Gå til innhold
Hundesonen.no

"Leasing" av tispe for avl


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Jeg og ei venninne har en interessant diskusjon på gang ang leasing av tispe for avl.

Det ene perspektivet går på at det er helt innafor å låne ei tispe en ikke har noen tilknytning til for avl og bruke en "fremmed" hannhund på henne, fordi en har lyst til å ha et kull en tenker kommer til å bli veldig bra.

Det andre perspektivet går på at eksemplet nevnt over ikke er okej, og at det kun er okej å låne ei tispe en ikke har noe tilknytning til dersom en bruker sin egen hannhund på henne, ellers har det et snev av kynisme og industriavl over seg, fordi det er "avling bare for å avle".

Hva tenker sonisene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg avler alltid fordi JEG vil ha en valp fra den kombinasjonen og de linjene. Så om jeg hadde lånt en tispe, hadde det ikke spilt noen rolle om det hadde vært egenprodusert hannhund eller ei, for lysten på en valp fra den kombinasjonen hadde vært der uansett. For meg så er det å avle med viten at man ikke beholder litt uforståelig og for produksjonen sin skyld, men meg om det :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt hva du mener.

I kasus 1 er det jo ikke en tilfeldig tispe og en tilfeldig hannhund, om det er en kombinasjon du har stor tro på?

Vilkårlig betyr for meg noe som ikke er gjennomtenkt, noe som er tilfeldig og på slump - og da nærmer vi oss å lage valper for å lage valper.

I kasus 2 virker det som en mener at en oppdretter kun kan avle på sine egne linjer, siden det forutsetter bruk av egen hannhund for å kunne lease tispe. Forstår jeg det rett? Og kan det være en importert hannhund/hannhund fra andre linjer, gjør det noen forskjell?

Nei, jeg skjønner ikke helt hva diskusjonen egentlig er.

Jeg kan lett se for meg situasjoner hvor for eksempel tispeeier ikke kan ha et valpekull, fordi livet skjer, og dermed leaser ut tispa til en samarbeidspartner for å være sikker på at tispa brukes videre, tar en valp etter dette kullet, og har noe å bruke videre i avl når livssituasjonen endrer seg.

Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg er interessert i bestemte linjer, men ikke finner hannhund som passer. For å få dette blodet, leaser jeg en tispe med de samme linjene og parrer med egnet hannhund uavhengig av eier.

Jeg kan se for meg en situasjon hvor jeg leaser en utenlandsk tispe som kommer til Norge ferdig parret med utenlandsk hannhund, for å få nytt blod til landet - og ved å få inn et helt kull har en mer å gå på i forhold til avlsklarering, enn den ene valpen jeg hadde importert i stedet for leasning.

Å sette som premiss at en kun skal bruke egen hannhund forstår jeg ikke, og det er ironisk når en vet at enkelte oppdrettere får pepper for å bruke sine egne hannhunder fordi det er "minste motstands vei" og "gjerrig" og "navleskuende".

Det må da være viktigere at tispe og hannhund i kombinasjonen passer sammen og har noe å bidra med til rasen, enn hvilke kennelnavn som står på stamtavla deres?

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX, du har helt rett, og jeg har endra ordlyd i første innlegg.

I kasus 1 tenker den hypotetiske oppdretteren at tispa har så spennende stamtavle at det å ha et kull på henne for å få nytt blod til egen kennel er smart. Hunden er helt fremmed for oppdretter, ingen kontakt overhodet. Kasus 2 føler at det blir å behandle hunder som eiendeler i enda større grad enn det de allerede er, og tenker kanskje at dersom det er så viktig med valp etter den tispa, så kan kasus 1 heller kjøpe seg en valp dersom de som faktisk eier henne ønsker å ha et kull. Hvis ikke er muligheten tapt, da ikke alle hunder må eller bør avles på, og kanskje spesielt ikke dem en ikke eier sjøl?

Gode og spennende tanker fra dere, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@SFX, du har helt rett, og jeg har endra ordlyd i første innlegg.

