Gå til innhold
Hundesonen.no

Fersking i lydighet - trenger tips før bronsemerkeprøven!


AstridN
 Share

Recommended Posts

Tirsdag skal Derek og jeg opp til bronsemerkeprøven... Jeg har hele tiden tenkt at dette bare er for gøy, for å lære, og at vi ikke ville ha sjans i havet til å klare det uansett - men nå har vi gjort større fremskritt enn jeg kunne drømt om de siste ukene, og da kjenner jeg at det hadde vært så gøy å klare det likevel... Og dermed begynner jeg å bli kjempenervøs :rolleyes:

Vi har det meste inne, men for noen av øvelsene nøler han litt, særlig når vi er ute med forstyrrelser rundt oss (hjemme sitter det meste som spikret). Ved på plass etter innkalling er han litt for avhengig av at jeg gjør en bevegelse med hånden for å få ham inn på plass, og på stå under marsj kan han ta noen ekstra skritt og trenge en ekstra kommando.

Jeg har lest reglementet, og vet at man får trekk ved dobbeltkommando. Jeg sikter uansett ikke inn mot noen toppscore, det viktigste er å stå, slik at vi får litt mestringsfølelse etter lang tid med hodet i veggen (og snuten i bakken). Det jeg lurer på, er derfor: Hvor går grensen mellom å få trekk pga. dobbeltkommando, og stryk? Stryker man f.eks. hvis man må si kommandoen to ganger og samtidig gjøre en håndbevegelse?

Ved "sitt opp" etter dekk fra holdt spretter han ofte opp i helt skjev posisjon. Kan man stryke på det? Bør jeg la ham sitte feil, eller ta en ekstra kommando for å få ham pent inn på plass?

Når det gjelder tannvisningen: Derek er litt engstelig, og når vi har trent på det med instruktøren, har han ofte trukket seg litt unna/flyttet seg litt/reist seg opp. Stryker han hvis han gjør dette på prøven?

Siste spørsmål: Det er lov å gi ros mellom øvelsene, ikke sant? Litt overstrømmende ros også?

Hjeeelp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan rose så mye du vil mellom øvelsene, og du kan klappe i hendene og gjøre så mye utav deg du bare vil, så lenge du ikke belønner med godbit eller leker. Det er først i de høyere klassene i lydighet at det gir trekk å med for mye sosial belønning mellom øvelsene. :) Bare husk å ikke gjøre så mye utav deg at du demper hunden, det ser jeg mange som gjør, spesielt når de er nervøse, og det er ikke så heldig.

Bronsemerket er veldig snilt bedømt, og utgangspunktet er at du består så lenge du gjennomfører øvelsene sånn noenlunde. Dobbeltkommandoer gir selvfølgelig trekk, men du får ikke null med mindre det blir veldig mange av dem. En skjev oppsitt hadde jeg overhodet ikke bekymret meg for, og du får mer trekk om du i tillegg legger på dobbeltkommando.

Ift tannvisning så stryker du ikke, men hunden skal være tilgjengelig, dvs at dommeren MÅ få kontakt med bikkja. At den reiser seg og rygger litt går greit, men hvis den er helt gærn og nekter kontakt, så kommer du ikke videre. Vil anbefale deg å trene mye på dette, i begynnelsen med at figuranten kun kommer bort og hilser på deg, og senere også på hunden, når hunden er komfortabel med at figuranten kommer bort til deg. Hvis hunden er usikker på selve tannvisningen, så bruker du lang tid på å få den komfortabel med at figuranten bare klør den under haka, før de får løfte på leppa. Ikke gå fortere fram enn det hunden takler. Det er alltid DU som belønner. Mange lar figuranten belønne, men jeg vil ikke at hunden skal ha noe forhold til denne tannvisningspersonen, annet enn at det er greit at de kommer bort, og så er det full fest med mor etterpå. De fleste hunder kan blir komfortabel med tannvisning med litt trening. En fin måte å trene på dette er å møte opp på en hundeklubb og be folk komme bort og hilse på deg (og ikke hunden), og etter hvert tar de også tannvisning på hunden.

Masse lykke til på bronsemerket, det går nok bra skal du se! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to! Godt å høre - da er det kanskje ikke fullt så strengt som jeg fryktet, og hvis det ikke skjer noe spesielt tror jeg vi bør kunne klare det :)

Tuvane: Takk for gode tips! Vi skal trene litt intensivt på tannvisning noen dager nå - burde sikkert gjort det tidligere, men det er i hvert fall bedre enn ingen ting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Det samme har jeg gjort på mine. Jeg vil at de skal sitte med full kontakt hele veien, da er det mindre sjanse for at de blir ivrige og vil hilse.

Og hvis hunden din synes det er vanskelig med tannvisning, så er det greit å ta små steg slik at hunden lykkes mest mulig i stedet for at den hele tiden føler at det er litt for mye. Begynn med at personen bare går noen steg mot dere når du har hunden i utgangsstilling og utvikle derfra til en full tannvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg komme med min erfaring, hvis noen lesere av tråden fortsatt lurer litt :)

Vi klarte det! :bananas:

Det var på hengende håret, på to øvelser fikk vi bare fem poeng. Da ble vi trukket for dobbeltkommando og forsiktig dekk, og på innkallingen skrev han at jeg brukte trippelkommando. Så det trenger virkelig ikke å være prikkfritt for å bestå. Men jeg tror grensen går omtrent der - en annen på kurset strøk nemlig da hunden ikke ville dekke etter tre kommandoer.

På tannvisning trakk han seg litt unna, men vi fikk likevel 7,5 poeng.

I tillegg har de høy toleranse og er "snille" med rammene rundt. Mellom to øvelser tiltet Derek helt, som en trykkoker som eksploderte, han bare hoppet og bet og vi måtte ta en liten pause for å roe oss ned. Jeg trodde vi kom til å stryke på grunn av det - snakk om mangel på lydighet, liksom - men det trakk bare ned på helhetsinntrykket.

Selv om det gjenstår mye arbeid, ga det stor mestringsfølelse å bestå!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...