Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens verste venn


Guest vivere
 Share

Recommended Posts

Det får fortsette så lenge mennesker bifaller dette. Vi har hatt nok av diskusjoner her inne som viser akkurat i hvor stor grad man hyller dette, det sørgelige er at dette kommer til å fortsette og mest sannsynlig bare bli verre.

Edit; så lenge eksteriør er det rådende fokus hos mange oppdrettere vil dessverre dårlig mentalitet vise seg mer og mer i tiden fremover. Det er nemlig ikke mulig å blindt selektere på eksteriør og i tillegg forsøke å beholde alle de mentale egenskapene som faktisk er grunnen til at vi elsker å ha hunder som kjæledyr. Vi produserer dyr med lavere intelligens, lavere leke- og kamplyst og mindre driftsinstinkter, og følgelig vil de fungere mye dårligere til det som en gang var den største selvfølgen i verden.

Det er ikke søtt med late og lavdriftede hunder som ikke responderer på invitasjon til lek eller kamp, det er et tegn på lav intelligens og som en eksteriørdommer vil sagt det; det er takket være oppdretterne!

(Og de som måtte finne på å støtte slike oppdrettere).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke søtt med late og lavdriftede hunder som ikke responderer på invitasjon til lek eller kamp, det er et tegn på lav intelligens og som en eksteriørdommer vil sagt det; det er takket være oppdretterne!

Det er vel strengt tatt ikke de late lavdriftshundene som normalt sett ender opp som stressede, usikre og aggressive hunder mesteparten av tiden. Min erfaring har i allefall vært omvendt; at det er hunder med sterkere drifter og instinkter som oftest ender opp med adferdsproblematikk. Hunder som går sånn i jakt modus at de kan glefse til joggere, hunder som gjeter og snapper etter barn, voktere som reagerer på den minste lyd og ikke klarer å roe seg ned.

Ellers så synes jeg det er vanskelig å forholde seg til artikler som er mot raseavl og som i tillegg ser ut til å tro at slutten på raseavl ville bety at hundene parret seg fritt. Det er jo bare å se på doodle-avlen. De er blandinger hele gjengen, men det betyr ikke at de har parret seg uten menneskelig inngripen. Det kommer aldri til å skje.

Hundeeiere bør slutte å kjøpe etter prinsippet om renraset valp, og heller gå for en skikkelig robust hund.

Jeg blir trist av slike utsagn, spesielt i en tid hvor designblandinger og "unike" hunder er så populært. Myten om at blandinger er friskere lever i beste velgående hos mannen i gata, nå skal noen ha det til at de er mer robuste mentalt sett også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel strengt tatt ikke de late lavdriftshundene som normalt sett ender opp som stressede, usikre og aggressive hunder mesteparten av tiden. Min erfaring har i allefall vært omvendt; at det er hunder med sterkere drifter og instinkter som oftest ender opp med adferdsproblematikk. Hunder som går sånn i jakt modus at de kan glefse til joggere, hunder som gjeter og snapper etter barn, voktere som reagerer på den minste lyd og ikke klarer å roe seg ned.

Ellers så synes jeg det er vanskelig å forholde seg til artikler som er mot raseavl og som i tillegg ser ut til å tro at slutten på raseavl ville bety at hundene parret seg fritt. Det er jo bare å se på doodle-avlen. De er blandinger hele gjengen, men det betyr ikke at de har parret seg uten menneskelig inngripen. Det kommer aldri til å skje.

Jeg blir trist av slike utsagn, spesielt i en tid hvor designblandinger og "unike" hunder er så populært. Myten om at blandinger er friskere lever i beste velgående hos mannen i gata, nå skal noen ha det til at de er mer robuste mentalt sett også?