I kasus 1 tenker den hypotetiske oppdretteren at tispa har så spennende stamtavle at det å ha et kull på henne for å få nytt blod til egen kennel er smart. Hunden er helt fremmed for oppdretter, ingen kontakt overhodet. Kasus 2 føler at det blir å behandle hunder som eiendeler i enda større grad enn det de allerede er, og tenker kanskje at dersom det er så viktig med valp etter den tispa, så kan kasus 1 heller kjøpe seg en valp dersom de som faktisk eier henne ønsker å ha et kull. Hvis ikke er muligheten tapt, da ikke alle hunder må eller bør avles på, og kanskje spesielt ikke dem en ikke eier sjøl?

Gode og spennende tanker fra dere, takk!

Vel, jeg kan fremdeles ikke akseptere alle premissene dine i diskusjonen :D

Jeg klarer ikke å se for meg at noen leaser ut ei tispe til en helt fremmed, i og med at det innebærer at tispa er hos denne personen over et større tidsrom. Å lease ei tispe innebærer et mye sterkere tillitsforhold enn å få låne en hannhund til parring. Siden tispa også skal prege valpene, tar jeg for gitt at en seriøs oppdretter vil kjenne tispa godt nok til å vite at den har bra gemytt, eventuelt har så god og åpen kommunikasjon med eier at en går god for eiers ord (om en leaser utenlandsk tispe er det ikke alltid like enkelt å bli så godt kjent med denne før hun ankommer).

En kan selvfølgelig kjøpe valp etter tispa - men det forutsetter at tispa parres med en hannhund en også ønsker inn i sitt avlsprogram. Ved en leasing, får en jo velge hannhund selv (eventuelt at tispeeier må godkjenne - men som valpekjøper kan en ikke akkurat bestille hannhund for tispas neste kull).

Det er potensielt forskjell på å lease tispa og å kjøpe valp, i forhold til utavl/innavl, risiko og safeing. Om en leaser en tispe med fremmede linjer og parrer med hannhund fra egne linjer som en kjenner godt, så er jo dette et tryggere valg - enn å importere en valp fra tispe- og hannhundlinjer som er helt fremmede. Ja, nytt blod er positivt for å tynne ut innavlsprosenten, men det er ikke slik at 0 i innavlsgrad alltid er fantastisk, i og med at en ikke kjenner linjene like godt og dermed ikke vet hva de bærer på. Har en avlet på de samme linjene i mange generasjoner, har en jo en større forutsigbarhet, og en går ikke fullstendig vekk fra det en kan i forhold til å ha et kull hvor alt er fremmed.

Nå tenker jeg da altså primært på leasing av utenlandsk tispe, men det kan jo være samme situasjon for ei tispe fra Bergen også.

For min egen del har jeg for eksempel en gang parret X'en med en hannhund som ga meget lav innavlsgrad på kombinasjonen, og ga veldig mange nye hunder i stamtavla. Hadde det blitt noe av parringen, ville jeg trolig valgt en litt høy innavlsgrad på neste generasjon (men ikke over raseklubbens anbefaling, det er forskjell på 3 og 30), for ikke å ha altfor mange ukjente variabler svevende i den genetiske disposisjonen før valpene var blitt godt voksne og jeg visste mer om hva de fikk av sykdommer, plager og dødsårsaker. En sunn balansegang mellom utavl og innavl tror i hvert fall jeg på. Foenix ble i fjor parret med en hannhund, hvor kullet ville fått innavlsgrad på litt over 4, da det var visse trekk jeg ønsket å forsterke og sikre videre i mitt oppdrett - men jeg ville da kjørt en sterk utavl i neste generasjon for ikke å låse meg fast. Jeg ville da hatt en sterk tispe fra doblede linjer jeg kjenner godt, og kan dermed lettere tåle en fjern hannhund og de risikofaktorene denne bidrar med.

