Gå til innhold
Hundesonen.no

Tom tispe på ultralyd


J87
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har ei tispe som ble parret på siste løpetid. Hun blør ekstremt lite under løpetiden og er veldig på å vaske seg. Hun hovnet opp bak og det regnet jeg som dag 1. På dag 3 såg jeg første antydning til litt blod. Hun gikk sammen med hannen hjemme hos oss fra dag 2, da jeg var litt usikker pga den ørlille mengden blod. (Selvsagt adskilt når vi ikke var til stede!). Hannen var ikke interessert, og ikke tispa noe særlig heller, før dag 12 - 13 - 14 (eventuelt fra første blødning oppdaget; 10 - 11 - 12). Vellykkede parringer med 10-15 minutters heng på de aktuelle dagene. Dag 15 var verken hanne eller tispe interessert lenger og hannen fikk reise hjem igjen.

Symptomer etter paring ble som følger:

* 8 dager etter første heng, var det en bitteliten luktfri lysegrønn "prikk" baki vulva

* Hun er egentlig veldig småspist, men nå spiser hun opp alt tørrforet sitt

* Hun ble veldig trøtt, ville bare sove hele dagen

* Fryktelig klengete og kosete

* Fremdeles hoven i vulva etter løpetid. Ikke like hoven som ved løpetid, men likevel merkbart større enn vanlig. "Tappen" synes bakfra selv om hun er langhåret og har pels "over hele".

* På dag 20 (evnt.18) kastet hun opp hele frokosten + litt til

* Har vert litt kvalm, merker at hun ligger og "svelger" til tider

* Mindre leken

*På dag 16 slimet hun litt gult/gjennomsiktig

* I dag på dag 27 slimet hun litt mer blankt/gul-ish

Så kom dag 26 etter første parring(eventuelt dag 24 etter siste), og det var duket for ultralyd. Dyrlegen er dyktig, og sjekket tispa veldig nøye. Tok seg god tid.. Men fant ingen verdens ting :-( Ingenting...!!! Jeg er superskuffet... Han kommenterte at livmoren var litt forstørret helt bak, men at han kunne ikke finne noenting. Han konkluderte med at hun var tom, da han heller ikke kunne finne disse "druene" da han kjente på magen hennes, og den var myk og fin.

Jeg var slått fra meg alt håp, da jeg kom i snakk med en erfaren oppdretter som mente at hvis tispa var tatt seg på siste parring så var jeg aaaaltfor tidlig ute med både å kjenne på tispa og på ultralyd. For hvis hun ikke hadde eggløsning før mellom 2 og 4 dager etter siste parring så var hun faktisk ikke lenger på vei enn en plass mellom 20 og 22. Siden jeg har en tispe av liten rase, og det er første kullet så kunne det være at det ikke var så altfor mange valper, som gjorde det enda vanskeligere så tidlig.

Så daaa steg håpet mitt litt igjen!! Så jeg får bare se det an fremover... Er det noen andre som har vert borti dette, der veterinær var helt sikker, men tok feil...????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok UL omtrent slik som du en dag, rundt dag 23-24. Veterinæren så ingenting, men syntes selv det var tidlig, så anbefalte meg å komme tilbake etter en uke. Som sagt så gjort, og ved ny UL så vi 4 små blærer.
En måneds tid senere ble 5 fine valper født :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har opplevd å ha tispe med så å si alle tegnene nevnt over, tatt ultralyd på dag 29 etter første parring, fått negativ ultralyd og ganske riktig ikke fått valper heller. Noen tisper blir veldig innbilte etter parring, dessverre. Jeg var så skråsikker på at tispa var drektig ved et tilfelle, at vi tok blodprøve i tillegg, i håp om at fostrene bare var få og vanskelig å finne.

Bare for å være den dumme festbæsjen her... :(

Det er også soniser som har tatt ultralyd etter 3 uker og fått konstatert drektighet. Så det er ingen fasit på om tidlig UL er forhastet eller kan være misledende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hørt om at en tar UL så tidlig? Jeg hadde også ei tispe som ved uke 4 framsto så drektig (alle de tegna du forteller om) at jeg ikke følte jeg trengte å ta UL, men etter uke 5 stoppa det hele opp, og hun viste seg å bare være innbilt drektig.