Jakthunder skal ha jaktinstinkter, og gjeterhunder skal gjete. Problemet er vel heller at mannen i gata skaffer seg en jakt- eller gjeterhund uten å bruke den aktivt i noen av delene, ei heller har man særlig peiling på hvordan man skal jobbe med disse hundene. Å glefse til under gjeting er ikke det samme som å være aggressiv av natur, hunden gjør det som er riktig. Kronikkforfatterpeker på avl hvor gemytt og adferd ikke blir prioritert (i mange leire ikke i det hele tatt); vi avler på hunder som er miljøredde, samkjønnsaggressive, har dårlig avreagering, overdrevent dominante/overdrevent fryktpregede (ift rasen) osv. DET er et problem, og det samme er det når man fordummer hunder så de ender opp som et dyr uten særlig vilje eller mulighet til å lære.

Hvis oppdrettere ikke tar slik kritikk innover seg så kan scenarioet en vakker dag bli at raseavl blir forbudt, noe jeg er imot. Det er kanskje ikke det aller mest sannsynlige, jeg vil anta at avl på spesifikke raser forbys først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir trist av slike utsagn, spesielt i en tid hvor designblandinger og "unike" hunder er så populært. Myten om at blandinger er friskere lever i beste velgående hos mannen i gata, nå skal noen ha det til at de er mer robuste mentalt sett også?

Du misforstår artikkelforfatteren her. Både renraset og blandinger kan være robuste hunder, ikke sant? Hele poenget er at oppdrettere skal ha helse og god mentalitet som viktigste avlskriterier og kjøpere skal velge valp fra slike oppdrett.

En annen ting: Myten om at blandinger er friskere lever side om side med myten om at rasehunder er friskere ;-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Du misforstår artikkelforfatteren her. Både renraset og blandinger kan være robuste hunder, ikke sant? Hele poenget er at oppdrettere skal ha helse og god mentalitet som viktigste avlskriterier og kjøpere skal velge valp fra slike oppdrett.

 

En annen ting: Myten om at blandinger er friskere lever side om side med myten om at rasehunder er friskere ;-)

A. Mikloski har vist til en forskning som er ganske ny (2013) at blandingshunder, jack russel og dachs biter oftere enn andre raser. Dette betyr vel ikke nødvendigvis at blandingshunder er så mye bedre eller dårligere mentalt, men at hva de er blanding av, er mer avgjørende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke søtt med late og lavdriftede hunder som ikke responderer på invitasjon til lek eller kamp, det er et tegn på lav intelligens og som en eksteriørdommer vil sagt det; det er takket være oppdretterne!

Så du mener at alle raser eller hunder SKAL respondere på en slik invitasjon, ellers er de dumme? At det er helt uavhengig av rase eller type hund og ikke minst lynne? :lol::D:teehe::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du mener at alle raser eller hunder SKAL respondere på en slik invitasjon, ellers er de dumme? At det er helt uavhengig av rase eller type hund og ikke minst lynne? :lol::D:teehe::lol:

Det er selvfølgelig raseforskjeller, men lekelyst og engasjement er et tegn på intelligens hos våre firbente venner, og det er et viktig trekk som har lidd under ensidig eksteriørdrevet avl. Artikkel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig raseforskjeller, men lekelyst og engasjement er et tegn på intelligens hos våre firbente venner, og det er et viktig trekk som har lidd under ensidig eksteriørdrevet avl. Artikkel

Det er vel ikke akkurat det artikkelen forteller? Hunder har tidligere og i hovedsak alltid vært selektert for bestemte formål uavhengig av lekelyst. For å gjengi ei setning fra en underliggende artikkel: "Pet dogs failed basic intelligence tests that wolves and wild dogs passed with ease but proved more adept at social interaction, according to the research." At dagens hunder har et bredere spekter m h t sosial samhandling (med mennesker og andre dyr) enn hva man finner hos ulver og ville hunder er vel ingen ulempe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir trist av slike utsagn, spesielt i en tid hvor designblandinger og "unike" hunder er så populært. Myten om at blandinger er friskere lever i beste velgående hos mannen i gata, nå skal noen ha det til at de er mer robuste mentalt sett også?