Det er ikke nødvendigvis et kvalitetsstempel å alltid bruke hannhunder fullstendig ubeslekted med tispene, slik at en ender opp med et meget heterogent oppdrett, med importerte fedre en ikke kan kjenne like godt som de linjene en har fulgt gjennom tiår.

Jeg tenker nå både helse, gemytt og eksteriør, om det skulle settes spørsmålstegn ved mine prioriteringer ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde avtale om å lease en tispe for et kull. Dette fordi jeg ville ha en valp etter kombinasjonen selv. Jeg har kjent tispa siden hun var 8 uker og eier enda lengre. Vi bor i nærheten. Jeg kjenner linjene til tispa veldig godt. Av forskjellige årsaker ville ikke tispa ha gått i avl hos eier. Jeg ser ikke helt om det er relevant at jeg skulle bruke egen eller andres hannhund på tispa. Okke som ble det ikke noe av pga røntgenresultat. Men vi hadde en god dialog om avtalen.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett problem jeg ser med scenarioet er stresset tispa vil være i underveis i drektighet og valpeperioden. Uansett hvor stødig hunden er medfører det jo noe stress å bli tatt inn i ett nytt hjem.

Stress under fosterutviklingen har konsekvenser for valpene på sikt, da det fører til at enkelte gener blir aktivert, og andre ikke. Det forskes på om effekten vedvarer i flere generasjoner, og så langt ser det ut til at det gjør det.

Ergo, siden man kan endre avkommet (negativt) genetisk av å stresse tispa er jeg skeptisk til konseptet som forespeiles.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett problem jeg ser med scenarioet er stresset tispa vil være i underveis i drektighet og valpeperioden. Uansett hvor stødig hunden er medfører det jo noe stress å bli tatt inn i ett nytt hjem.

Stress under fosterutviklingen har konsekvenser for valpene på sikt, da det fører til at enkelte gener blir aktivert, og andre ikke. Det forskes på om effekten vedvarer i flere generasjoner, og så langt ser det ut til at det gjør det.

Ergo, siden man kan endre avkommet (negativt) genetisk av å stresse tispa er jeg skeptisk til konseptet som forespeiles.

Dette var min første tanke og! Derfor er jeg også skeptisk til foravtaler hvor tispa skal tilbake til oppdretter og kanskje finne plassen sin sammen med flere andre hunder og alt det stresset det medfører når hun er høydrektig og de første ukene med valper.

Bortsett fra det så ser jeg overhodet ikke at det skal være et problem så lenge det er gjennomtenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase (chihuahua) er det mer og mer vanlig med leasing.

Da er det gjerne fra en stor kennel i utlandet som har drevet i mange år men som har mange hunder og dermed ikke nødvendigvis har kapasitet til å stille ut alle stjernene sine.

Da mottar kennelen i Norge tispen når den er rundt 1 år gammel, trener og stiller den (og blir kjent med den ofc) i ett år før den får ett kull og så sendes tilbake til opprinnelig eier. Da får kennelen i utlandet gjerne en valp fra den kombinasjonen som betaling + dekket alle utgifter når den er bortreist.

"min" oppdretter har aldri brukt egne hannhunder på leasing tispene sine. Hun hentet fra Finland og parret i Italia med den ene f.eks :)

Jeg synes det er en veldig god ordning til å få nye linjer til landet, samtidig som jeg aldri kunne ha klart å gjort det selv, ser jo på oppdretteren "min" også, hun er jo helt knust når hun leverer de tilbake for de blir jo en del av familien.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da mottar kennelen i Norge tispen når den er rundt 1 år gammel, trener og stiller den (og blir kjent med den ofc) i ett år før den får ett kull og så sendes tilbake til opprinnelig eier. Da får kennelen i utlandet gjerne en valp fra den kombinasjonen som betaling + dekket alle utgifter når den er bortreist.

De får tilbake en ferdig merittert tispe og skal ha valp i tillegg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett problem jeg ser med scenarioet er stresset tispa vil være i underveis i drektighet og valpeperioden. Uansett hvor stødig hunden er medfører det jo noe stress å bli tatt inn i ett nytt hjem.

