Gå til innhold
Hundesonen.no

Fersking i lydighet - trenger tips før bronsemerkeprøven!


AstridN
 Share

Recommended Posts

Tirsdag skal Derek og jeg opp til bronsemerkeprøven... Jeg har hele tiden tenkt at dette bare er for gøy, for å lære, og at vi ikke ville ha sjans i havet til å klare det uansett - men nå har vi gjort større fremskritt enn jeg kunne drømt om de siste ukene, og da kjenner jeg at det hadde vært så gøy å klare det likevel... Og dermed begynner jeg å bli kjempenervøs :rolleyes:

Vi har det meste inne, men for noen av øvelsene nøler han litt, særlig når vi er ute med forstyrrelser rundt oss (hjemme sitter det meste som spikret). Ved på plass etter innkalling er han litt for avhengig av at jeg gjør en bevegelse med hånden for å få ham inn på plass, og på stå under marsj kan han ta noen ekstra skritt og trenge en ekstra kommando.

Jeg har lest reglementet, og vet at man får trekk ved dobbeltkommando. Jeg sikter uansett ikke inn mot noen toppscore, det viktigste er å stå, slik at vi får litt mestringsfølelse etter lang tid med hodet i veggen (og snuten i bakken). Det jeg lurer på, er derfor: Hvor går grensen mellom å få trekk pga. dobbeltkommando, og stryk? Stryker man f.eks. hvis man må si kommandoen to ganger og samtidig gjøre en håndbevegelse?

Ved "sitt opp" etter dekk fra holdt spretter han ofte opp i helt skjev posisjon. Kan man stryke på det? Bør jeg la ham sitte feil, eller ta en ekstra kommando for å få ham pent inn på plass?

Når det gjelder tannvisningen: Derek er litt engstelig, og når vi har trent på det med instruktøren, har han ofte trukket seg litt unna/flyttet seg litt/reist seg opp. Stryker han hvis han gjør dette på prøven?

Siste spørsmål: Det er lov å gi ros mellom øvelsene, ikke sant? Litt overstrømmende ros også?

Hjeeelp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan rose så mye du vil mellom øvelsene, og du kan klappe i hendene og gjøre så mye utav deg du bare vil, så lenge du ikke belønner med godbit eller leker. Det er først i de høyere klassene i lydighet at det gir trekk å med for mye sosial belønning mellom øvelsene. :) Bare husk å ikke gjøre så mye utav deg at du demper hunden, det ser jeg mange som gjør, spesielt når de er nervøse, og det er ikke så heldig.

Bronsemerket er veldig snilt bedømt, og utgangspunktet er at du består så lenge du gjennomfører øvelsene sånn noenlunde. Dobbeltkommandoer gir selvfølgelig trekk, men du får ikke null med mindre det blir veldig mange av dem. En skjev oppsitt hadde jeg overhodet ikke bekymret meg for, og du får mer trekk om du i tillegg legger på dobbeltkommando.

Ift tannvisning så stryker du ikke, men hunden skal være tilgjengelig, dvs at dommeren MÅ få kontakt med bikkja. At den reiser seg og rygger litt går greit, men hvis den er helt gærn og nekter kontakt, så kommer du ikke videre. Vil anbefale deg å trene mye på dette, i begynnelsen med at figuranten kun kommer bort og hilser på deg, og senere også på hunden, når hunden er komfortabel med at figuranten kommer bort til deg. Hvis hunden er usikker på selve tannvisningen, så bruker du lang tid på å få den komfortabel med at figuranten bare klør den under haka, før de får løfte på leppa. Ikke gå fortere fram enn det hunden takler. Det er alltid DU som belønner. Mange lar figuranten belønne, men jeg vil ikke at hunden skal ha noe forhold til denne tannvisningspersonen, annet enn at det er greit at de kommer bort, og så er det full fest med mor etterpå. De fleste hunder kan blir komfortabel med tannvisning med litt trening. En fin måte å trene på dette er å møte opp på en hundeklubb og be folk komme bort og hilse på deg (og ikke hunden), og etter hvert tar de også tannvisning på hunden.

Masse lykke til på bronsemerket, det går nok bra skal du se! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to! Godt å høre - da er det kanskje ikke fullt så strengt som jeg fryktet, og hvis det ikke skjer noe spesielt tror jeg vi bør kunne klare det :)

Tuvane: Takk for gode tips! Vi skal trene litt intensivt på tannvisning noen dager nå - burde sikkert gjort det tidligere, men det er i hvert fall bedre enn ingen ting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Det samme har jeg gjort på mine. Jeg vil at de skal sitte med full kontakt hele veien, da er det mindre sjanse for at de blir ivrige og vil hilse.

Og hvis hunden din synes det er vanskelig med tannvisning, så er det greit å ta små steg slik at hunden lykkes mest mulig i stedet for at den hele tiden føler at det er litt for mye. Begynn med at personen bare går noen steg mot dere når du har hunden i utgangsstilling og utvikle derfra til en full tannvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg komme med min erfaring, hvis noen lesere av tråden fortsatt lurer litt :)

Vi klarte det! :bananas:

Det var på hengende håret, på to øvelser fikk vi bare fem poeng. Da ble vi trukket for dobbeltkommando og forsiktig dekk, og på innkallingen skrev han at jeg brukte trippelkommando. Så det trenger virkelig ikke å være prikkfritt for å bestå. Men jeg tror grensen går omtrent der - en annen på kurset strøk nemlig da hunden ikke ville dekke etter tre kommandoer.

På tannvisning trakk han seg litt unna, men vi fikk likevel 7,5 poeng.

I tillegg har de høy toleranse og er "snille" med rammene rundt. Mellom to øvelser tiltet Derek helt, som en trykkoker som eksploderte, han bare hoppet og bet og vi måtte ta en liten pause for å roe oss ned. Jeg trodde vi kom til å stryke på grunn av det - snakk om mangel på lydighet, liksom - men det trakk bare ned på helhetsinntrykket.

Selv om det gjenstår mye arbeid, ga det stor mestringsfølelse å bestå!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...