Syns ikke det er trist i det hele tatt. Vurderer å gi opp rasehunder selv. Begynner å få fnatt av alle hyklerne og all lidelse vi gir liv til. Det motsatte må selvsagt ikke være å plukke med seg en eller annen tilfeldig blandingshund, det er ikke garanti for noe som helst, men det må skje en endring i hvordan vi forstår begrepet rase. Dagens begrep om rase og praksisen rundt det fører kun til en ting: innavl.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvfølgelig raseforskjeller, men lekelyst og engasjement er et tegn på intelligens hos våre firbente venner, og det er et viktig trekk som har lidd under ensidig eksteriørdrevet avl. Artikkel

Poenget mitt er at det er mange måter å leke på, og mange måter å være engasjerte på, og dette vil variere stort fra rase til rase, spesielt for dem som ikke "trenger" å være førerorienterte for å virke. I mine øyne er det ganske problematisk å komme med en slik påstand når vi veit at de hundene som kanskje framstår som minst engasjerte i mennesker (altså som responderer dårlig på feks invitasjon til kamplek), som oftest er de rasene som er minst påvirka av eksteriøravl. Dette kan vi anta fordi skjelettene arkeologer graver opp i regionene hundene kommer fra, i stor grad har de samme eksteriøre trekkene som nåtidens hunder, i tillegg til at det foreligger historiske malerier og bilder.

At en hund ikke gidder å leke med et menneske trenger ikke bety at den er stokk dum, det kan like ofte bety at den aktivt velger en annen atferd.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke akkurat det artikkelen forteller? Hunder har tidligere og i hovedsak alltid vært selektert for bestemte formål uavhengig av lekelyst. For å gjengi ei setning fra en underliggende artikkel: "Pet dogs failed basic intelligence tests that wolves and wild dogs passed with ease but proved more adept at social interaction, according to the research." At dagens hunder har et bredere spekter m h t sosial samhandling (med mennesker og andre dyr) enn hva man finner hos ulver og ville hunder er vel ingen ulempe?

Det er det forskningen forteller.

"Etolog Kenth Svartberg visade i en studie år 2006 att i rasar där utstälningsintresset är stort uppvisar hundar generellt mer rädsla och mindre lekfullhet, socialitet, nyfikenhet och aggressivitet jämfort med raser som inte är lika vanliga i utställningsringen. Eftersom socialitet och lekfullhet är högre hos våra mer populära större raser än hos de mer sällsynta förefaller dessa egenskaper vara efterfrågande och önskvärda hos hundägere i allmänhet. Svartberg konstaterer därför att selektion för utställningsframgångar kan vara i konflikt med selektion för de egenskaper som önskas hos våra sällskaps-, familje och sport-/tevlingshundar."

Poenget mitt er at det er mange måter å leke på, og mange måter å være engasjerte på, og dette vil variere stort fra rase til rase, spesielt for dem som ikke "trenger" å være førerorienterte for å virke. I mine øyne er det ganske problematisk å komme med en slik påstand når vi veit at de hundene som kanskje framstår som minst engasjerte i mennesker (altså som responderer dårlig på feks invitasjon til kamplek), som oftest er de rasene som er minst påvirka av eksteriøravl. Dette kan vi anta fordi skjelettene arkeologer graver opp i regionene hundene kommer fra, i stor grad har de samme eksteriøre trekkene som nåtidens hunder, i tillegg til at det foreligger historiske malerier og bilder.

At en hund ikke gidder å leke med et menneske trenger ikke bety at den er stokk dum, det kan like ofte bety at den aktivt velger en annen atferd.

Minst engasjerte i mennesker, minst engasjerte i andre dyr, minst engasjerte ift belønning, minst engasjerte ift spontanlek - jevnt over minst engasjert i det meste i livet. Dessverre, men da har man en lat, uinteressert og mest sannsynlig også en litt dum hund.

Når det er sagt så trenger ikke solide brukshunder vise stor interesse overfor verken mennesker eller dyr, poenget er at man skal være engasjert ved kontakt og ha evnen til å lære nye ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minst engasjerte i mennesker, minst engasjerte i andre dyr, minst engasjerte ift belønning, minst engasjerte ift spontanlek - jevnt over minst engasjert i det meste i livet. Dessverre, men da har man en lat, uinteressert og mest sannsynlig også en litt dum hund.

