Gå til innhold
Hundesonen.no

Fersking i lydighet - trenger tips før bronsemerkeprøven!


AstridN
 Share

Recommended Posts

Tirsdag skal Derek og jeg opp til bronsemerkeprøven... Jeg har hele tiden tenkt at dette bare er for gøy, for å lære, og at vi ikke ville ha sjans i havet til å klare det uansett - men nå har vi gjort større fremskritt enn jeg kunne drømt om de siste ukene, og da kjenner jeg at det hadde vært så gøy å klare det likevel... Og dermed begynner jeg å bli kjempenervøs :rolleyes:

Vi har det meste inne, men for noen av øvelsene nøler han litt, særlig når vi er ute med forstyrrelser rundt oss (hjemme sitter det meste som spikret). Ved på plass etter innkalling er han litt for avhengig av at jeg gjør en bevegelse med hånden for å få ham inn på plass, og på stå under marsj kan han ta noen ekstra skritt og trenge en ekstra kommando.

Jeg har lest reglementet, og vet at man får trekk ved dobbeltkommando. Jeg sikter uansett ikke inn mot noen toppscore, det viktigste er å stå, slik at vi får litt mestringsfølelse etter lang tid med hodet i veggen (og snuten i bakken). Det jeg lurer på, er derfor: Hvor går grensen mellom å få trekk pga. dobbeltkommando, og stryk? Stryker man f.eks. hvis man må si kommandoen to ganger og samtidig gjøre en håndbevegelse?

Ved "sitt opp" etter dekk fra holdt spretter han ofte opp i helt skjev posisjon. Kan man stryke på det? Bør jeg la ham sitte feil, eller ta en ekstra kommando for å få ham pent inn på plass?

Når det gjelder tannvisningen: Derek er litt engstelig, og når vi har trent på det med instruktøren, har han ofte trukket seg litt unna/flyttet seg litt/reist seg opp. Stryker han hvis han gjør dette på prøven?

Siste spørsmål: Det er lov å gi ros mellom øvelsene, ikke sant? Litt overstrømmende ros også?

Hjeeelp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan rose så mye du vil mellom øvelsene, og du kan klappe i hendene og gjøre så mye utav deg du bare vil, så lenge du ikke belønner med godbit eller leker. Det er først i de høyere klassene i lydighet at det gir trekk å med for mye sosial belønning mellom øvelsene. :) Bare husk å ikke gjøre så mye utav deg at du demper hunden, det ser jeg mange som gjør, spesielt når de er nervøse, og det er ikke så heldig.

Bronsemerket er veldig snilt bedømt, og utgangspunktet er at du består så lenge du gjennomfører øvelsene sånn noenlunde. Dobbeltkommandoer gir selvfølgelig trekk, men du får ikke null med mindre det blir veldig mange av dem. En skjev oppsitt hadde jeg overhodet ikke bekymret meg for, og du får mer trekk om du i tillegg legger på dobbeltkommando.

Ift tannvisning så stryker du ikke, men hunden skal være tilgjengelig, dvs at dommeren MÅ få kontakt med bikkja. At den reiser seg og rygger litt går greit, men hvis den er helt gærn og nekter kontakt, så kommer du ikke videre. Vil anbefale deg å trene mye på dette, i begynnelsen med at figuranten kun kommer bort og hilser på deg, og senere også på hunden, når hunden er komfortabel med at figuranten kommer bort til deg. Hvis hunden er usikker på selve tannvisningen, så bruker du lang tid på å få den komfortabel med at figuranten bare klør den under haka, før de får løfte på leppa. Ikke gå fortere fram enn det hunden takler. Det er alltid DU som belønner. Mange lar figuranten belønne, men jeg vil ikke at hunden skal ha noe forhold til denne tannvisningspersonen, annet enn at det er greit at de kommer bort, og så er det full fest med mor etterpå. De fleste hunder kan blir komfortabel med tannvisning med litt trening. En fin måte å trene på dette er å møte opp på en hundeklubb og be folk komme bort og hilse på deg (og ikke hunden), og etter hvert tar de også tannvisning på hunden.

Masse lykke til på bronsemerket, det går nok bra skal du se! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, begge to! Godt å høre - da er det kanskje ikke fullt så strengt som jeg fryktet, og hvis det ikke skjer noe spesielt tror jeg vi bør kunne klare det :)

Tuvane: Takk for gode tips! Vi skal trene litt intensivt på tannvisning noen dager nå - burde sikkert gjort det tidligere, men det er i hvert fall bedre enn ingen ting!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Neida, bronsemerket er ikke strengt overhodet. Det er en "intro" til lydighetskonkurranser, og det er ingen som ønsker å skremme vekk noen eller ødelegge for noen. Ved bronsemerket skal det også legges til rette slik at det er minimalt med forstyrrelser, og at bare en hund er ute om gangen, dette for å sørge for at alle har best mulig sjans til å lykkes. :) Hunden skal selvfølgelig kunne øvelsene sånn noenlunde, men det er ikke VM i lydighet. ;)

Bruk gjerne en superbelønning når du trener tannvisning, slik at hun virkelig får en forventning til at dette er positive greier. Jeg vet ikke hva du pleier å belønne med, men f. eks biter av varm, nygrillet kylling (fra butikken) er ofte en slager. Når du etter hvert får teken på det, så sørg også for å vente ut hunden litt etter selve tannvisninga, før du belønner, sånn at du ikke får en hund som hopper og spretter avgårde når dommeren har tatt tannvisning, fordi den tror den skal få belønning med en eneste gang. ;)

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefalle å vente litt med å belønne allerede fra start jeg. Tannvisning er ikke en øvelse. Det er bare utgangsstilling med (for noen hunder stor) forstyrrelse. Jeg belønner ikke tannvisninga, jeg belønner å sitte i utgangsstilling. Og da venter jeg noen sekunder etter "dommern" har sett på tennene (eller i starten bare gått borttil).

Det samme har jeg gjort på mine. Jeg vil at de skal sitte med full kontakt hele veien, da er det mindre sjanse for at de blir ivrige og vil hilse.

Og hvis hunden din synes det er vanskelig med tannvisning, så er det greit å ta små steg slik at hunden lykkes mest mulig i stedet for at den hele tiden føler at det er litt for mye. Begynn med at personen bare går noen steg mot dere når du har hunden i utgangsstilling og utvikle derfra til en full tannvisning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg komme med min erfaring, hvis noen lesere av tråden fortsatt lurer litt :)

Vi klarte det! :bananas:

Det var på hengende håret, på to øvelser fikk vi bare fem poeng. Da ble vi trukket for dobbeltkommando og forsiktig dekk, og på innkallingen skrev han at jeg brukte trippelkommando. Så det trenger virkelig ikke å være prikkfritt for å bestå. Men jeg tror grensen går omtrent der - en annen på kurset strøk nemlig da hunden ikke ville dekke etter tre kommandoer.

På tannvisning trakk han seg litt unna, men vi fikk likevel 7,5 poeng.

I tillegg har de høy toleranse og er "snille" med rammene rundt. Mellom to øvelser tiltet Derek helt, som en trykkoker som eksploderte, han bare hoppet og bet og vi måtte ta en liten pause for å roe oss ned. Jeg trodde vi kom til å stryke på grunn av det - snakk om mangel på lydighet, liksom - men det trakk bare ned på helhetsinntrykket.

Selv om det gjenstår mye arbeid, ga det stor mestringsfølelse å bestå!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...