Stress under fosterutviklingen har konsekvenser for valpene på sikt, da det fører til at enkelte gener blir aktivert, og andre ikke. Det forskes på om effekten vedvarer i flere generasjoner, og så langt ser det ut til at det gjør det.

Ergo, siden man kan endre avkommet (negativt) genetisk av å stresse tispa er jeg skeptisk til konseptet som forespeiles.

Jeg håper for det første at forvert og oppdretter har et såpass ålreit forhold seg i mellom at tispa kjenner oppdretter hun skal ha kull hos, både for tispas del, og fordi jeg anser det som en fordel at oppdrettere veit hva de avler på. For det andre så håper jeg at tisper som ikke takler et miljøskifte uten å bli stressa av det, ikke går i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår egentlig ikke problemstillingen, jeg. Det eneste som kan fortelle noe om en leasingsituasjon er "moralsk innafor" eller ikke må jo ligge i den individuelle oppdretters bakenforliggende hensikt. Det er ikke nødvendigvis mer kynisk og puppymillisme å gjøre en kombinasjon der man leter fram to individer utenfor sin egen kennel enn å smelle sammen en tispe og hanne man har gående sammen i hagen fra før.

Det går an å lease en tispe med tanke på en hanne man eier som man ikke har en passende tispe til, men det går likefullt an å lease en tispe man mener passer perfekt med en hanne som bor et annet sted. Jeg ser ingen automatikk i hva som er greit og ikke greit.

En seriøs oppdretter er mer opptatt av spesifikke kvaliteter i individer og i linjer enn hvem som eier hvem. Jeg så en tispe i Canada nylig som jeg bare "Åh! En sånn avlstispe skulle jeg hatt! Noe tilsvarende får jeg ikke tak i hjemme." og spurte om mulighetene for å lease henne, hvilket eieren sa kunne være aktuelt. Min hundeinteresse er basert på et fundamentalt ønske om å bidra til rasens positive utvikling, derfor er leasing alltid en aktuell løsning for min del. :)

PS. Tisper som ikke klarer et miljøskifte burde kanskje ikke gå i avl i utgangspunktet?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en hund opplever stress ved miljøskifte er ikke det samme som at den ikke takler/klarer det. Stress er en helt naturlig reaksjon som alle opplever, og en hund uten noen form for stress er en hund som sover (eller er død). Selv en miljøsterk hund vil oppleve stress ved miljøskifte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mange typer og variasjoner av stress, men normalt stress er nettopp normalt og burde ikke være et hinder. På en måte blir det som å be en kvinne om å holde seg på sofaen hele graviditeten for ikke å potensielt ødelegge for barnet.

Enig i at normalt stress bør være ok, men jeg vil tro at for mange tisper vil et slikt miljøskifte kunne påføre dem mer enn normalt stress (uten at det betyr at de ikke takler det). Dvs at de opplever mer stress hos noen andre enn de ville gjort hjemme. Der ville den vante miljøpåvirkningen hjemme og på tur i kjente omgivelser gi dem normalt stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at normalt stress bør være ok, men jeg vil tro at for mange tisper vil et slikt miljøskifte kunne påføre dem mer enn normalt stress (uten at det betyr at de ikke takler det). Dvs at de opplever mer stress hos noen andre enn de ville gjort hjemme. Der ville den vante miljøpåvirkningen hjemme og på tur i kjente omgivelser gi dem normalt stress.

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener også at det stresset som kommer i forbindelse med et udramatisk miljøskifte MÅ kunne takles av en avlstispe uten at det preger avkommene negativt på målbar skala. Agree to disagree.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår hva du mener, men jeg mener også at det stresset som kommer i forbindelse med et udramatisk miljøskifte MÅ kunne takles av en avlstispe uten at det preger avkommene negativt på målbar skala. Agree to disagree.