Generelt er jeg enig med deg, men det finnes unntak. Jeg har sett rimelig mange mynder som treffer på disse tingene du lister opp, men som er alt annet enn late og dumme, noe de viser når de får prøvd seg på coursing (eller ekte jakt). Men jeg vet også om mynder som scorer på alt dette du nevner i tillegg til å være uinteressert i coursing—da vet jeg ikke om det kan defineres som en mynde lengre, selv om hunden har en stamtavle som påstår at den er det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AlfaMamma, on 18 Sept 2014 - 10:08 AM, said:snapback.png


Du misforstår artikkelforfatteren her. Både renraset og blandinger kan være robuste hunder, ikke sant? Hele poenget er at oppdrettere skal ha helse og god mentalitet som viktigste avlskriterier og kjøpere skal velge valp fra slike oppdrett.

En annen ting: Myten om at blandinger er friskere lever side om side med myten om at rasehunder er friskere ;-)

A. Mikloski har vist til en forskning som er ganske ny (2013) at blandingshunder, jack russel og dachs biter oftere enn andre raser. Dette betyr vel ikke nødvendigvis at blandingshunder er så mye bedre eller dårligere mentalt, men at hva de er blanding av, er mer avgjørende.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Ja, men ikke bare hva de er blanding av, men først og fremst egenskapene til foreldredyrene. Egentlig akkurat det samme som hos rasehunder. Har man mange nok og gode nok individer å avle på så er forutsetningene til stede for å avle fram sunne og mentalt robuste hunder.

Det er stort sett lite hensiktsmessig å snakke om at blandingshunder er sykere eller friskere rasehunder. Hovedproblemet er at man avler uten å ta tilstrekkelig hensyn til arvelige uønskede egenskaper. Det finnes imidlertid ett viktig unntak og det er problemer som oppstår som følge av økt homozygoti i en populasjon av hunder f.eks. en rase. Der har blandingshunder et helsemessig fortrinn. I renraser vil det være flere individer som har to like varianter, alleler, av et gen (homozygote), og dette øker sykdomsrisikoen i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt er jeg enig med deg, men det finnes unntak. Jeg har sett rimelig mange mynder som treffer på disse tingene du lister opp, men som er alt annet enn late og dumme, noe de viser når de får prøvd seg på coursing (eller ekte jakt). Men jeg vet også om mynder som scorer på alt dette du nevner i tillegg til å være uinteressert i coursing—da vet jeg ikke om det kan defineres som en mynde lengre, selv om hunden har en stamtavle som påstår at den er det.

Jo, men det er vel ikke så rart? De er jo avlet nettopp for det formålet. Man får sjeldent en labrador til å angripe folk heller, jeg kan bruke ren biff, men vi gjør det trolig ikke stort i IPO selv med slike fristelser.

Disse uttalelsene er jo sagt på en lettforståelig måte, nå skal jeg ikke spekulere i om mynder scorer høyt på IQ-skalaen til å begynne med, men for at man skal få hunden til å jobbe må de ha en gode dose drifter. Disse driftene; arbeidsvilje, evne til å lære, livsglede og lekenhet er jo noen av hovedgrunnene til at hundehold er en livsbejaende aktivitet for oss, for ikke å glemme et stødig gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse uttalelsene er jo sagt på en lettforståelig måte, nå skal jeg ikke spekulere i om mynder scorer høyt på IQ-skalaen til å begynne med, men for at man skal få hunden til å jobbe må de ha en gode dose drifter. Disse driftene; arbeidsvilje, evne til å lære, livsglede og lekenhet er jo noen av hovedgrunnene til at hundehold er en livsbejaende aktivitet for oss, for ikke å glemme et stødig gemytt.

Dette blir vel litt på siden av problematikken som tas opp i artikkelen? Jeg er enig med deg i dette med drifter og evne til å lære, det skal være på plass i en god hund, men det er vel ikke saken her?

