Gå til innhold
Hundesonen.no

Min altetetende minihund


Maria
 Share

Recommended Posts

Altså.. Begynner å bli lei av å vaske hunderumpe. Den lille spiser alt hun kommer over, deriblant stein, og er alt for ofte dårlig i magen. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre? Hun fôres bare på V&H, og så lenge jeg VET hun bare får det er det ingen problemer. Men hun spiser seriøst ALT på sin vei. Hun er besatt av småstein blant annet. Jeg følger med som en hauk og hindrer henne som best jeg kan i å spise ting. Men hun er kjapp og liten. Selv i bånd klarer hun å snappe til seg ting.

Jeg kan ikke sette munnkurv på henne - hun er så knøttliten i hodet og hater å ha noe på kropp, også halsbånd. Men sånn treningsmessig. Hva kan jeg gjøre? Jeg skjønner jo at man blir dårlig i magen når den fylles med gress, småstein og alt av mat som er ment for mennesker (som faller på gulvet, ligger på bakken etc.). Det er vanskelig å time korreksjon også, da hun er langt unna meg høydemessig. Jeg ønsker å unngå godbittrening fordi jeg unngår å gi henne noe særlig siden hun ikke skal bli feit :P Leke liker hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke aktuelt. Hun er sensetiv i magen, og bør egentlig bare få V&H. Siden hun har periodontitt i munnen skal hun ikke ha noe som meler seg i munnen heller. Også er JEG skikkelig lei av godbittrening, og har lagt litt om hundeholdet mitt de siste årene. Det må være greit å gjennomføre når og hvor som helst. Jeg må finne en metode jeg kan anvende uten å forberede meg, det vil si uten godbiter. Som sagt er jeg åpen for å teste leke om noen har forslag til hvordan jeg kan gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipeleke da? Jeg kjøper trepakninger med mus (kattelege egentlig) som piper, til Odin. Han digger dem, og er en av de beste belønningene vi har.

Ja, altså. Det liker hun. Men jeg klarer kanskje ikke å formidle helt hva jeg sliter med. Men greia er at hun er sånn så fort hun er utenfor døra, til tider også inne. Det som faller på bakken er hennes (hun er helt vill på det). Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å gå en hel tur uten at hun skal få i seg masse drit. Kan jo bruke leke på deler av turene, men så snart leka er borte eller hun blir lei er det fokus på stein eller gress igjen. Hun er en krevende liten sak hun her. Skikkelig hyperaktiv, smart og kreativ og vanskelig å oppdra på en måte. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Jepp.. Det er det at det alltid er der som er vanskelig :P I tillegg er hun kjapp som lynet. Slipp det kan hun, men den fordrer at jeg ser at hun har noe i munnen. Hun kan komme hjem etter tur og se helt normal ut for så å slippe 4 småstein hun har båret på i munnen. Leke er mer spennende enn stein, men da blir det fort til at hun er megafokusert med leken helt til vi prøver å gå normalt igjen. Jeg har seriøst aldri sett så mye på en hund på tur. Hun er jo VM i vimse, så man må passe seg for ikke å tråkke på henne også.

Seriøst - hun er en sykt kul hund. Så glad og fornøyd og skikkelig kjapp. Men hun er tidvis for lur for meg :P jeg trenger en motstrategi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så må du få timet korreksjonen og få den såpass hard at hun virkelig lærer på den måten at det er dumt å spise ting hun ikke har lov til, eller så må du finne noe som er sterkere enn det hun finner ute og starte sladretrening. Når det er sagt så er "matstjeling" (mat i den videste betydning av ordet her tydeligvis) vanvittig selvforsterkende, så å både straffe og trene det bort er fryktelig vanskelig. Og du gå inn med noe som er sterkere - enten straff eller belønning, med mindre du klarer å fysisk hindre henne i å spise ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

Dette har jeg også gjort med Chicka, pleide også å si høyt "ÆSJ!!!!" med streng stemme, dersom du vil belønne når hun slutter eller ser på deg, så kan du kanskje gi hun en pipeleke?

