Gå til innhold
Hundesonen.no

Kristent barnekor og ateistfamilie (spesielt far)


Helianthus
 Share

Recommended Posts

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ateist og har valgt å ikke døpe ungen. Men jeg ville ikke hatt problemer med å la han synge i et kristent kor eller bli utsatt for en dose bibelsk propaganda. Vi har allerede hatt samtalen

Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, men ville selvsagt hele tiden hatt en åpen dialog med barnet om at mennesker tror på forskjellige ting, og at det er helt greit både om hun kjenner at hun tror

Jeg vil heller si det er like lite "hjernevasking". I en normal familie, riktig nok. Hvis å oppdra sine barn i et bestemt livssyn eller med et sett verdier er "hjernevasking", er oppdragelse per se "

Åååå,jeg kjenner at jeg har mange meninger og fornuftige argumenter, men det hele koker ned til om dette er et sted barna har det fint og blir tatt vare på og sett. Vi som er vokst opp med å ramse opp "Kjæregudfaderihimmelensslotttakkforidagjegharhattdetsågodtimorgenviljegværebådegodogsnilldetdujesuhjelpemegtil" på sengekanten og enda ble gode ateister som voksne, har erfart at barn ikke legger så mye i sånn voksenstyrt religiøs atferd :P

Dog, forkynningen er litt over kanten, det er jeg helt enig i. Haha, husker en lærer Ia hadde på barneskolen som drev rimelig aktiv kristendomsundervisning. Jeg nevnte litt forsiktig at det vel ikke skulle forkynnes i grunnskolen og den søte, eldre damen svarte at det gjorde hun da ikke, hun fortalte bare sannheten :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men spiller det noen rolle at foreldrene påvirker sine barn i SITT tankesett og tro (uansett om man tror på Gud, jesus, Allah - eller Knoll og Tott) - eller ikke tror i det hele tatt? Jeg tror kanskje det er mer forvirrende for et barn å skulle bli oppdratt til å "tenke selv" hele tida, for unger er ikke nødvendigvis mottakelig for alt dette "tenkte selv"-konseptet. Noen er faktisk "diltere" og følger strømmen - og det er ikke noe galt i det heller, mener jeg. Selvstendige unger blir selvstendige i tankesettet sitt uavhengig av om foreldrene har lært dem det eller ikke, tror jeg, mens mer uselvstendige barn har det bedre ved at andre faktisk tar beslutninger for dem.

Dette handler kanskje mer om FORELDRENES evne til toleranse overfor sine barn, ikke hvordan barna blir oppdratt til å tenke. Hva om ditt barn, Heliantus, ønsker å bli kristen, delta i kristne aktiviteter også etter at hun er ferdig i dette barnekoret? Kanskje blir hun dypt, personlig kristen? Eller kanskje hun finner ut at hun vil bekjenne seg til Allah? Er DU klar for å støtte henne i hennes valg da? DET synes jeg er essensielt her: hvorvidt foreldrene er tolerante nok til å støtte sine barn når de i all sin selvstendige tenkning tar valg som går på tvers av det foreldrene selv står for.

Alt dette og mer til er besvart/beskrevet opptil flere ganger tidligere i tråden. Til syvende og sist handler dette om hva jeg og pappaen synes er ok å sende barnet på - forøvrig en aktivitet som JEG har valgt for henne - det handler ikke om hennes verdi- og/eller trosvalg. Resultatet kan du også se lenger opp i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva du skal velge for ditt barn, er selvfølgelig helt opp til deg :) Jeg ser nå at dere har tatt et valg og å la barnet fortsette.

Jeg har vokst opp i en veldig kristen konservativ familie, og var personlig kristen fram til jeg var rundt 16-17 år. I bygda vår var det ikke så mye fritidstilbud, og dermed ble det mye sosialt og kjekt i pinsemenigheten i bygda. Der fikk jeg mange venner som jeg enda har god kontakt med. MIN erfaring fra den tiden var at det var fokus på toleranse ovenfor andre menneskers tro og verdier. At "vi" ikke søttet homofili, skulle ikke bety at vi ikke åpnet armene for homofile som _mennesker_. Det var ikke VÅR plass å dømme noen. Det var ikke vår oppgave. Min erfaring fra menigheten jeg gikk i, var at det var et åpent og inkluderende miljø der ingen ble sett på med skråblikk fordi de tok seg en fest i helgene eller hadde andre verdier.

Jeg ville ikke vært så veldig bekymret for at barnet ble "indoktrinert" eller "hjernevasket" av litt forkynnelse i koret, for grunnlaget for denne forkynnelsen, i tillegg til å vise hvilken god mann Jesus var osv, er at man skal vise nestekjærlighet osv, altså gode verdier. Jo eldre barna blir, jo mindre har foreldrene å "si". Når de da blir eldre, så blir de med på det som deres venner gjør, og min erfaring er at denne "barnetroa" ikke stikker så fryktelig dypt. Når de blir ungdommer, så er det stor sannsynlighet for at de blir med på smugrøyking og drikking bortgjemt i skogen eller hva det når er de gjør, med mindre de alt er godt etablert og personlig overbevist i et religiøst miljø. Og det blir man skjeldent av å være med på noen religiøse aktiviteter som barn. For man vokser fra det, og man BLIR påvirket av foreldrenes tro og verdier.

Litt tankespinn fra min side og det er ikke sikkert dette stemmer for alle, men det er nå hvert fall sånn jeg har oppfattet det.

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, man trenger heldigvis ikke være religiøs for å ha gode verdier. :)

Alle disse verdiene som er knyttet opp mot religioner er heller universelle og menneskelige, ikke kristne eller islamske. Nestekjærlighet, gavmildhet, barmhjertighet, alt det der står like sentralt i en ateist som i en jøde. Det unike som religionene har å bidra med er det overnaturlige. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg de færreste foreldre ønsker at barna skal begynne å drikke, eller smugrøyke. Vi ønsker vel alle å formidle gode verdier til våre barn, men noen av oss syns det er en unødvendig omvei å gå via religion. Ia har aldri røkt og smakte ikke alkohol før hun var 18, helt uten å være religiøs :P

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, selvfølgelig. Det var jo litt satt på spissen :-) Poenget var nå heller at barnet sannsynligvis ikke blir veldig preget av å synge i kristenkor som 7-åring :-)

Jeg tror folk har misforstått meg hvis dere tror at jeg er redd for at hun skal bli kristen, men jeg skjønner poenget ditt :)Hvis jeg får valget mellom ten-sing og røykehjørnet så velger ten-sing for henne ;) men det får jeg vel ikke ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...