(Mynder er smarte. Det finnes, så vidt jeg vet, ikke noe IQ-test for hunder, men mynder hadde uansett scoret dårlig på tester som BC hadde scoret høyt på, og motsatt. De har helt forskjellige egenskaper, forskjellige former for intelligens. Det har ikke noe med dumhet og lathet å gjøre, kun forskjellighet.)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir vel litt på siden av problematikken som tas opp i artikkelen? Jeg er enig med deg i dette med drifter og evne til å lære, det skal være på plass i en god hund, men det er vel ikke saken her?

(Mynder er smarte. Det finnes, så vidt jeg vet, ikke noe IQ-test for hunder, men mynder hadde uansett scoret dårlig på tester som BC hadde scoret høyt på, og motsatt. De har helt forskjellige egenskaper, forskjellige former for intelligens. Det har ikke noe med dumhet og lathet å gjøre, kun forskjellighet.)

Jeg tror vi snakker forbi hverandre. Mynder har drifter, og det i massevis. Men det finnes altså hunder som ikke responderer på NOE, og det er mer og mer vanlig, og det er det som blir påpekt av den svenske forskeren. Mynder er jo også hunder som er svært godt ivaretatt sammenlignet med mange andre raser, så jeg ville blitt overrasket om dette var et problem. Man må jo vurdere evne opp mot bruksområde også, jeg sammenligner ikke reaksjonen til en labrador og en borzoi altså.

Dette er nokså tydelig hos enkelte raser, bl a enkelte sennhundraser, korthåret collie, ridgeback, utstillingslinjer blant golden retrievere m.fl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Vips så blir fransk bulldog enda mer populær og vi får enda flere hunder med et istykkeravlet utseende og store sykdomsproblemer. Denne hunden er ikke søt i mine øyne, det gjør vondt å se en hund med et slikt deformert hode :-(

Typisk at man her har avlet frem et flatt ansikt, slik vi mennesker har. Det er morsomt, og så setter vi på solbriller, hatt, ølglass og alle artige ting, og ler av denne hunden som gjør mennesketing og sender visdomsord ut i den digitale virkeligheten. Det er bare sykt og trist!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det forskningen forteller.

"Etolog Kenth Svartberg visade i en studie år 2006 att i rasar där utstälningsintresset är stort uppvisar hundar generellt mer rädsla och mindre lekfullhet, socialitet, nyfikenhet och aggressivitet jämfort med raser som inte är lika vanliga i utställningsringen. Eftersom socialitet och lekfullhet är högre hos våra mer populära större raser än hos de mer sällsynta förefaller dessa egenskaper vara efterfrågande och önskvärda hos hundägere i allmänhet. Svartberg konstaterer därför att selektion för utställningsframgångar kan vara i konflikt med selektion för de egenskaper som önskas hos våra sällskaps-, familje och sport-/tevlingshundar."

Minst engasjerte i mennesker, minst engasjerte i andre dyr, minst engasjerte ift belønning, minst engasjerte ift spontanlek - jevnt over minst engasjert i det meste i livet. Dessverre, men da har man en lat, uinteressert og mest sannsynlig også en litt dum hund.

Når det er sagt så trenger ikke solide brukshunder vise stor interesse overfor verken mennesker eller dyr, poenget er at man skal være engasjert ved kontakt og ha evnen til å lære nye ting.

Det var da en veldig generalisering. Jeg tror nok at jeg ikke er enig med deg. Her også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da en veldig generalisering. Jeg tror nok at jeg ikke er enig med deg. Her også :)

På hvilken måte er det generaliserende å mene det er noe galt med hunder som ikke har noen drifter? Det vil si INGEN futt og fart av hverken andre hunder, leker, mat, forsøk på å trigge jakt, lek med andre hunder etc. Bare uengasjerte hunder som går rundt og ikke har noe interesse av noe. Hvis du er uenig i at det er en uting, undres jeg på hvorfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hvilken måte er det generaliserende å mene det er noe galt med hunder som ikke har noen drifter? Det vil si INGEN futt og fart av hverken andre hunder, leker, mat, forsøk på å trigge jakt, lek med andre hunder etc. Bare uengasjerte hunder som går rundt og ikke har noe interesse av noe. Hvis du er uenig i at det er en uting, undres jeg på hvorfor.