Jeg synes du skal ta en ny UL når hun skal være 5 uker på vei, jeg. Er hun drektig da ser dere det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar dere, jeg er vel egentlig innstilt på at det ikke er valper, men håper i det lengste. Hun var innbilt forrige løpetid (ikke parret på den løpetiden) men da hadde hun ingen tegn som nå. Da var hun litt hoven bak, det var eneste vi såg. Og så fikk hun plutselig litt mage og patter med litt melk i ca "to uker før termin" (i forhold til når løpetiden hadde vert). Det gikk kjapt over av seg selv, heldigvis. Mulig jeg må sjekke henne igjen ja.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar dere, jeg er vel egentlig innstilt på at det ikke er valper, men håper i det lengste. Hun var innbilt forrige løpetid (ikke parret på den løpetiden) men da hadde hun ingen tegn som nå. Da var hun litt hoven bak, det var eneste vi såg. Og så fikk hun plutselig litt mage og patter med litt melk i ca "to uker før termin" (i forhold til når løpetiden hadde vert). Det gikk kjapt over av seg selv, heldigvis. Mulig jeg må sjekke henne igjen ja.. :)

Tisper har alltid innbilt etter løpetid, det er en del av den hormonelle syklusen - forskjellen er hvor mye vi kan se av det, og om visse deler av det innbilte forsterkes.

Flere jeg har snakket med, mener at deres tisper får sterkere innbilt drektighet etter parring, fordi tispa jo vet at hun er parret og derfor mentalt forbereder seg sterkere på å få valper enn om løpetiden går uten forsøk på befruktning. Det er også de som mener å se forskjell på inseminert tispe og parret tispe på dette punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist gang jeg gjorde en kombinasjon, var jeg skråsikker på at tispa hadde tatt seg. Tre perfekte parringer og alle riktige tegn i ettertid. UL viste tomt, relaxintest viste negativt. Allikevel fikk man hele tiden håp ved å google suksesshistorier tross negativt resultat. Terminkvelden gikk tispa i valpekassa og gravde seg et rede. Det ble ingen valper, men man går gjerne helt til det siste med et håp om et lite kull og valper som har gjemt seg bak ribbein osv. Jeg håper du er en av de heldige, men det er ikke til å stikke under en stol at de fleste tisper som er tomme på UL er også tomme i virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker Relaxintest på ca. 28. dag. Den lyger ikke :-)

Studier viser at Relaxintest tatt før dag 30 har en ganske stor feilmargin på falsk negativ. Viser den positiv, er det derimot ikke noe å lure på (dog vil den vise positiv ved resorpsjon)

EVALUATION OF A TEST FOR PLASMA RELAXIN IN PREGNANT AND NON-PREGNANT BITCHES. C. Handelman, C.E. Nichols (Antech Diagnostics, Farmingdale, NY), M. Imran (Antech Diagnostics, Irvine, CA), M. Ullmann (Guide Dog Foundation for the Blind Inc., Smithtown, NY), D. Holle, C. Sarna, and M. Stankovics (Seeing Eye Inc., Morristown, NJ)

Relaxin has been identified as a marker of canine pregnancy, however, until recently there has been no commercially available test for this hormone. A newly marketed assay for relaxin (ReproCHEK™, Synbiotics Corporation) is available and was assessed in this study to determine its sensitivity and specificity.

Forty pregnant bitches and 26 non-pregnant bitches with known breeding dates were evaluated. All dogs had relaxin assays performed at least once between days 23 and 63 after first breeding. Additionally, 13 bitches had baseline samples run prior to breeding. Ten of these 13 dogs were followed after breeding and were included in either the pregnant or non-pregnant group. Establishment of pregnant vs. non-pregnant grouping was based on outcome of breeding. Bitches were determined to be non-pregnant no sooner than 70 days after breeding. Age range for all bitches was 9 months to 7 years. Weights ranged from 5 pounds to 175 pounds. Litter sizes ranged from 1-12 puppies.

All samples from bitches who did not deliver pups and those taken prior to breeding (39/39) were negative (specificity 100%). Of 40 pregnant bitches, 28 were detected by a positive relaxin assay for a sensitivity of 70%. Litter sizes for the false negative samples (median 4 puppies) were smaller than those with positive relaxin results (median 7 puppies).

Although this assay is marketed for detection of pregnancy as early as 21 days post breeding, our recommendation is to delay testing until at least 30 days after breeding. In our study group, this would increase the sensitivity of the assay to 75%. Additionally, we note that small litter size may predispose to false negative results.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...