Gå til innhold
Hundesonen.no

Min altetetende minihund


Maria
 Share

Recommended Posts

Altså.. Begynner å bli lei av å vaske hunderumpe. Den lille spiser alt hun kommer over, deriblant stein, og er alt for ofte dårlig i magen. Har dere noen tanker om hva jeg kan gjøre? Hun fôres bare på V&H, og så lenge jeg VET hun bare får det er det ingen problemer. Men hun spiser seriøst ALT på sin vei. Hun er besatt av småstein blant annet. Jeg følger med som en hauk og hindrer henne som best jeg kan i å spise ting. Men hun er kjapp og liten. Selv i bånd klarer hun å snappe til seg ting.

Jeg kan ikke sette munnkurv på henne - hun er så knøttliten i hodet og hater å ha noe på kropp, også halsbånd. Men sånn treningsmessig. Hva kan jeg gjøre? Jeg skjønner jo at man blir dårlig i magen når den fylles med gress, småstein og alt av mat som er ment for mennesker (som faller på gulvet, ligger på bakken etc.). Det er vanskelig å time korreksjon også, da hun er langt unna meg høydemessig. Jeg ønsker å unngå godbittrening fordi jeg unngår å gi henne noe særlig siden hun ikke skal bli feit :P Leke liker hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke aktuelt. Hun er sensetiv i magen, og bør egentlig bare få V&H. Siden hun har periodontitt i munnen skal hun ikke ha noe som meler seg i munnen heller. Også er JEG skikkelig lei av godbittrening, og har lagt litt om hundeholdet mitt de siste årene. Det må være greit å gjennomføre når og hvor som helst. Jeg må finne en metode jeg kan anvende uten å forberede meg, det vil si uten godbiter. Som sagt er jeg åpen for å teste leke om noen har forslag til hvordan jeg kan gjøre det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pipeleke da? Jeg kjøper trepakninger med mus (kattelege egentlig) som piper, til Odin. Han digger dem, og er en av de beste belønningene vi har.

Ja, altså. Det liker hun. Men jeg klarer kanskje ikke å formidle helt hva jeg sliter med. Men greia er at hun er sånn så fort hun er utenfor døra, til tider også inne. Det som faller på bakken er hennes (hun er helt vill på det). Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å klare å gå en hel tur uten at hun skal få i seg masse drit. Kan jo bruke leke på deler av turene, men så snart leka er borte eller hun blir lei er det fokus på stein eller gress igjen. Hun er en krevende liten sak hun her. Skikkelig hyperaktiv, smart og kreativ og vanskelig å oppdra på en måte. :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En belønning bør du jo ha hvertfall, og den bør være bedre enn hun synes f.eks småstein er. :) Tren mye på slipp eller spytt ut, og samtidig må man jo rett og slett passe mye på med de som spiser ting de finner, men når det til og med er småstein så er jo det bokstavelig talt over alt ute.

Jepp.. Det er det at det alltid er der som er vanskelig :P I tillegg er hun kjapp som lynet. Slipp det kan hun, men den fordrer at jeg ser at hun har noe i munnen. Hun kan komme hjem etter tur og se helt normal ut for så å slippe 4 småstein hun har båret på i munnen. Leke er mer spennende enn stein, men da blir det fort til at hun er megafokusert med leken helt til vi prøver å gå normalt igjen. Jeg har seriøst aldri sett så mye på en hund på tur. Hun er jo VM i vimse, så man må passe seg for ikke å tråkke på henne også.

Seriøst - hun er en sykt kul hund. Så glad og fornøyd og skikkelig kjapp. Men hun er tidvis for lur for meg :P jeg trenger en motstrategi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så må du få timet korreksjonen og få den såpass hard at hun virkelig lærer på den måten at det er dumt å spise ting hun ikke har lov til, eller så må du finne noe som er sterkere enn det hun finner ute og starte sladretrening. Når det er sagt så er "matstjeling" (mat i den videste betydning av ordet her tydeligvis) vanvittig selvforsterkende, så å både straffe og trene det bort er fryktelig vanskelig. Og du gå inn med noe som er sterkere - enten straff eller belønning, med mindre du klarer å fysisk hindre henne i å spise ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun på sele så hadde jeg nappa i båndet eller dratt henne litt bakover mens jeg sa strengt nei, eller som jeg bruker på min "æsj". Da trenger du ikke rekke ned til hunden i tide. Etter korreksjon kan du grave i munnen hennes etter det hun tok. Min var ekstrem på å ete alt i starten men gav seg kjapt. Ikke så digg at mamma graver inn i kjeften.

Dette har jeg også gjort med Chicka, pleide også å si høyt "ÆSJ!!!!" med streng stemme, dersom du vil belønne når hun slutter eller ser på deg, så kan du kanskje gi hun en pipeleke?

Jeg pleide å gi Chicka noen godbiter når hun var flink og ga seg med å kikke etter noe å spise og heller se på meg (nå var ikke godbiter aktuelt hos deg pga sensitiv mage, så da kan du som sagt bytte ut godbitene med pipeleke).

