsvarende i resten av Europa. Noe som ikke er tilfellet her i landet. Her har vi små besetninger. Den gjennomsnittlige saueeier i norge har 4o vf sau. Det sier seg selv at det er nødt til å legges ned uhorvelig mange småbrukere og startes med kooperativer med mange sauer, for å ha en bærekraftig sauenæring. Akkurat slik Listhaug har antydet. Et av problemene med dette er at de fleste har ikke råd til å være bare bønder, de må jobbe ved siden av. Bare for morro skyld, så regnet jeg på kostnader for å gå i 0 med sauedrift, så må man ha min 60 vf sau i sør norge. Da betyr at brorparten har færre sau enn det som er økonomisk lønnsomt, noe som tilsier at det er ikke bare et spørsmål om profitt, men også et ønske om å produsere mat, ha en givende "hobby", bidra til sunn mat produksjon og opprettholde kultur, kulturlandskap og kulturbeiter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Surfet litt rundt for å se om folk snakker om prosjektet vårt, og det var det jo. Ikke en rykende fersk tråd ser jeg, men jeg bedriver skamløs threadsurrection uansett. Mange gode innlegg i denne tråden, og en del spørsmål jeg kan svare på.

Det kommer en gjeter fra Slovakia som har med egne gjeterhunder. Han skal følge sauen hele beiteperioden.

Viktigere enda, han skal ha med seg vokterhundene.

-Som påpekt, sauer i Norge går per definisjon ikke i flokk på utmarksbeite. Noen raser/besetninger gjør det, men det er unntaket snarere enn regelen. I Slovakia tas lammene fra mora når de er små, og sauen blir mjølka to-tre ganger om dagen. Hvis du tar fra lamma vil de voksne i større grad gå i flokk, men det er ikke et alternativ her. To andre viktige argumenter mot at sauen min skal gå i flokk finnes også. Det ene er mattilgangen, det andre er snyltere og parasitter. Ved å spre sauen utover (det klarer den fint sjøl forsåvidt) er det sikret nok mat til alle, og man slipper at sauen går og tråkker i egen møkk. De som blir tvunget til å ha sauen på innmarksbeite om sommeren må snyltebehandle hele tida, og slaktevektene er betydelig lavere. Uansett, siden det ikke er snakk om en flokk, er det heller ikke noe poeng i å slippe vokterhundene løs i terrenget uten tilsyn.

Og siden sauen min ikke skal mjølkes skal den heller ikke samles inn flere ganger daglig. Gjeteren skal patruljere området, og ha med seg voketerhundene rundt omkring. I Øversjødalen er det en som gjør det på denne måten i naboen sauebesetning, og erfaringene derfra er gode. Hundene vil følgelig være under kontroll, slik at gjeteren har oversikt hvis det skulle dukke opp en turist. Båndtvangen gjelder jo også hvis noen fotfolk skulle ha med seg hund. Hundene blir mer sosialisert her enn de hadde blitt i Slovakia, grunnet alt jeg har skrevet. Men det er ikke akkurat avlet på andre egenskaper enn vokting og sau...

Det var en kjapp oppsummering. Er det noen spørsmål, fyr løs.

Mvh Ola O. Brænd

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig spennende prosjekt - det er det alltid når noen tør å tenke nytt, og ikke minst - prøve ut tiltak som beviselig fungerer andre steder. Må bare kommentere - mange i denne tråden sier at sauebøndene må tørre å satse og tørre å prøve nye ting. Jeg kjenner ikke veldig mange sauebønder, men har jobbet i landbruksrådgivningen og har dermed møtt noen opp igjennom. Mitt inntrykk er at bøndene i stor grad er villige til å tilrettelegge, tenke nytt og prøve nye ting - men det stopper økonomisk. Det er ikke god butikk å drive med sau generelt sett, og hos den "gjengse bonde" finnes det ikke rom i driftsøkonomien til å sette igang med ekstraordinære tiltak. Hadde det vært en vilje nasjonalt, fra regjeringens side, om å systematisk sette igang og støtte (økonomisk) prosjekter for å redusere antall tapte sau på beite, tror jeg det er få bønder som ville sagt nei. Noen steder går bøndene flere sammen og spleiser på gjetere, det er en mulighet. Men jeg savner at det er litt driv i dette fra nasjonalt hold. Jeg er jo ikke akkurat overrasket, å støtte opp om de mindre bøndene og brukene som er med på å holde igang distriktsnorge er jo ikke akkurat en prioritert sak i Norge for tiden. Men det finnes muligheter der det finnes (økonomisk) vilje.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...