Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Åååå,jeg kjenner at jeg har mange meninger og fornuftige argumenter, men det hele koker ned til om dette er et sted barna har det fint og blir tatt vare på og sett. Vi som er vokst opp med å ramse opp "Kjæregudfaderihimmelensslotttakkforidagjegharhattdetsågodtimorgenviljegværebådegodogsnilldetdujesuhjelpemegtil" på sengekanten og enda ble gode ateister som voksne, har erfart at barn ikke legger så mye i sånn voksenstyrt religiøs atferd :P

Dog, forkynningen er litt over kanten, det er jeg helt enig i. Haha, husker en lærer Ia hadde på barneskolen som drev rimelig aktiv kristendomsundervisning. Jeg nevnte litt forsiktig at det vel ikke skulle forkynnes i grunnskolen og den søte, eldre damen svarte at det gjorde hun da ikke, hun fortalte bare sannheten :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

Alt dette og mer til er besvart/beskrevet opptil flere ganger tidligere i tråden. Til syvende og sist handler dette om hva jeg og pappaen synes er ok å sende barnet på - forøvrig en aktivitet som JEG har valgt for henne - det handler ikke om hennes verdi- og/eller trosvalg. Resultatet kan du også se lenger opp i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man trenger heldigvis ikke være religiøs for å ha gode verdier. :)

Alle disse verdiene som er knyttet opp mot religioner er heller universelle og menneskelige, ikke kristne eller islamske. Nestekjærlighet, gavmildhet, barmhjertighet, alt det der står like sentralt i en ateist som i en jøde. Det unike som religionene har å bidra med er det overnaturlige. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)

Jeg tror folk har misforstått meg hvis dere tror at jeg er redd for at hun skal bli kristen, men jeg skjønner poenget ditt :)Hvis jeg får valget mellom ten-sing og røykehjørnet så velger ten-sing for henne ;) men det får jeg vel ikke ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...