Nå er Chicka ganske høy, men jeg måtte allikevel passe på hun som en hauk, fulgte ekstra godt med når jeg så snuten begynte å jobbe eller hodet gikk nedover, man kan ofte se på hele hunden at den har funnet noe godt, da gjelder det å gå rett inn og korrigere.

Jeg er ikke redd for å snakke litt strengt til Chicka (slår aldri osv), det er ofte det hun tar til seg lettest, begynner jeg å trene bort ting med godbiter osv så tar det alltid lang tid og mange repetisjoner kontra å bare gå inn og bruke streng stemme med en gang, nå vet ikke jeg hvordan lille hunden din er med streng stemme, er ikke alle det går like lett på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille hund driter i streng stemme og i nøkking i båndet. Og hun slipper når jeg sier slipp. Så det er ikke der problemet ligger egentlig. Men det er intensiteten. Hun er såååå innnnnnmari intens. Den intensiteten skulle jeg gjerne klart å kontrollere.

I natt har begge hundene driti seg ut. Så nå er det noe de begge har spist. Men den lille topper hva gjelder hyppigheten av slike dritt-dager. Mistenker virkelig at denne steinspisingen er problemet ofte.

Jeg vet ikke.. Vanskelig å forklare hvorfor dette et litt tricky. Det bunner ut i at hun er så innmari rask og intens at jeg trenger å finne en måte å styre den energien på. Egentlig tror jeg vi hadde hatt godt av å gå et kurs eller to - bare for å lære at det går an å kanalisere den energien litt på andre måter. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bobby spiser også alt mulig! Måtte plukke en svær treflis (i firkantform, ikke skarp og spiss) ut av rumpa på han her om dagen, for han fikk den ikke ut selv. Jeg plukker ut av kjeften så godt jeg kan, men det har resultert i at han tar det i munnen og SPURTER av gårde, så jeg ikke skal ta han. Han er jo heldigvis så ung at jeg sikkert/kanskje skal klare å få trent det bort, men jeg skjønner ikke helt hvordan :o så jeg skal følge med her, håper noen har noen gode tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, du har en hund som har ekstrem intensitet i forhold til "mat", og vil ikke bruke gobiter i treningen (noe som i og for seg er helt greit, jeg får ikke helt tak i om det er er bare pga sart mage eller om det er "lei av gobittrening" som er motivet). Da har du ikke så ekstremt mange strenger å spille på om pipeleke ikke er like sterkt som "maten". "Nei" og rykk i båndet er ikke effektivt sier du. Du må inn med mye sterkere aversiv om du ikke finner en forsterker som er sterk nok til å overgå "matens" intensitet.

Kurs er sikkert en kjempegod idé. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg tar feil, men det jeg har intrykk av at du sier problemet er er at hun er på jakt etter "mat" hele tiden? At hun ikke bare nå å da plukker opp det hun kommer over, men at hun går å leter etter ting? Og at hun generelt spiser mye rart som fører til problemer?

Isåfall så ville jeg kanskje tatt en litt annen vending, ikke brydd meg så veldig om akkurat den biten med når hun finner ting, men heller lagt inn litt forskjellige oppgaver underveis for å forsøke å endre fokuset hennes til andre oppgaver enn å lete etter ting å spise på. Det kan jo være alt fra å bare belønne tilfeldig frivillig kontakt til at du legger inn øvelser eller ting underveis. Eller rett å slett få henne til å gå "fot", ikke med kontakt, men ved foten slik at hun ikke får gå rundt å snuse i grøfta, men fokusere på andre ting. Gjør dere noe annet enn å gå tur, og hvor mye tur går dere? kan det hende at hun skulle fått litt mer/annen aktivisering? Mer hjernetrim, hva skjer da? Kan det være et alternativ å gi henne en "jobb" så hun får noe annet å fokusere på (kløv eller trekk feks)?

Ellers så er dette med å spise ting veldig vanskelig å få vekk fordi det er så god belønning å så forsterkende i seg selv. Min hund går ikke å leter etter ting, men hun tar det hun kommer over, det kommer hun nok til å fortsette med, men det har blitt litt bedre etter å ha fått handa mi nedi halsen et par ganger, nå slipper hun ihvertfall når hun får beskjed, stort sett.

Vet du.. Jeg tror du er inne på noe. Jeg tror at turhunden min må ha mer å gjøre. Hund har vært helt nedprioritert i vår hverdag den siste tiden pga jobb, flytting osv. Hun har faktisk ikke andre oppgaver enn å gå masse tur. Jeg tror jeg må finne noe hun kan bruke energien sin på. Har ambisjoner om å begynne å trene mer aktivt når vi er på plass i ny bolig. Sånn du skriver kjenner jeg meg igjen i, og jeg tenker at det er energien som må brukes. Det vil ikke nytte å straffe, avlede osv. på alle turer så lenge hun har så mye å gå på som hun åpenbart har.

Haha. Hvem skulle tro at småhunder er reinspikka arbeidsjern? Jeg tror virkelig denne lille saken har nok å gi til hva som helst av hundesporter. Jeg kjenner at lydighet ikke er aktuelt fordi jeg ikke har interessen selv. Men agility liker jeg jo.. Eventuelt noe annet - spor? Aldri prøvd det, men det hadde kanskje vært noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...