Det var ikke det jeg skrev :) Jeg skrev at jeg var uenig i det jeg oppfatter som en overforenklet generalisering i Bøllas kommentar.

Forøvrig skal NKK avholde et seminar om dyrevelferd i slutten av denne måneden. Allerede før artikkelen som jeg linket til var publisert var forfatteren invitert til å delta som foredragsholder og/eller til å sitte i panelet om hun ønsket. Det takket hun ja til. Kan bli interessant tror jeg :)http://web2.nkk.no/no/tjenester/kurs_og_utdanning/seminar_om_dyrevelferd/Seminar+om+dyrevelferd.9UFRLSYQ.ips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drifter er et sammensatt begrep, jeg har sagt det samme som Kanger her og jeg har påpekt hva forskning også viser til. Det er helt greit å være uenig, men gitt at dette er et forum kan du jo prøve å si hvorfor du er uenig, @vivere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det forskningen forteller.

"Etolog Kenth Svartberg visade i en studie år 2006 att i rasar där utstälningsintresset är stort uppvisar hundar generellt mer rädsla och mindre lekfullhet, socialitet, nyfikenhet och aggressivitet jämfort med raser som inte är lika vanliga i utställningsringen. Eftersom socialitet och lekfullhet är högre hos våra mer populära större raser än hos de mer sällsynta förefaller dessa egenskaper vara efterfrågande och önskvärda hos hundägere i allmänhet. Svartberg konstaterer därför att selektion för utställningsframgångar kan vara i konflikt med selektion för de egenskaper som önskas hos våra sällskaps-, familje och sport-/tevlingshundar."

Minst engasjerte i mennesker, minst engasjerte i andre dyr, minst engasjerte ift belønning, minst engasjerte ift spontanlek - jevnt over minst engasjert i det meste i livet. Dessverre, men da har man en lat, uinteressert og mest sannsynlig også en litt dum hund.

Når det er sagt så trenger ikke solide brukshunder vise stor interesse overfor verken mennesker eller dyr, poenget er at man skal være engasjert ved kontakt og ha evnen til å lære nye ting.

Drifter er et sammensatt begrep, jeg har sagt det samme som Kanger her og jeg har påpekt hva forskning også viser til. Det er helt greit å være uenig, men gitt at dette er et forum kan du jo prøve å si hvorfor du er uenig, @vivere

Først vil jeg be deg lese hva Kenth Svartberg skriver i det som du har sitert :)

Deretter tar jeg sjansen på - uten å ha spurt - å sitere hva en av mine bekjente, biolog, jeger og forfatter skriver om artikkelen. Jeg tror at det i det store og hele sammenfatter med mitt syn:

"Mye som er veldig VELDIG bra, men jeg er kun delvis enig i slutten her. Rasene definert som fysiske og mentale "egenskapspakker" bør bestå - men minus de ekstreme variantene. En rottweiler har en annen bruksverdi enn en haldenstøver eller vorstehhund. Det er for eksempel ikke tilfeldig at undertegnede har valgt en golden retriever av bruks/jaktlinjer og ikke en bichon havanais, alaska husky eller irsk setter. Kjøper du en rasehund, så kjøper du ei litt forutsigbar "pakke". Men ja takk til sunne hunder - helt enig i det! Og nei takk til det verste hysteriet omkring hundeshowene. BIS, BIR og BIM og BIFF og BOFF og BAFF betyr lite dersom eksteriørkravet gjør hunden dysfunksjonell. Se på de nøye selekterte arbeidshundtypene som dannet grunnlaget for rasene. Der ligger det kanskje mange svar. Samtidig dømmes også mange raser på en meget fornuftig måte, hvor man setter de riktige kravene til funksjonalitet. Så jeg sliter litt med å forstå logikken."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...