Vel, hvor mye stress som må til før valpene blir påvirket negativt overlater jeg til forskningen. Det hjelper liksom ikke hva vi mener valper bør takle eller ikke, de blir preget av det de blir preget av åkke som.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, hvor mye stress som må til før valpene blir påvirket negativt overlater jeg til forskningen. Det hjelper liksom ikke hva vi mener valper bør takle eller ikke, de blir preget av det de blir preget av åkke som.

Jeg kan visstnok få kreft både av sol og kaffe, men jeg mener at jeg bare får takle det ;) Seriøst, jeg forstår hva du prøver å si, men jeg er av den mening at litt får man lov til å utsette dyra for og ikke bare bedrive avl i en petriskål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan visstnok få kreft både av sol og kaffe, men jeg mener at jeg bare får takle det ;) Seriøst, jeg forstår hva du prøver å si, men jeg er av den mening at litt får man lov til å utsette dyra for og ikke bare bedrive avl i en petriskål.

Ja, her må jo både oppdrettere og valpekjøpere være bevisst og ta de valg som de mener er riktige. Ellers trenger man ikke overdrive - å ikke ønske å utsette ei drektig tispe for unødvendig stress har da ingenting med "bare bedrive avle i en petriskål" å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her må jo både oppdrettere og valpekjøpere være bevisst og ta de valg som de mener er riktige. Ellers trenger man ikke overdrive - å ikke ønske å utsette ei drektig tispe for unødvendig stress har da ingenting med "bare bedrive avle i en petriskål" å gjøre.

Det blir simpelthen et definisjonsspørsmål om hva som er å "overdrive". Om det er slik at miljøskifte før parring eller før fødsel er uetisk, så er alle oppdrettere som har tisper ute på fôr (og som tar kull på disse hjemme hos seg) å betrakte som uetiske, da.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir simpelthen et definisjonsspørsmål om hva som er å "overdrive". Om det er slik at miljøskifte før parring eller før fødsel er uetisk, så er alle oppdrettere som har tisper ute på fôr (og som tar kull på disse hjemme hos seg) å betrakte som uetiske, da.

Det er ikke gitt at det er uetisk. Hvis man har en tispe som takler dette på strak labb uten å øke i stress på en måte som kan påvirke valpene, da er det jo ingen problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at normalt stress bør være ok, men jeg vil tro at for mange tisper vil et slikt miljøskifte kunne påføre dem mer enn normalt stress (uten at det betyr at de ikke takler det). Dvs at de opplever mer stress hos noen andre enn de ville gjort hjemme. Der ville den vante miljøpåvirkningen hjemme og på tur i kjente omgivelser gi dem normalt stress.

Vel, mange aktive konkurransehunder ER vant til miljøskifter - en er mye på reisefot for å stille ut, bor her og der, må kjapt omstille seg til nye steder og rutiner. I USA og Australia - for eksempel - er avstandene så store at mange av de beste utstillingshundene blir sendt med profesjonelle handlere og deres team av showdogs, for å stilles ut på turné før de kommer hjem ferdig merittert.

Jeg forventer av mine hunder at de fikser å bli dyttet inn i en fremmed bil fordi jeg skal reise på utstilling med reisefølge, jeg forventer at de slår seg til ro når vi ankommer ei ny hytte så snart de har sjekket hvor kjøleskapet er, jeg forventer at de blir med på fergetur opp og ned Geirangerfjorden uten å stresse seg opp, jeg forventer at jeg kan sende de med folk på utstilling eller tur hvis jeg har en brukket fot, jeg forventer at jeg kan sette de igjen hos folk som passer dem, og jeg forventer at det kan komme folk hit for å passe dem når jeg må reise bort.

En aktiv utstillingshund (og face it - en hund du leaser har mest sannsynlig vist sine poter i utstillingsringen, eller i den konkurransebanen som er relevant for din rase) har gjennom oppveksten vært utsatt for og lært seg å tilpasse stadige miljøskifter i mye større grad enn familiehunden som går den samme runden i lysløypa hver ettermiddag.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...