Jeg pleide å gi Chicka noen godbiter når hun var flink og ga seg med å kikke etter noe å spise og heller se på meg (nå var ikke godbiter aktuelt hos deg pga sensitiv mage, så da kan du som sagt bytte ut godbitene med pipeleke).

Nå er Chicka ganske høy, men jeg måtte allikevel passe på hun som en hauk, fulgte ekstra godt med når jeg så snuten begynte å jobbe eller hodet gikk nedover, man kan ofte se på hele hunden at den har funnet noe godt, da gjelder det å gå rett inn og korrigere.

Jeg er ikke redd for å snakke litt strengt til Chicka (slår aldri osv), det er ofte det hun tar til seg lettest, begynner jeg å trene bort ting med godbiter osv så tar det alltid lang tid og mange repetisjoner kontra å bare gå inn og bruke streng stemme med en gang, nå vet ikke jeg hvordan lille hunden din er med streng stemme, er ikke alle det går like lett på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille hund driter i streng stemme og i nøkking i båndet. Og hun slipper når jeg sier slipp. Så det er ikke der problemet ligger egentlig. Men det er intensiteten. Hun er såååå innnnnnmari intens. Den intensiteten skulle jeg gjerne klart å kontrollere.

I natt har begge hundene driti seg ut. Så nå er det noe de begge har spist. Men den lille topper hva gjelder hyppigheten av slike dritt-dager. Mistenker virkelig at denne steinspisingen er problemet ofte.

Jeg vet ikke.. Vanskelig å forklare hvorfor dette et litt tricky. Det bunner ut i at hun er så innmari rask og intens at jeg trenger å finne en måte å styre den energien på. Egentlig tror jeg vi hadde hatt godt av å gå et kurs eller to - bare for å lære at det går an å kanalisere den energien litt på andre måter. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bobby spiser også alt mulig! Måtte plukke en svær treflis (i firkantform, ikke skarp og spiss) ut av rumpa på han her om dagen, for han fikk den ikke ut selv. Jeg plukker ut av kjeften så godt jeg kan, men det har resultert i at han tar det i munnen og SPURTER av gårde, så jeg ikke skal ta han. Han er jo heldigvis så ung at jeg sikkert/kanskje skal klare å få trent det bort, men jeg skjønner ikke helt hvordan :o så jeg skal følge med her, håper noen har noen gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, du har en hund som har ekstrem intensitet i forhold til "mat", og vil ikke bruke gobiter i treningen (noe som i og for seg er helt greit, jeg får ikke helt tak i om det er er bare pga sart mage eller om det er "lei av gobittrening" som er motivet). Da har du ikke så ekstremt mange strenger å spille på om pipeleke ikke er like sterkt som "maten". "Nei" og rykk i båndet er ikke effektivt sier du. Du må inn med mye sterkere aversiv om du ikke finner en forsterker som er sterk nok til å overgå "matens" intensitet.

Kurs er sikkert en kjempegod idé. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

Vet du.. Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at turhunden min må ha mer å gjøre. Hund har vært helt nedprioritert i vår hverdag den siste tiden pga jobb, flytting osv. Hun har faktisk ikke andre oppgaver enn å gå masse tur. Jeg tror jeg må finne noe hun kan bruke energien sin på. Har ambisjoner om å begynne å trene mer aktivt når vi er på plass i ny bolig. Sånn du skriver kjenner jeg meg igjen i, og jeg tenker at det er energien som må brukes. Det vil ikke nytte å straffe, avlede osv. på alle turer så lenge hun har så mye å gå på som hun åpenbart har.

Haha. Hvem skulle tro at småhunder er reinspikka arbeidsjern? Jeg tror virkelig denne lille saken har nok å gi til hva som helst av hundesporter. Jeg kjenner at lydighet ikke er aktuelt fordi jeg ikke har interessen selv. Men agility liker jeg jo.. Eventuelt noe annet - spor? Aldri prøvd det, men det hadde kanskje vært noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...