Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens verste venn

Guest vivere

Av Guest vivere,
i Dyresaker i media

 Share

Recommended Posts

Guest Bølla

Guest Bølla

Skrevet
Skrevet

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Poenget er vel at hver eneste gang noen rører ved det som er kritisk ved hundeavl så bruker NKK muligheten til å hevde at problemet ligger i å kjøpe uregistrerte hunder og ikke minst blandingshunder.

Raseavl er basert på utvalg. Atferd er også et viktig kriterium i utvalget. Det er slik vi skaper forutsigbare egenskaper hos en hund, slik at kjøperen vet hva den kjøper, og kan både velge en rase som passer dens liv, og gi hunden et best mulig liv de 10-15 årene den lever. Altså skaper oppdretteren sammen med en valpekjøper en hund som har de beste forutsetningene til å være rustet til å leve i dagens samfunn – en robust hund.

Atferd er kombinasjon av flere ting, ikke bare genetikk. Det krever kunnskap; både hos oppdretter til å velge de best egnede avlsdyr, og sosialisere valper fram til de kommer til kjøperen, men så ligger det en stor jobb hos hundeeieren også. Hunden skal oppdras, trenes, sosialiseres, fôres, aktiviseres, og dens naturlige behov skal ivaretas. Dagens samfunn stiller meget høye krav til hunden og dens atferd.

Adferd er også egenskaper, og det er i høyeste grad arvelig. Den første kronikkforfatteren har skrevet en lettfattelig kronikk uten for mye informasjon verken den ene eller den andre veien, den kan også få kritikk fra meg for å være for snever, men svaret fra NKK er som det alltid er; kjøp en registrert valp og du vet hva du får.

Slik er dessverre ikke sannheten. Avl er såpass mangefasettert og vanskelig, man vet ikke alltid hva man får. Før i tiden brukte man jungelord som "parrer du to bra bikkjer så får du alltid bra valper". Det er ikke alltid sant.

Enkelte oppdrettere bruker svært lang tid på å selektere avlsdyr, og de tester dem langt utover en vanlig MH. Som NKK skriver så krever dagens livsstil svært mye av hunder, i mine øyne krever mange ofte for mye; dyrene skal kunne tilpasse seg oss og ikke omvendt. Det er heller ingen hemmelig at selektering på eksteriørmessige trekk og fortsatt vilje til å parre med høy innavlsprosess fører til mentale utfordringer.

Hvor opplyser NKK om farene ved svært selektiv avl? På oppdretterskolen? På dommerskolen? I valpeheftet man får utdelt?

Jeg er positiv til stambokføring og ansvarlig raseavl (dog på en helt annen måte en det vi ser i enkelte leire i dag), men dette blir å stikke hodet i sanden (nok en gang).

Guest Bølla

Guest Bølla

Skrevet
Skrevet

Artikkelforfatteren møter til debatt i NRK2/Nyhetskanalen imorgen mandag 22. sept ca kl 0700.

Hvem stiller fra NKK?

AlfaMamma Contributor

AlfaMamma

Skrevet
Skrevet

Jo da, men hva skal de si liksom? "Blandingsbikkjer er robuste og raseavl er noe dritt" :P

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Guest Bølla

Guest Bølla

Skrevet
Skrevet

Det de burde innrømme er at deler av raseavlen har gått over styr og frembragt syke og dysfunksjonelle dyr, som f.eks. engelsk bulldog. De burde innrømme at det er utstillinger og rasestandarder som over tid er en hovedårsak til at dette er skjedd. De burde innrømme at enkelte raser er veldig mye forandret på drøye hundre år, og at det ikke er til det bedre helsemessig og funksjonelt sett. Så burde de klart og tydelig ta sitt ansvar for dette. Når de har innrømmet alt dette så kan de gjerne si det de sa i sitt svar til Anne Woldmos artikkel.

Woldmos artikkel sa strengt tatt ingenting om raseavl som frembringer friske og robuste hunder, hun sa bare at både avl og ved kjøp av valp burde fokus være et annet enn i dag: Det burde skifte prioritet fra utseende til sunne/robuste hunder. Så følger det selvfølgelig av dette at det ofte er bedre å blande raser enn å fortsette å avle raserent, og det er klart at det lyder vondt i NKKs altfor tunge hengeører.

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

AlfaMamma Contributor

AlfaMamma

Skrevet
Skrevet

Jeg ser ikke noe problem med hunderaser per se, men i dag selekterer man utelukkende på eksteriør og veldig lite på gemytt og adferd, de to viktigste sidene ved hunder som gjør at vi faktisk elsker å ha dem som kjæledyr.

Det er ikke noe problem å ha norske buhunder, retrievere og jakthunder slik vi kjenner dem i dag bruksmessig, men det er et problem når selekteringen blir så enorm - det veldig få vil diskutere er at dette også påvirker gemytt og adferd. Det vil veldig lite trolig bli et tema i en debatt, men det er da lov å håpe.

Ja, i mange tilfeller er det greit å avle raserent, men særlig i fåtallige raser eller raser med høy innavlsgrad vil det være fordeler med å krysse med nærstående raser. Så kan man sikkert argumentere med å importere osv. og selvfølgelig kan man det om man mener at raserenhet i seg selv er et poeng. Jeg mener det er mye fornuft i å tenke hundetyper og bruksområder i stedet for raser, slik de gjorde i "gamle dager" før kennelklubbene oppsto og forkludret det hele. Det viktigste er uansett å legge vekt på helse og gemytt først. Bruksavlen kan forøvrig være like ekstrem som utseendeavlen, og det går også utover hundenes velferd dessverre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Thedog
      Passering av andre hunder

      Av Thedog · Skrevet

      Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Oslo Hundetrener
      Godbiter til valp og trening

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Oslo Hundetrener
      Hvilket navn er finest?

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Oslo Hundetrener
      Hundespråk

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Oslo Hundetrener
      Kjefting på andre hunder

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...